Innvandring

Drep debatten med statistikk!

Etter at en naiv (?) politiinspektør trodde han kunne formidle negative erfaringer med innvandrere, har flere kastet seg inn i debatten med brask og bram. Ikke minst skal journalister nå slå i bordet med statistikk - som dessverre ikke alle verken forstår eller evner å tolke. Noen skal ha for forsøket, andre vil bare drepe debatten før den får kommet i gang.

Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Thomas Utne Pettersen, skrev en kronikk der det blir konkludert med at folks fremmedfrykt overfor asylanter og flyktninger er «høyst berettiget». Etter dette har mange prøvd å sette han i «arresten». Tolkningen av Utne Pettersens kronikk vitner om vranglesning, der mye koker ned til begrepsbruk og kategorisering. For oss som har gode kilder i politiet, er det derimot lite nytt i Utne Pettersens opplysninger.

Poenget er bare at det er så få som har hørt slike historier. Det er ikke legitimt å offentliggjøre negative erfaringer med innvandrere, og i alle fall ikke fra profesjonelle aktører, som politiet. Slik skal verden farges rosa.

En tilfeldig uke i tingretten

Nettavisen har fulgt aktivt opp Utne Pettersens påstander. Som de sier «For å undersøke om en tilfeldig del av virkeligheten likner på det Pettersen beskriver, hentet Nettavisen ut tiltalene i straffesakene som begynte i Oslo tingrett i forrige uke.» Det vil si alle tiltaler for Oslo tingrett fra mandag til fredag – og som de minner oss om:

hege_banner_rights_special_778x150

Dette er ikke gyldig som statistikk, men i disse fem dagene var folk med utenlandske navn betydelig overrepresentert.

Avisens uhøytidelige bakgrunnssjekk forteller at av de 35 tiltalte denne uken hadde åtte norske (eller nordiske) navn. 27 av navnene «tyder på at de ikke kommer fra Norge eller Norden». Nettavisen påpeker at mange likevel har norsk bostedsadresse og at de ikke kjenner deres statsborgerskap.

«Navnesjekken» forteller oss etter stor sannsynlighet at i denne uken hadde om lag 80 prosent av de tiltalte annen opprinnelse enn etnisk norsk, hvilket er akkurat det tallet en kilde med lang fartstid i politiet har formidlet til oss når det gjelder innsatte i norske fengsler.

Allerede nå er det lagt ut flere «udetonerte bomber»: Politiinspektør Utne Pettersen har måtte tåle kritikk for bruk og sammenblanding av begrepene asylsøker, flyktning, innvandrer. For jo visst, kan det være slik at innvandrere gjør mye kriminalitet, men husk da å peke på hvem de er! I en slik kontekst trenger ikke øst-europeere noe «vern», men det gjør åpenbart asylsøkere og flyktninger.

En «navnesjekk» er selvsagt heller ingenting verdt for dem som har bestemt seg for at kriminalitetsstatistikken viser god og positiv utvikling. At det også handler om korte tidsserier, kategoriflyttinger, omdefinering av begreper o.l. velger de samme å overse. Så må vi jo vite at det ikke finnes noe slikt som etnisk norsk (hvem er det liksom?). Det samme gjelder nok til dels for «utenlandske navn» – for hva betyr det i vår globaliserte verden?

Når så Nettavisen velger å legge hodet på blokka, presenterer de listen over de tiltalte og hva tiltalen omfatter. Jeg har her etter beste evne organisert disse etter type forbrytelse:

Voldsrelatert:

Ni tiltaler med utenlandsk navn, samt Jan med familievold, til sammen ti tiltaler.

  • Dhafer var tiltalt for grovt overfall med kniv.
  • Hassan var tiltalt for forulemping og for å ha voldt fare for andre.
  • Hamid var tiltalt for grovt overfall.
  • AhmedHamseYoussefog Saim var tiltalt for grov vold.
  • Tomasz var tiltalt for vold mot en vekter.
  • Dogukan var tiltalt for vold mot politibetjent.
  • Jan var tiltalt for familievold.

Falske dokumenter:

Fem tiltaler, samtlige med utenlandsk navn.

  • ImranSamakab og Hussein var tiltalt for å kjøre drosje med falske papirer.
  • Serign var tiltalt for å ha vist falske identifikasjonspapirer til politiet for å fremstå som om han hadde lovlig opphold i landet.
  • Micheal var tiltalt for å ha forfalsket dokument.

Opposisjon mot offentlig tjenestemann:

Tre tiltaler, samtlige med utenlandsk navn.

  • Meron og Modestas fikk forelegg for ikke å høre på politiet.
  • Ayan fikk forelegg for i rus å ha å ropt skjellsord mot forbipasserende og forulempet offentlig tjenestemann.

