Innvandring

Klagde på boligstandard – Flyktningtjenesten kaster dem ut

Seks unge menn, flyktninger fra Syria,. De har midlertidig opphold i Modum kommune, og de ser ut til å ha feilberegnet seg en smule. Først nektet de å ta til takke med hybler, de vil ha hus, for så i tillegg å klage på både leiepris og standard på hyblene. Nå har Flyktningtjenesten i kommunen satt foten ned - signer leiekontrakt eller pakk sakene deres og flytt ut. Flyktningtjenesten vil ikke vike en tomme, mens de syriske mennene sier de kan ende opp på gata.

Bygdeposten (bak betalingsmur) fortalte for noen dager siden om de seks syriske flyktningene som nekter å underskrive husleiekontrakt for å bo på hybel på Sevalstunet i Geithus. Hyblene de skal kunne disponere ligger fra 4.800 til 5.300 kroner i måneden og er fra 10 til 20 kvadratmeter. Men dette er ikke godt nok for de unge mennene.

– Det er urettferdig når andre får hus eller leiligheter. Vi bor fortsatt på et mottak, og vil komme videre i livet. Få en ny start så fort som mulig, sier Abdulhadi Alkhalaf (31).

Alkhalaf skal ifølge Bygdeposten være advokat og den eneste av dem som snakker engelsk.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Ressursterke – og kravstore

Hyblene de seks flyktningene kan disponere, ligger i to etasjer på Sevalstunet. Det innebærer at denne fløyen ligger vegg i vegg i med asylmottaket for mindreårige gutter. De,unge mennene opplever seg urettferdig behandlet.

Samtlige kom til Norge i 2015 og fem av de seks er enslige, mens en av dem har familie. Hans kone og datteren har også dratt fra Syria og oppholder seg nå i Moldova. Den yngste av dem er 20 år, men samtlige fremstår som ressurssterke. Vi snakker om en gullsmed, en frisør, en jobbet ved en fabrikk som lagde klær, en student ved petroleumsinstituttet, en studerte kjemi ved universitetet i Homs, samt advokaten.

– Mottak er mottak, house er house. Vi vil ikke framstå som misfornøyde og kravstore, men vi er veldig utålmodige på å komme videre, forklarer de.

Det kan være at de ikke ønsker å fremstå som kravstore, men det er akkurat det de gjør. Da spørs det om det lønner seg å skylde på kommunen.

Tvunget i kne av kommunen

De syriske flyktningene sier til Bygdeposten at «de føler seg tvunget i kne av kommunen som ikke kan skaffe dem noe bedre». Her er visstnok problemet at hvis de ikke godtar botilbudet, som de sier er en kontrakt på to år, kan de bli fratatt introduksjonsstøtten på litt over 12.000 kroner i måneden. Kommunen vil heller ikke bidra til å stille depositum eller skaffe oss møbler. «Kommunen tvinger oss inn et sted vi ikke ønsker å være, fortsetter syrerne.»

Dette er toner fra flyktninger som neppe faller i god jord hos alle. Modum kommune, som de fleste kommuner i Norge, har nok andre hjelpetrengende som gladelig hadde tatt til takke med tak over hodet og 12.000 i måneden, og som neppe hadde forventet at kommunen møblerte for dem.

Som Bygdeposten legger til: «Med til historien hører også at husleiekontrakten kan sies opp med tre måneders varsel.» For det er slik regelverket er i Norge, en måneds oppsigelse på hybel og inntil tre måneder for leilighet.

Statusfall

Virksomhetsleder Sissel Thorsrud i Flyktningtjenesten i Modum sier at de ikke kan annet enn å tilby det de har tilgang på. Hun viser til at enslige flyktninger får 12.600 kroner i måneden fra kommunen, som går til å dekke hus, hjem, mat og klær. I leieforholdet på Sevalstunet er både varmt vann, strøm, oppvarming, et fullt utstyrt kjøkken, samt tilgang til vaskemaskin inkludert, forteller Thorsrud til Bygdeposten.

