Mediekritikk

Kreml-narrativet: EU til kamp mot «falske og manipulerende historier»

EUs taskforce til bekjempelse av russisk desinformasjon (East Stratcom) har satt den danske teologen, islamkritikeren og samfunnsdebattanten Iben Thranholm på en liste over personer/nettsteder som sprer "pro-russisk propaganda" i Europa. Thranholm har nemlig spredt det såkalte Kreml-narrativet. Mye tyder i så fall på at hun etterhvert vil få følge av svært store deler av Europas befolkning.

EUs taskforce til bekjempelse av russisk desinformasjon (East Stratcom) har satt den danske teologen, islamkritikeren og samfunnsdebattanten Iben Thranholm på en liste over personer/nettsteder som sprer «pro-russisk» propaganda i Europa, melder Jyllands-Posten. Thranholm anklages for å ha spredt det såkalte Kreml-narrativet. Hva det er for en størrelse kommer jeg tilbake til.

Under spørretimen i det danske Folketinget svarte utenriksminister Anders Samuelsen – fra partiet Liberal Alliance – at East Stratcoms listeoppføring er helt i sin orden:

»Såfremt spørgeren henviser til det indlæg fra debattøren Iben Thranholm, der blev publiceret af Russia Insider i oktober 2015, er jeg enig i taskforcens vurdering af, at det udgør et typisk eksempel på Kremls narrativ om Vestens moralske kollaps,« sagde han og refererede dermed East Stratcoms begrundelse for at stemple det omtalte indlæg som pro-russisk.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

East stratcom utgir to ukentlige nyhetsbrev med en oversikt over tendenser og siste nytt i «propagandakrigen», og delen som går navnet «Disinformation Review» samler inn eksempler på pro-russisk desinformasjon i nyhetsartikler eller kommentarer fra hele Europa, og kommenterer eller tilbakeviser disse. Innsamlingen foretas av et nettverk av nærmere 500 personer i over 30 land, og omfatter «eksperter, embedsmenn, tenketanker, journalister og NGO`er». Deretter bestemmer taskforcens ansatte eksperter hvilke eksempler som skal med på ukens liste.

Over til den angivelig pro-russiske propagandisten Iben Thranholm og «Kreml-narrativet».

Thranholm er teolog, sterkt islamkritisk og en aktiv samfunnsdebattant. I det aktuelle innlegget anklager hun EU for å svikte kristendommen ved å gi asyl til muslimske asylinnvandrere. Hun går særlig hardt ut mot migrantkaoset i 2015, da både Tyskland og Sverige de facto satt vedtatte lover og regler til side og åpnet grensene. Hun påpeker også det himmelropende hykleriet i at politiske ledere i EU-land gikk offentlig ut med appeller om kristen nestekjærlighet og den kristne fortellingen om Den barmhjertige samaritan, ikke sjelden krydret med selveste Jesus` ord – i et EU hvis påstått religionsnøytrale parlament ikke engang ville nevne kontinentets kristne røtter i Lisboa-traktaten (EUs forfatning). Heller ikke får de seg til å fordømme forfølgelsen, folkemordet og -fordrivelsene av kristne som nå pågår for fullt i det islamske Midtøsten og Nordafrika, og som ifølge rapporter fra flere land er i ferd med forplante seg på europeiske asylmottak.

Spørsmålet er vel helst om det i det hele tatt er noen som ikke tilbringer hverdagen sin på EU og nasjonale parlaments bonede gulver som ikke ser det gufne hykleriet?

Lately, the German media reported how Christians are spat on, verbally abused, accused of being infidels, beaten and Christian women are raped in German refugee centres. They are terrorized and threatened with death. Among the asylum seekers are islamists, who try to enforce sharia law on the other refugees. Chairman of the German Police Union Rainer Wendt states for the newspaper Passauer Neue Presse, “Especially Christians need protection at the centres because they are the victims of gross harassment.”

Europe consistently chooses to ignore the ferociously aggressive incidents involving refugees, and absolutely refuses to acknowledge the religious issues. Is radical islam really a peaceful religion, as many European politicians claim? Will it be possible to integrate a highly self-conscious all-encompassing religious system like islam in a Europe where the Christian identity is anaemic bordering on lethargic? All the Middle East countries that have undergone Western-imposed regime change to introduce the West’s particular brand of “democracy” are now bastions of radical Islamism. Would it even be possible to guarantee that this will not happen in Europe?

