Innvandring

Den frie bevegelsens velsignelser I

Siden 2009 har antallet siktelser mot utenlandske kriminelle fordoblet seg i Danmark. Stigningen har vært konsekvent, og i 2015 var antallet siktelser rekordhøye 12 566. Det dreier seg primært om østeuropeiske kriminelle, som blir stadig mer organiserte og spesialiserte. Situasjonen er ikke stort bedre i Norge. Men sa noen grensekontroll...?

Utenlandske statsborgere begår stadig mer kriminalitet i Danmark. Siden 2009 har antallet siktelser mot kriminelle fordoblet seg, melder Berlingske. Den årlige stigningen har vært konsekvent, og i 2015 var antallet siktelser rekordhøye 12 566. – De kriminelle blir mer og mer organiserte og spesialiserte, sier den danske rigspolitisjefen Jens Henrik Højbjerg.

I Rigspolitiets analyse fremgår det at det primært dreier seg om kriminelle fra Østeuropa. Rumenere er langt den største enkeltgruppen, men også litauere og polakker gjør seg gjeldende.

Politiet havde arbejdet på sagen i månedsvis, og nu var vurderingen, at man havde optrevlet et kriminelt netværk af de helt store. Så under en omfattende politiaktion i februar 2015 slog 400 betjente til: 62 adresser på Sjælland og på Lolland-Falster blev ransaget. Aktionen viste sig at afsløre danmarkshistoriens største sag om organiseret menneskesmugling.Et kriminelt netværk bestående af primært rumænere havde lokket fattige landsmænd til Danmark. Netværket gav dem en identitet, og efterfølgende blev disse identiteter brugt som rambuk til økonomisk bedrageri for et tocifret millionbeløb.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Hvepsebo-sagen, som den blev døbt, er det måske mest kendte billede på en markant udvikling i det danske kriminalitetsbillede – nemlig at organiserede, udenlandske og omrejsende kriminelle for alvor har holdt deres indtog i Danmark.

Ifølge Højbjerg har kriminaliteten på andre områder stagnert eller falt, men stigningen i antall siktelser mot kriminelle utlendinger bryter med dette bildet. Højbjerg mener den vil fortsette.

– Så lenge det er så store velstandsforskjeller i Europa, vil det være et incitament til å kjøre ut av sitt eget land og begå kriminalitet andre steder. Det kan være mer å hente i de rikere landene, og man må formode at dette ikke bare er et fenomen som vil stoppe av seg selv, sier han til Berlingske.

Og kriminaliteten går som regel utover den alminnelige danske borger: butikktyveri, databedrageri og svindel med betalingskort og innbrudd i privatboliger.

Højbjerg påpeker at kriminaliteten blir stadig mer organisert:

»Det er ikke et entydigt billede, hvor der altid sidder en stor, tyk bagmand og arrangerer det hele i kulissen og bygger et stort imperium op. Nogle gange er det bare entreprenante kriminelle, som finder sammen og tager af sted. Nogle er måske gode til at kortlægge, nogle er gode til at køre bil, og nogle er gode til at få varerne afsat. Vi ser, at de kriminelle specialiserer sig på et område og bliver gode til dette speciale,« siger Jens Henrik Højbjerg.

Faksimile: Berlingske.

Faksimile: Berlingske.

Stigningen i antall siktelser motsvares imidlertid ikke av en stigning i antall siktede. Det skyldes at de kriminelle i gjennomsnitt siktes for flere forhold. Således sto 76 rumenere for hele 5 541 siktelser for bl.a. bedrageri med stjålne bankkort i 2015.

Det viser at det dreier seg om profesjonelle forbrytere som rett og slett har kriminalitet som livsform, mener Højbjerg.

Bekjempelse av såkalt omreisende kriminalitet har i de senere år vært et fokusområde for dansk politi. Rigspolitisjefen frykter for at dette arbeidet blir vanskeligere dersom Danmark ikke får full tilgang til Europol som følge av fjorårets nei i folkeavstemningen om landets rettsforbehold i forhold til EU.

»Det ligger i den omrejsende kriminalitets natur, at der er brug for et grænseoverskridende samarbejde, og der har Europol været særligt velegnet. Så det vil være et stort tab.«

Skulle det lykkes Danmark at få en sær­aftale om Europol, vil det også få konsekvenser, hvis den – som ventet – ikke vil give fuldt og helt medlemskab som i dag.

»Det hele hænger jo sammen. Vi bruger Europol på en måde, hvor vi må sige, at alt, hvad det tilbyder, betyder noget for vores arbejde med kriminalitetsbekæmpelse.«

Som under folkevandringskrisen i 2015, mener de rettroende at grensekontroll ikke vil hjelpe noen verdens ting. Det viste seg som vanlig – i alle fall for Nordeuropas vedkommende, enn så lenge – å være like realitetsforankret som de fleste utsagnene fra den innvandringsliberale fronten, men når det gjelder denne typen kriminalitet har rigspolitisjefen og hans meningsfeller sannsynligvis rett. Det dreier seg jo om EU-borgere som er omfattet av EUs hellige frie bevegelse –  og de ankommer tross alt ikke utkledd som B-gjengen heller. Og da er det jo virkelig ikke noe som helst poeng med grensekontroll, er det vel?

»Dem, vi taler om her, er EU-borgere. Du kan jo ikke se på folk, hvad de er på vej til. Det er jo ikke sådan, at de kommer kørende med sorteper-masker, elefanthuer og brækjern. Så grundlæggende er det ikke med grænsekontrol, at vi kan stoppe dem,« siger rigspolitichefen.

