Integrering og integreringspolitikk

Den svarte skriften

Hvem tror du at du er? Slik åpner en niqabjente sitt innlegg i Si ;D i Aftenposten. Jeg skal svare så godt jeg kan.

Jeg er Jeanette. Jeg er imot tvangsekteskap. Jeg er imot undertrykkelse. Jeg er en frihetsforkjemper.

Men jeg er også en nerd som falt for den første Supermannfilmen og transformers tegnefilmer i ung alder. Jeg går med superhelt t-skjorter som ofte bærer skrift eller symboler. Symboler som sier “Du er hva du velger. Du kan velge hva du vil. Størst av alt er kjærlighet. Heltemot” osv.

Din svarte hijab bærer skrift i svart som jeg kan lese – selv om du gjør det klinkende klart at “Jeg velger ikke klær for å tilfredsstille deg”.

Jeg går kledd slik jeg ønsker. Jeg hverken krever eller forventer forståelse, men jeg krever å bli behandlet som et likeverdig menneske – for det er jeg. Så til deg som tror at du kan bestemme hvilke klær jeg kan bruke og ikke bruke: Du er bare enda en irrelevant og irriterende mening. Det du sier vil ikke forandre noe, så kanskje det er på tide å komme seg av den høye hesten, og behandle andre rundt deg med medmenneskelighet.

Ansiktstildekking i det offentlige rom er et svik mot det åpne samfunnet.

Ansiktstildekking i det offentlige rom er et svik mot det åpne samfunnet.

Den svarte skriften

Jeg vet ikke hvem av oss som sitter på den høyeste hesten, men jeg er fryktelig klar over at jo høyere, jo dypere fall. Tillat meg uansett å komme med “enda en irrelevant og irriterende mening”:

Din niqab forteller meg:

Jeg er underdanig menn. Jeg har ikke lov til å si nei til sex i ekteskap. Mannen min har rett til å slå meg og mine barn. Jeg har ikke rett til å velge min egen partner. Jeg er skapt for å tjene muslimske menn. Muslimske menn fortjener jomfruer. Muslimske menn fortjener jomfruer i himmelen mer enn meg. Jeg støtter voldtekt av frie mennesker. Jeg støtter voldtekt av barn (se til Muhammeds liv og slavemarkedene til Den islamske staten). Jeg er imot seksuell lavalder (sist ut Tyrkia). Jeg støtter mord av de vantro. Jeg er imot norsk lov for jeg setter ingen lov over sharia (men jeg følger norsk lov i det åpne, sharia i det stille). Jeg er en slave for hadithene som jeg underkaster meg av fri vilje. Jeg er lydig ( i det stille) overfor all urett utført av muslimer mot ikke-muslimer. Sex er syndig. Kjærlighet er syndig. Frihet er syndig. Vennskap mellom kjønnene er syndig. Fri vilje må underkastes loven. Blir jeg voldtatt så er det min egen feil (feil sted, feil kjønn, feil kledning). Jeg har ikke rett til å bestemme over meg selv. Jeg støtter, i alle fall i muslimske land, halshogging, pisking og steining. Jeg støtter avkapping av hender. Dere er irriterende. Jeg har ingen respekt. De som ikke velger det samme som meg er irrelevante. Jeg støtter jihad. Jeg støtter verdens underkastelse av Allah. Jeg er bedre enn de vantro.

Du påpeker: “Jeg har valgt å gå med det, og jeg tar i bruk min rett til å utøve min religion slik jeg ønsker.”

Du viser forakt og forlanger respekt. Jeg støtter deg ikke, fordi jeg er imot den svarte skriften på din bekledning.

Men: Jeg tar høyde for at du ikke er et fritt menneske. At du enten er hjernevasket av dine omgivelser, eller at du kanskje er tvunget. Jeg tror mest på første alternativ. Moskeen din, omgivelsene dine, applauderer resultatet.