Thranholm har også en underlig passasje om at Syrias president Assad er valgt av 88 prosent av en «demokratisk majoritet» og det ligger i kortene at hun ser det hele som en slags styrt utvikling, der vi andre – som er like kritiske – ser det som en blanding av politisk inkompetanse, foreldede konvensjoner og manglende evne eller vilje til oppgi idealer eller en ideologi tiden og utviklingen for lengst har løpt fra. Men hun nevner hverken Russland, Moskva eller Vladimir Putin. Ikke så rart, kanskje, ettersom teksten handler om EU og den øvrige politiske ledelsen i Europa og deres elendige håndtering av den daværende og nåværende migrantkrisen.

Men så er det det, da: artikkelen ble først publisert på den statlige russiske TV-kanalen RT’s (tidligere Russia Today) nettside, og ble senere gjenpublisert av det alternative nyhetsmediet Russia Insider. I tillegg har hun vært radiovert for programmet «Fra Russland med kjærlighet» på den danske kanalen Radio24Syv.

Artikkelen er en ren meningsytring fra Thranholms side, men denne hennes mening er altså vurdert av EU som Kremls narrativ og det er visst nok til å bli oppført på EUs offisielle lister over pro-russisk propaganda. Hun ble ikke varslet om at hun faktisk hadde havnet på en slik liste.

Hvis dette er East Stratcoms retningslinjer, vil hun etterhvert få følge av svært mange.

Og vi skal ikke regne med noen hjelp fra våre hjemlige politikere, for selv en liberal utenriksminister mener at det er fullstendig rimelig at en medstatsborger havner på EUs lister.

I dag er hun [Iben Thranholm] rystet over sagen. Dels over at hendes indlæg er havnet på »propagandalisten« uden at hun havde fået noget at vide om det. Og dels over, at den danske regering deler East Stratcoms vurdering af, at indlægget er pro-russisk.

»Det er et wake up-call til alle debattører og folk, der gerne vil bevare friheden til at kunne skrive, hvad de vil, om at vi er på vej et farligt sted hen,« siger hun til Jyllands-Posten.

Hun ser East Stratcoms digitale propagandaarkiv som et udtryk for, at EU har adopteret et af Sovjetunionens totalitære træk.

»Det er endnu et skridt hen imod et totalitært demokratisk styre, at folk der ikke er enige i det politiske narrativ eller kritiserer magthaverne bliver opført på lister. Jeg synes, at det er meget uhyggeligt, men jeg er desværre ikke overrasket,« siger hun og sammenligner med Stasi’s eller KGB’s metoder.

Den teologiuddannede debattør og islamkritiker har tidligere skrevet klummer for Kristeligt Dagblad og været vært for Radio24syv-programmet »Fra Rusland med kærlighed«, der ifølge undertitlen havde til formål at give et »positivt kig på Putins Rusland«.

Hun fortæller, at hun først fandt ud af, at hun stod opført hos East Stratcom, da hun blev gjort opmærksom på det af Marie Krarup.

»Denne hemmelige taskforce mener, at mine konklusioner og holdninger er det typiske Kreml-narrativ og indikerer dermed, at jer skulle være betalt af Rusland. Det er jeg selvfølgelig ikke,« siger Iben Thranholm, som længe har interesseret sig for Rusland og russiske forhold.

Hun forklarer at hun har et positivt syn på Russland som hun oppfatter som gjenkristnet etter Sovjetunionens fall, mens hun motsatt mener at Europa beveger seg bort fra kristendommen. Et ikke uvanlig eller særlig kontroversielt synspunkt for en personlig kristen europeer, skulle man tro. Men med EUs taskforce luskende i kulissene får tydeligvis tro om igjen.

I følge Jyllands-Posten skal det være NGO`en «Promote Ukraine» som har utpekt Thranholms artikkel som Kreml-støttende.

Regjeringen i demokratiet Danmark – med grunnlovsfestet ytringsfrihet – synes derimot at East Stratcom utfører et «viktig og verdifullt» arbeid, som blant annet har bidratt til å skape mer fokus på Kremls forsøk på å påvirke interne forhold i Europa». Den russiske desinformasjonen har nemlig som formål å «skape splid i det europeiske og transatlantiske samarbeidet og skade demokratiet».

