Lov og rett (nyhetssøk)

– Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tar makten fra de folkevalgte

Flere danske juseksperter ber Danmark bruke sitt kommende formannskap i Europarådet til å ta et oppgjør med Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) stadige utvidelse av egen maktsfære ved hjelp av såkalt dynamiske tolkninger av menneskerettighetene. De mener EMD underminerer demokratiet og blander seg for mye inn i nasjonal politikk - særlig når det gjelder innvandringspolitikken.

Jusprofessorene Gorm Toftegaard Nielsen og Mads Bryde Andersen og lektor i folkerett ved Københavns Universitet Anders Henriksen oppfordrer den danske regjeringen til å bruke sitt kommende formannskap i Europarådet til å ta et oppgjør med aktivismen ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), melder Jyllands-Posten.

De tre mener at domstolens 47 dommere i løpet av årene har tiltatt seg så mye makt fra nasjonale parlamenter at de rett og slett underminerer demokratiet, går direkte mot statenes ønsker og skaper folkelig motstand.

– Domstolen tar makten fra parlamentene fordi den etter min mening misforstår sin oppgave, sier professor i strafferett ved Aarhus Universitet Gorm Toftegaard Nielsen, og påpeker at domstolen blander seg for mye og går for langt i sin fortolkning av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

EMK har i årevis har vært gjenstand for såkalt dynamisk tolkning – i den grad at det nærmest har gått inflasjon i dem. Samtidig har EMD utvidet sin maktsfære til at de nå kan bruke sine egne tolkninger av EMK til å gripe direkte inn overfor suverene lands lovgivende forsamling.

Hvilke praktiske konsekvenser det har ble for eksempel britene raskt klar over i 2011, da det stadig mer pressede landet gjorde tapre forsøk på å få masseinnvandringen under kontroll. En gjennomgang foretatt av innenriksdepartementet viste imidlertid at EMK saboterte nær sagt alle aspek­ter av den britiske reg­jerin­gens foreslåtte tiltak, blant annet ble EMK regelmessig brukt for å hin­dre reg­jerin­gen i å deportere utviste innvan­drere eller forhin­dre dem i å ankomme i utgangspunk­tet.

Den danske jusprofessoren Eva Smith advarte allerede i 2001 mot utviklingen og sammenlignet dengangen EMD med et opplyst enevelde:

Den Europæiske Menneskerettighedsdomstols beføjelser kan på mange måder minde om oplyst enevælde. Historien viser imidlertid, at det er farligt, når et organ selv definerer grænserne for dets magtbeføjelser. Og vi har jo set, hvorledes EMD stadig udvider grænserne for, hvad menneskerettighederne kræver. Advokaterne skubber med stor fornøjelse bag på denne udvikling og politikerne er handlingslammede af de frygtindgydende ord: krænkelse af menneskerettighederne.

Flere land har klaget på det de mener er en stadig mer politiserende og aktivistisk tolkning i EMD, hvor 7 av nå 17 overdommere/seniordommere i 2012 var akademikere med liten eller ingen juridisk erfaring. De har makt til å tilsidesette dommer avsagt av høyesterett i de landene som er tilsluttet Den europeiske menneskerettserklæringen (EMK). Domstolen, som ellers har 47 medlemmer, oversitter 800 millioner europeere og har avsagt nærmere 10.000 dommer siden den ble etablert i 1959. Dommerne ved EMD trenger ikke å ha vært dommere i hjemlandet, men blir nominert av Europarådets parlamentariske samling og sitter for ni år. Hvert år får domstolen rundt 50.000 nye saker å behandle.

I 2012 opplyste daværende statsadvokat i Storbritannia Dominic Grieve at britiske dommere er alarmert av måten EMD har utvidet sin maktsfære på, og oppfordret regjeringen til å støtte de mange av landets jurister som er bekymret for utviklingen. I tillegg uttrykte både Tory-politiker David Davis og Labours Jack Straw bekymring over at ikke-valgte dommere i Strasbourg har gått utover grensene for sin autoritet ved å forsøke å overstyre britisk lov og at EMD på egenhånd har tiltatt seg en rolle som Europas høyesterett med stadig videre fullmakter.

Storbritannias representant ved domstolen, Paul Mahoney innrømmet da også at teksten i EMK er så åpen at den gir domstolen betydelige tolkningsmuligheter til å lage ny rett på egenhånd. Fenomenet der en domstol går fra å være en juridisk institusjon til å tilta seg lovgivende makt er kjent som juridisk aktivisme, og innebærer at en gruppe mennesker som ikke står til valg i praksis kan oppheve lover som er utformet av landets folkevalgte og lovgivende forsamling eller skape ny rett over hodet på samme.

I tre erklæringer (Interlaken 2010, Izmir 2011 og Brighton 2012) har Europarådets medlemsstater bedt EMD begrense seg. I erklæringen fra Brighton heter det: domstolen er «ikke en appellrett for innvandring eller domstol i fjerde instans».

Jusprofessor Mads Bryde Andersen mener også at EMD underminerer demokratiet med sin praksis, både når det gjelder miljørett, krigslover og arbeidsrett. På grunn av EMDs juridiske aktivisme har han tidligere foreslått å oppheve loven som inkorporerer EMK i dansk rett.

Som eksempel nevner både Nielsen og Andersen domstolens beskyttelse av kriminelle utlendinger, som det er blitt tilnærmet umulig for de enkelte land å utvise.

– Domstolens beskyttelse av kriminelle utlendinger går stikk imot statenes ønsker og mer eller mindre oppfunnet av domstolen selv, sier Jacob Mchangama, direktør i tenketanken Justitia og utdannet jurist med mastergrad i menneskerettigheter og demokratisering. Han mener at domstolen med sine dynamiske fortolkninger har beveget seg inn på alle mulige områder og dermed forlatt konvensjonens opprinnelige formål, som var å beskytte demokratiet mot totalitære regimer og en gjentagelse av Andre Verdenskrig.

Også lektor i folkerett Anders Henriksen mener at den danske regjeringen bør ta et oppgjør med EMDs praksis i særlig saker om omhandler kriminelle utlendinger, siden dette kan true selve systemets legitimitet. Han mener imidlertid at Danmark samtidig bør arbeide for en større folkelig oppbakning i en tid hvor skepsisen til EU og andre institusjoner øker.

Les mer om EMDs problematiske praksis her og her.