Tyrkias stadig mer autoritære regjering akter å åpne for bortfall av straff dersom dømte overgripere gifter seg med sine mindreårige ofre, melder VG. Forslaget har som forutsetning at selve overgrepet ikke er begått med «makt, trusler eller føringer for samtykke». Den barbariske praksisen er kjent fra andre islamske land som f.eks. Marokko.
Forslaget, som angivelig ikke skal gjelde for voldtektsmenn eller seksualovergripere, har skapt stor strid i Tyrkia og er gjenstand for massiv, internasjonal kritikk.
Forslaget er lagt frem for å håndtere gjennomførte ekteskap etter tradisjonelle eller religiøse regler, men som ikke er lovlig gjennomført – altså ekteskap med mindreårige.
Da forslaget ble lagt frem for parlamentet helt på tampen av samlingen på torsdag, brøt det ut heftige diskusjoner, og det var nære på håndgemeng.
– Dersom en femti eller seksti år gammel mann begår et overgrep mot for eksempel en 11 år gammel jente, og så straffes til å gifte seg med henne når hun blir gammel nok, så er det i praksis jenta som settes i fengsel på livstid, sier parlamentariker Ömer Süha Aldan fra opposisjonspartiet CHP.
Aldan har et poeng. Praksisen er blant annet kjent fra Marokko, og i 2012 reagerte mange med raseri over Amina Filalis selvmord som følge av at hun ble tvangsgiftet med mannen som voldtok henne. 16 år gamle Amina Filali svelget rottegift etter å ha blitt offer for Marokkos straffelovs paragraf 475, som lar en mann som begår overgrep eller voldtekt mot mindreårige slippe straff dersom han går med på å gifte seg med offeret og således opprettholder æren til jentas familie. Filalis far gikk med på ekteskapet, men sier at retten øvet sterkt påtrykk for å få istand ekteskapet til tross for at voldtektsforbryteren opprinnelig nektet, og bare gikk med på det da han ble konfrontert med en voldtektstiltale.
En dommer kan bare anbefale et slikt ekteskap dersom alle involverte parter er enige om det, men ifølge marokkanske aktivister blir de rammede familiene ofte utsatt for press for å unngå skandale.
Marokkos strafferamme for voldtekt er ellers mellom 5 og 10 år i fengsel, men øker til mellom 10 og 20 år dersom offeret er mindreårig. Voldtektsmannen skal ha slått sin nye hustru gjentatte ganger i de fem månedene ekteskapet varte før 16-åringen tok sitt eget liv. Den aktuelle praksisen med å tvangsgifte ofre for voldtekt med forbryteren er utbredt på den marokkanske landsbygda, som har lange tradisjoner for tvangsekteskap generelt.
Kvinneaktivister, unge marokkanere og advokater har i årevis krevd endringer i landets tildels kvinnefiendtlige lovgiving.
Det tyrkiske lovforslaget står for øvrig i grell kontrast til utviklingsland som Gambia og Tanzania, som begge har gått motsatt vei. I Gambia har president Yahya Jammeh, som ikke er direkte kjent for sin kvinne- eller demokrativennlighet, økt ekteskapsalderen for jenter til 18 år. Strafferammen for foreldre som bryter loven er opptil 21 års fengsel, mens det er 20 år for «ektemannen». De som kjenner til forestående vielse av mindreårige jenter uten å gripe inn kan fengsles i ti år; det samme gjelder imamer og andre som tilrettelegger for slike vielser. Tanzania har fulgt opp med en lignende lovgiving og har økt ekteskapsalderen for jenter fra 14 år til 18 år.
Men dette er altså landet Europas politiske ledelse har outsourcet kontinentets asylpolitikk og grensebevoktning til, som generalsektretær i Europa-rådet Thorbjørn Jagland ivrer for å få med i EU og som Nato-sjef Jens Stoltenberg kaller en «nøkkelalliert».
Vi lever i interessante tider.