Narkotikarelatert:

To tiltaler, begge med utenlandsk navn.

  • Rihan har fått forelegg for besittelse av narkotika.
  • Fadil var tiltalt for oppbevaring av narkotika.

Innbrudd/tyveri (samt svindel):

Seks tiltaler, to rumere og fire med nordiske navn.

  • Marian og Bogdan (rumenere) var tiltalt for en lang liste med grove tyverier.
  • Christine var tiltalt for innbrudd i kiosk.
  • Håvard var tiltalt for butikktyverier.
  • Ulf (med svensk etternavn) var tiltalt for innbrudd.
  • Tom var tiltalt for svindel.

Motorvognrelatert, inkludert kjøring i rus:

Syv tiltaler, fire eller fem med utenlandsk navn, to eller tre med nordisk navn (mest usikker på Waldemar her).

  • Shahzad og Rolf var tiltalt for fyllekjøring.
  • Vadimantas og Jacek var tiltalt for kjøring uten førerkort.
  • Arne var tiltalt for å ha kjørt for fort.
  • Sajjad fikk forelegg for å ha ført motorvogn uten å overholde vikeplikt for gående og andre kjøretøy.
  • Waldemar var tiltalt for ført en motorvogn påvirket av alkohol.

Trosset utvisningsvedtak:

En tiltale, (naturlig nok) utenlandsk navn.

  • Nihat var tiltalt for å ha trosset utvisningsvedtak og kom tilbake til Norge.

Falsk voldtektsanmeldelse:

En tiltale, nordisk navn.

  • Linda var tiltalt for falsk voldtektsanmeldelse.

Kategorisering

Kategoriseringen over kan vitne om personer med utenlandsk bakgrunn har større tilbøyelighet for å komme i tiltaleboksen og at det kanskje er noe forskjell på type kriminalitet og gjerningsperson, men det kan også eksemplifisere en annen utfordring, nemlig at det ikke alltid er enkelt å forstå hvilken kriminalitet som ligger bak tiltalen.

Overfor har jeg f.eks. samlet tiltalene som omhandler innbrudd/tyverier, herunder også grove tyverier. Politiet skiller mellom «simple tyverier» og «grove tyverier», som langt på vei består av de samme typene tyverier, men altså med skillet simpelt eller grovt. Den største undergruppen innenfor grove tyverier er «grovt tyveri fra person på offentlig sted» (som sist vi sjekket utgjorde i overkant av 72 prosent av samtlige grove tyverier, gjelder for 2012 og 2013).

Når det gjelder ran/utpressing publiseres dette med seks underkategorier. Det er ran, grovt ran, bank/post/verditransport, drosjeran, ran fra forretning/kiosk og grovt ran fra forretning/kiosk. Den høyeste undergruppen er «ran» (som utgjorde 74 prosent i 2012 og 79 prosent 2013 av samtlige ran/utpressing), deretter følger «grovt ran».

Men hva som skiller «grovt tyveri fra person på offentlig sted» fra «ran» og/eller «grovt ran», er ikke godt å si. For eksempel omtaler politiet selv grovt ran som «grove personran» i sine årsmeldinger.

Det ser således ut til å være en betydelig gråsone mellom kategoriene «ran» og «grove tyverier». Vi tolker det slik at tyverier av for eksempel mobiltelefoner uten vold eller trussel ofte blir kategorisert som grove tyverier (lommetyveri), mens dersom noen blir frastjålet en mobiltelefon og det blir truet med eller utøvd vold blir dette ofte kategorisert som ran.

Men en som kanskje intuitivt forstår kriminalitetsbildet er tidligere politietterforsker Finn Abrahamsen. Han sier til Nettavisen at han ikke er overrasket over det tiltalelisten denne tilfeldige uken kan tyde på.

Berøringsangsten

På begynnelsen av 2000-tallet hadde vi møte med daværende leder Finn Abrahamsen av det som da het voldsavsnittet i Oslopolitiet (politistasjonen på Grønland) knyttet til innvandringsproblematikk, nærmere bestemt kjønnslemlestelse av jenter. Vi jobbet med aktuelle tiltak og var interessert i hvordan politiet tenkte. Men Abrahamsen levnet oss ikke mye håp, tvert om mente han det ville bli særdeles vanskelig å gjøre noe med.

Forklaringen var enkel: politikerne lider av berøringsangst for all kriminalitet som har med innvandrere å gjøre, var hans konklusjon.

Han fortalte blant annet at politiet sent på 1970-tallet avdekket storstilt korrupsjon i innvandrerbutikkene på Grønland, da ved ulovlig import fra ulike land, blant annet fra Sverige.