DF: Udrejsekontrol er afgørende

Trods den melding ser Dansk Folkepartis retsordfører, Peter Kofod Poulsen, dog grænsekontrol som en afgørende brik i bekæmpelsen af den omrejsende kriminalitet. Derfor foreslår han at intensivere kontrollen, så man også foretager omfattende grænsekontrol ved udrejse.

»Jeg mener, det gør en kæmpe forskel, at man risikerer at blive nappet ved grænsen,« siger Peter Kofod Poulsen.

Socialdemokratiets retsordfører, Trine Bram­sen, mener ligesom rigspolitichefen ikke, at grænsekontrol vil løse problemet. Hun peger derimod på mere samarbejde med politiet i Rumænien, Litauen og Polen, hvor de omrejsende kriminelle oftest kommer fra.

Justisminister Søren Pind opplyser at den danske regjeringen har satt av økonomiske midler til å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og at man er i samtaler med den rumenske justisministeren Raluca Prunâ for å etablere danske fengselsplasser i utlandet. – Når de kriminelle utlendingene er dømt og utvist av Danmark, skal de ikke fylle opp danske fengsler, skriver Pind i en kommentar.

Ståa på hjemmebane

Situasjonen i Norge er ikke stort bedre. I 2010 hadde norske fengsler Nordens høyeste andel utenlandske kriminelle. Da var nesten en av tre fanger utenlandske statsborgere. Antallet innsatte utenlandske statsborgere nærmest tredoblet seg i perioden 2004-2014.

Samtidig blir hverdagen for fengselsansatte stadig tøffere. Trusler og vold mot ansatte øker kraftig:

Hittil i år, per 7. oktober 2016, er det registrert 736 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i Kriminalomsorgen. Dette er nesten en dobling i forhold til samme periode i fjor, da det ble registrert 414 tilfeller av vold og trusler.

I hele 2015 ble det registrert 801 tilfeller av vold og trusler, noe som var en stor økning i forhold til året før. Økningen ligger altså an til å fortsette i 2016.

En rapport utarbeidet for Utlendingsdirektoratet anslår at mellom 18.000 og 56.000 personer oppholder seg ulovlig i Norge og at de fleste trolig er avviste asylsøkere. Gruppen har ingen rettigheter i Norge og sluses ofte inn i den svarte økonomien av kyniske bakmenn – som primært er albanske, litauiske og polske kriminelle, mafialignende miljøer som har skaffet seg innpass i det norske samfunnet, for deretter å ukonkurrere firmaer som driver lovlig. Også politiet ser varslene. I Kripos` rapport om den organiserte kriminaliteten i Norge i 2015, står det om arbeidskriminalitet:

I enkelte bransjer er det avdekket at store entreprenørselskap, gjerne uvitende, har underentreprenører som benytter seg av ulovlig arbeidskraft. Dette bidrar til å utkonkurrere seriøse aktører og har en konkurransevridende effekt i disfavør av virksomheter med ambisjoner om å drive lovlig.

Særlig utsatt er bransjer som bygg og anlegg, bilpleie og bilvask, og serveringsbransjen. Ifølge Byggenæringens Landsforening er malerbransjen en av bransjene som er i ferd med å ødelegges av svart arbeid.

Og hvis noen nå skulle tro at problemet var nytt, så får de tro om igjen. Problematikken var kjent allerede i 2008, og daværende statssekretær i Støres Parti, Libe Rieber-Mohn, forelo den gangen flere tiltak for å stanse utviklingen – som for eksempel å sende ut avviste asylsøkere og ulovlige innvandrere raskere. Vi vet alle hvordan det gikk.

Den svarte økonomien nøyer seg heller ikke bare med å være svart økonomi, den har ikke sjelden noen fingre i den store velferdskrukken i tillegg. I 2015 slo Eivind Borge i Kripos alarm om utviklingen av den organiserte arbeidskriminaliteten i Norge. Han fortalte om at mafialignende strukturer er i ferd med å ta over deler av norsk næringsliv, at politiet ikke var godt nok rustet til å ta opp kampen.

– Det er viktig å si dette nå, slik at vi kan gjøre noe med dette før det er for seint. Vi ser at de kriminelle nettverkene operer på samme måten som de tradisjonelle mafiaene i andre europeiske land. De bruker alt fra bedrageri, skatte- og trygdemisbruk til mer alvorlig kriminalitet som menneskehandel, omsetning av narkotika, vold og trusler for å få innpass i det norske samfunnet, sa Borge til Dagbladet og la til at en rekke norske bransjer er rammet. Han nevnte disse spesielt: bygg og anlegg-, restaurant-, transport- , dagligvare- og  renholdsbransjen.

Utenlandske bander utgjør en vesentlig og voksende del av trusselen, og Kripos ser at primært albanske, litauisk og polske kriminelle miljøer får innpass i det norske samfunnet.

– En god del av disse miljøene er aktører fra andre land. Disse miljøene har en helt annen terskel når det gjelder bruk av vold og trusler. De tar med seg slike metoder inn i det legale norske arbeidslivet, sier Borge.

Mye tyder følgelig på at tilreisende kriminelle bruker samme metoder på innsiden av murene som de gjør på utsiden.

Det er ikke godt å si hva som kan avhjelpe situasjonen i det fagre, nye EUropa. Men er det noe vi vet at absolutt ikke vil hjelpe, så er det nok grensekontroll. Det skulle jo også tatt seg ut om vi faktisk visste hvem og hva som oppholdt seg når i kongeriket Norge?