Og det verste av alt, selvfølgelig: skade tilliten til mediene.

Mindre politiserte observatører ville nok kanskje sagt at den tilliten har EUs ledelse, nasjonale politikere og mediene skadet helt på egenhånd. Men nei, det er som vanlig dissidentene og kritikerne av det bestående det er noe galt med. Nå er de ikke bare insulære rasister, islamofober, fremmedfryktere, hatere, idioter som ikke skjønner sitt eget beste (og heller ikke EUs strålende virke) og falske nyhets-produsenter. De er også russiske propagandister.

Så vær enig med det europeiske etablissementet, ellers…

Bekymringen om eget tillitsfall kan imidlertid forklare de samme medienes bemerkelsesverdige taushet nå og da EU-kommisjonen på vårparten 2016 inngikk en avtale med Facebook, Twitter, Google og Microsoft om fjerning av «ulovlig hatefull tale på internett». Pressemeldingen som redegjorde for avtalen er urovekkende lesning. Det står riktignok at man er ute etter ulovlig hatefull tale, men det fremstår ikke som troverdig. Avtalen skal etter sigende gjøre det enklere å bekjempe terrorgruppers bruk av sosiale medier for å radikalisere unge muslimer, men de innledende avsnittene nevner veldig lite om dette, men desto mer om rasisme og fremmedhat. Terroristers bruk fremstår dermed mer som et påskudd.

Ytringer som oppfordrer til vold er nemlig allerede kriminalisert, mens EUs regelverk for hatefull tale er notorisk vagt og kan tolkes i alle mulige retninger. Særlig én: for man har selvfølgelig funnet at hatefull tale på nett gjør livet spesielt vanskelig for innvandringsliberale og såkalte antirasister. De forskjellige virksomhetene skal da også bistås av nasjonale «sivile samfunnsorganisasjoner» og «betrodde innberettere» for å kunne avgjøre hvilket innhold som skal fjernes og hvem som skal utstenges. Samtidig skal IT-selskapene øke kontakten med NGO-ene for «å hjelpe dem med å gjennomføre effektive kampanjer» som kan danne en «motvekt til hatefulle ytringer og fordommer». Men hvem og hva er de aktuelle NGO-ene og innberetterne? Hvilket ståsted har de fra før? De vil få stor makt over befolkningens ytringer på og bruk av sosiale medier. EU-kommisjonens pressemelding etterlot ingen tvil om at EUs fokus er den europeiske innvandringsdebatten. Og det er ikke til å komme fra at de fleste NGO-er er på innvandrings- og integreringsfeltet er ditto liberale. Dette understrekes for øvrig også av Sylo Taraku i boken Innvandringsrealisme.

Dansk Folkepartis Marie Krarup, som stilte spørsmål om saken til Samuelsen, mener at Danmark bør kreve EU-taskforcen lagt ned eller som et minimum unnlate å bidra til dens virksomhet. Det oppgis i Jyllands-Postens artikkel at landet bidrar til East Stratcom med en medarbeider, men det skrives ikke noe om hvem eller hva denne personen er. Krarup mener at EU i særlig grad retter fokuset mot nettopp EU- og islamkritikere.

»Man driver en heksejagt på bestemte holdninger og personer. Man øger den social kontrol i debatten og gør det vanskeligere at få ørenlyd, medmindre man er enig med de herskende holdninger på bjerget,« sagde hun og beskrev East Stratcom som en »sofistikeret form for censur.«

Samuelsen konstaterede, at regeringen og DF ser vidt forskelligt på taskforcen. Ifølge ministeren er vigtigt at imødegå falske og manipulerende historier.

»Jeg er helt uenig i, at det er en indskrænkning af ytringsfriheden, at man lægger fakta på bordet og forsøger at få nuancer ind i debatten,« sagde han.

Nei, da så. Ikke noen mccarthyisme-lignende virksomhet å se her, så bare gå videre!

Det er da heller ingen grunn til å henge med hodet, folkens: Vi treffes nok før eller siden på samme liste. Og da kan vi dra igang allsang av Jo, mere vi er sammen! Det blir jo hyggelig det?