– I politiet jobber vi mye overtid og da hender det titt og ofte at vi stikker ned på hjørnet og kjøper pizza. For hver femte pizza fulgte det med gratis drikke. De var uten unntak smuglergods.

– Vi ble litt interessert og tok oss noen runder for å sjekke. Problemet var allerede da omfattende, men ikke verre at vi kunne ha stoppet det. Men nei, det fikk vi ikke.

Det oppsiktsvekkende var at “noen” satte foten ned. Hvem disse “noen” var fortalte Abrahamsen, men med beskjed om at vi ikke formidlet det videre. Det løftet velger vi fortsatt å holde, men man trenger ikke være særlig oppvakt for å skjønne at det enten handler om politiets øverste ledelse eller Justisdepartementet. Begrunnelsen for ikke å gå videre med disse sakene var at det kunne bli oppfattet som rasistisk.

– Angsten for at myndighetene skulle bli oppfattet som rasistisk overgikk alt. De som bedrev salg av smuglervarer skjønte allerede da at de var tilnærmet fredet. De hadde ingen skrupler med å dele ut smuglergods selv til uniformert politi.

Hva lærer man av slik atferd fra politiets side? Og hva lærer man av at når f.eks. politiet ytrer seg offentlig om negative erfaringer så behandles en mer som en forræder enn en varsler?

Kriminalitetsstatistikk

Nettavisen har ikke bare tatt en tilfeldig uke i tingretten, men også sett nærmere på SSB-tall og politiets strafferegister.

Og da begynner lett begrepsforvirringen igjen.

SSB-statistikk for 2014 viser at utenlandske statsborgere utgjorde 57 prosent av alle i varetekt og 23 prosent av alle som sonet en fengselsdom.

Dette gjelder altså utenlandske statsborgere, og forteller således lite om innvandrere (i betydning 1.generasjon) eller etterkommere av disse. Vi aner heller ikke noe om de utenlandske statsborgerne sin (eventuelle) oppholdstillatelse i Norge.

Så kommer vi til straffereaksjoner.

SSBs statistikk over straffereaksjoner i 2014 viser at 27.900 personer ble straffet for forbrytelser.

23,5 prosent av de som ble straffet for forbrytelser hadde utenlandsk statsborgerskap. Denne statistikken skiller ikke mellom norsk og annen kulturell bakgrunn, men mellom de som har norsk og ikke-norsk statsborgerskap.

Av de totalt 6.580 utenlandske statsborgerne som ble straffet for forbrytelser, kom 4300 fra Europa, 1200 fra Afrika og 860 fra Asia.

Vi vet altså like lite som over, utover at vi nå vet at om lag 1/4 av de som ble straffet i 2014 hadde utenlandsk statsborgerskap. Av disse igjen hadde 31 prosent statsborgerskap fra Afrika og Asia, mens 65 prosent ett eller annet europeisk statsborgerskap. Skal dette fortelle oss noe mer substansielt, som f.eks. over- eller underrepresentasjon, må vi vite hvor mange med de ulike statsborgerskap som er i Norge. Vi må også vite om de straffede hadde gyldig oppholdstillatelse eller ikke, og vi må ha noen antakelser om antallet illegale innvandrere.

Nettavisen tar videre en titt på Kripos sin rapport om voldtektssituasjonen i Norge 2015, som bygger på Strasak (politiets strafferegister).

(…) mens 80 prosent av gjerningspersonene (ikke bare for voldtekt) har norsk statsborgerskap, er bare 64 prosent av dem født i Norge. 36 prosent av gjerningspersonene er altså født utenfor Norge.

Det vi nå vet er at 36 prosent av gjerningspersonene etter all sannsynlighet er innvandrer (1.generasjon), men de øvrige 64 prosent kan være etnisk norsk eller etterkommere av innvandrere. Kripos fastslår videre, som også SSB har gjort, at innvandrere er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Merk så at vi fortsatt snakker innvandrere. Men merk også følgende påpekning:

(…) en betydelig del av innvandreres overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken forsvant da de korrigerte for andre faktorer, særlig kjønn, alder og sysselsetting.

Hva en «betydelig del» er trenger en egen vurdering.

Fra Kripos rapport om voldtekt (2015) omtales altså gjerningsperson også relatert til annen kriminalitet. Da kan vi jo minne om følgende fra Oslopolitiets rapport om voldtekter i 2007, som har et helt annet presisjonsnivå:

Selv om majoriteten av de registrerte gjerningsmennene har norsk statsborgerskap, har en høy andel en annen landbakgrunn enn norsk. Personer med annen landbakgrunn enn norsk blir stadig mer overrepresentert blant gjerningspersonene i de anmeldte voldtektene, sett i forhold til befolkningssammensetningen i Oslo. I 2007 hadde gjerningspersonen i 72,8 % av forholdene en annen bakgrunn enn norsk. Det tilsvarende tallet i 2004 var 63,2 %, mens det i 2001 var 53 %.