I tillegg ligger alle boligene som benyttes til flyktninger i Modum kommune langs busslinjen. Videre skal alle som bosettes i kommunen delta i introduksjonsprogrammet, og vil motta en egen introduksjonsstønad. Den utgjør to ganger grunnbeløpet i Folketrygden som per 2016 utgjorde 180.136 kroner året, eller 15.011 kroner per måned for alle over 25 år. Personer under 25 år mottok 120.090 kroner per år, eller 10.007 kroner per måned, minus skatt. Ifølge SSB deltok på landsbasis 17 900 personer i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere i løpet av 2015. Det var 22 prosent flere enn året før, der økningen hovedsak ble tilskrevet flere deltakere fra Syria og Eritrea.

Flyktningtjenesten i Modum forteller at de er vant til at det klages, men det er mer uvant at noen takker nei til et botilbud. Samtidig peker de på at mange flyktninger fra Syria opplever et stort statusfall når de kommer til Norge.

Et slikt statusfall er forståelig, men de samme bør likevel forklares at status i Norge må de opparbeide seg selv og ikke forvente at alle de andre skal betale for.

Fra kommunen til NAV

Utfordringen for de seks syriske unge mennene er at hvis de nekter å ta imot botilbudet kan de ende opp som bostedsløse og miste den økonomiske støtten fra kommuen. Da er veien kort til NAV.

Men NAV-sjef i Modum, Hilde Lysgård Knutsen, forteller til Bygdeposten at de ikke har noen nødboliger stående på vent.

– Vi har noen få boliger knyttet til sosialtjenesten, men da må du ha bodd i Modum i to år for å ha krav på det. De er for øvrig fullbooket, forteller Lysgård Knutsen.

Dessuten kan ikke NAV bidra til økt boligstandard, da disse unge mennene allerede har et botilbud. Hun viser til at regelverket tilsier «å skaffe tak over hodet, og det innebærer en rimelig og nøktern standard.» Hotell er således uaktuelt, men hun avviser ikke at campinghytte kan være en mulig løsning om sommeren.

Flyktningtjenesten svarer på tiltale

Faksimile fra Bygdeposten

De seks unge mennene har åpenbart forregnet seg litt. Nå forlanger nemlig Flyktningtjenesten at de signerer leiekontrakten eller pakker sine saker og flytter ut, melder Bygdeposten (bak betalingsmur).

Det fremkommer også at i et brev til Flyktningtjenesten har de syriske mennene kommet opp med flere forhold de ikke er tilfreds med. Blant annet mener de at leieprisen er svært høy. Deres talsmann, advokaten Alkhalaf, sier til Bygdeposten at botilbudet etter hans tolkning ikke er i tråd med de retningslinjer som er gitt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det vises blant annet til manglende oppholdsrom, at kjøkkenet er dimensjonert til tre personer og at de bor på et sted som er definert som flyktningmottak.

Alkhalaf sier de ikke vil gi seg, men vil undersøke nærmere hva som kreves fra IMDi, fordi «det er flere ting som ikke stemmer her.»

På spørsmål fra Bygdeposten om de har funnet noe annet sted å bo, og om de har dere penger til det, svarer Alkhalaf det kan være at de flytter ut allerede i morgen. Men de har verken funnet annet sted å bo eller har penger til å leie til den standard de åpenbart forventer seg. Han regner således med de flytter på gata. Men de vil gjerne bo i Modum, hvilket de også må om de forventer permanent opphold, tak over hodet og penger til livsopphold.

Flyktningtjenesten har svart på brevet. Her skal virksomhetsleder Thorsrud ifølge Bygdeposten poengtere at Flyktningtjenesten «ikke tvinger noen til noe som helst, men at de gjør det de er forpliktet til. Det betyr blant annet å gi et tilbud om husvære.» Videre heter det at de står fritt til å finne annet bosted, så lenge det er i Modum. Det fremkommer også at de vil få hjelp til å skaffe basis møblement i bostedet, men at de selv må spare til depositum. Alternativet er å søke NAV om bistand.

Avslutningsvis understrekes det at Flyktningtjenesten står på sitt vedtak. De må således flytte ut når de ikke ønsker å leie hyblene, og dermed ikke lenger har lovlig opphold på Sevalstunet.

Det kan være at de seks unge mennene lærer mer om Norge av Flyktningtjenesten i Modum sin kontante holdning enn det som eventuelt venter dem på introduksjonskurs.