Innvandring

Stormer spansk enklave: Allahu akbar!

Afrikanere i hundretalls har de siste dagene klart å forsere gjerdene til den spanske enklaven Ceuta i Marokko. På europeisk territorium jubler de stort sett unge mennene og muslimene i beruselse. Man ser bønn i gater etterfulgt av Allahu akbar. Frontex forventer at minst like mange vil ta seg til Europa over Middelhavet i år som i fjor. Skal ikke Europa heise flagget? Skal dette bare fortsette? Hvor er smerteterskelen?

På fredag brøt 500 ulovlige migranter seg inn i Ceuta ved å rive ned gjerder. Natt til mandag fortsatte det: Nye 350 menn gjorde det samme, melder NTB.

Bildene levner liten tvi om hvem det er som kommer: De fleste er unge menn fra land sør for Sahara. Sjekk opptaket, og ha med deg politikeres mantra om «integrering»: Vi skal bli så mye bedre på akkurat det. Vi, altså.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Vest-afrikanere

Flere medier melder at de fleste mennene er vest-afrikanere. Andre kommer fra sør for Sahara. Flere ble skadet da de tok seg ulovlig inn i Ceuta.

På opptaket over fra avisen El Faro de Ceuta, forteller en eldre kar om hvor strabasiøs ferden gjennom ørkenen var.

En av de få som ikke er unge, beskriver en tøff ferd gjennom Sahara.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her ser vi hvilken religion de tilhører. De klarer selv å gi oss inntrykk av at det foregår en invasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

-Flere vil komme

Lederen for EUs grensebyrå, Frontex, fortalte nylig at de forventer like mange migranter over havet fra Libya til Europa i 2017 som i 2016. I fjor var det en økning på 17 prosent som tok seg over Middelhavet. I perioden 2014 – 2016 valgte 1,6 millioner denne ruten.

Frontex-lederen Leggari håper at vinden snur:

«I hope 2017 will see the start of a shift, a positive impact of alternative measures… But these are measures that need time,» he said.

Men hvordan kan vinden snu så lenge ikke EU endrer politikken sin? Skal vi bare fortsette og fortsette å ta imot ulovlige migranter, som de fleste vel nå forstår ikke kommer fordi de er personlig, politisk forfulgt – hvilket var utgangspunktet for flyktningpolitikken vår? Dessuten: EU klarer kun å sende få tilbake som har fått avslag. Flere og flere går under jorden. Dette er et innvandringspolitisk konkursbo av verste slag. Og det får enorme ringvirkninger. I Tyskland anslås det nå at 550 000 personer med avslag på asylsøknad lever i «den mørke verdenen».

Igjen: Hvor går smerteterskelen før samfunnene våre i Europa eroderer fra innsiden? Skal vi snart få lukkede mottak som en første start på å beskytte nasjonalstatene, og dernest opprette asylsentre i Afrika, Midtøsten og Asia?

Er vi ikke på overtid?