Hva har så SSB å fortelle? En SSB-studie av Skardhammer, Thorsen og Henriksen fra 2011 (som så vidt jeg vet er den siste av dette slaget fra SSB) om «Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning» beskriver registrert kriminalitet og straff blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med den øvrige befolkningen. SSB påpeker at det fra tidligere studier er dokumentert at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken, men at det også er velkjent «at innvandrere har en annen sammensetning særlig når det gjelder alder, og for noen land også kjønn. Siden kriminalitet er sterkt knyttet til alder og kjønn er befolkningsstruktur trolig en viktig forklaring: At grupper med en høy andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken sammenlignet med grupper der det er en høy andel eldre kvinner, bør ikke overraske.»

Det kan være at vi ikke skal la oss overraske over dette, men det forklarer ikke hvorfor noen grupper etterkommere følger et negativt mønster. SSB viser til at gruppen er såpass liten (etterkommerne er forholdsvis ung som gruppe), og at tallene dermed blir usikre. Men denne gruppen vokser – og den vokser raskt.

Videre påpeker SSB i rapporten at det er «stor forskjell på innvandrere etter hvilket land de kommer fra både når det gjelder befolkningsstruktur og integrering, og det er også viktige forskjeller med hensyn på representasjon i kriminalstatistikken.» Det påpekes deretter at et «hovedformål med rapporten har vært å ta eksplisitt hensyn til forskjeller i befolkningsstruktur med hensyn på kjønns- og aldersfordeling, samt bostedsmønster og sysselsetting.»

Resultatene fra SSB må derimot kunne kalles nedslående:

(Her viser vi at) innvandrere er generelt overrepresentert i forhold til øvrig befolkning, men også at det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra enkelte land (for eksempel Kosovo, Somalia, Irak og Iran) har flere ganger høyere andel gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper (f.eks. India, Kina og Filippinene, samt de vestlige landene) er underrepresentert i kriminalstatistikkene. Selv om innvandrere generelt er overrepresentert bør det også nevnes at langt de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede er personer uten innvandringsbakgrunn.

Akkurat sistnevnte, at antallet gjerningspersoner er flere i majoritetsbefolkningen, bør vel heller ikke overraske. Videre heter det i SSB-rapporten:

Personer med to innvandrerforeldre er også vesentlig overrepresentert i kriminalstatistikkene. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe hvilket gir stor usikkerhet i tallene. Siden om lag 73 prosent er under kriminell lavalder (per 2008), er dette en gruppe som det vil være mer aktuelt å se nærmere på om noen år når flere har passert kriminell lavalder.

Studien viste altså at spesielt ikke-vestlige innvandrere (fra noen grupper) er kraftig overrepresentert innen kriminalitet generelt, og voldskriminalitet spesielt. Og det til tross for at det i SSB-rapporten ble gjort et omfattende forsøk på å korrigere bort overrepresentativitet ved å kontrollere for sosial bakgrunn. Men forskjellene vedvarte selv etter omfattende bakgrunnskorrigering, dog ble de noe redusert:

(…) justeres tallene for befolkningsstruktur (alder og kjønn), bosted og sysselsetting. Overrepresentasjonen reduseres vesentlig når man justerer for befolkningsstrukturen – for enkelte grupper så mye som 45 prosent, men for noen grupper består en stor overrepresentasjon. Effekten av befolkningsstruktur er størst for de gruppene som i utgangspunktet er mest overrepresentert. Bostedsmønster viser seg å ha liten eller ingen betydning for representasjonen i kriminalstatistikken. Sysselsetting har også bare en moderat betydning. Hovedresultatene er i stor grad tilsvarende for de største lovbruddsgruppene (vinning-, vold-, narkotika- og trafikklovbrudd). Resultatene er langt på vei like for både gjerningspersoner, straffede personer og nyinnsatte i fengsler.

Så hva sitter vi egentlig igjen med av fakta? Jo, at innvandrere og etterkommere, særlig for noen grupper, er sterkt overrepresentert, mens andre grupper kan være underrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Og vi vet at for overrepresentasjon er det en rekke land som avgir mange asylsøkere og flyktninger.

Men – ikke bland dem inn! Ja, det er faktisk det Nettavisens Stavrum sier: Ikke bland flyktningene inn i kriminal-statistikken.

Stavrum trenger å lese seg opp på statistikk.

***

Ble nå oppmerksom på at Aslak Borgersrud i Dagsavisen også skal leke overdommer, noe Nettavisens Erik Stephansen gir sitt tilsvar til.