Innvandring

Intet åttende bud i Fahad Qureshis bok

De økende seksuelle gruppeovergrepene innskrenker kvinners bevegelsesfrihet i stadig større grad, mens det offisielle Sverige ser hjelpeløst på. Når de ikke finner det for godt å bekrefte gjerningsmennenes kvinnesyn ved å løpe deres ærend og innføre kjønnssegregering da, vel og merke. De fleste normale mennesker er - med rette - forbannet, men til gjengjeld gleder den ekstremt kvinnefiendtlige organisasjonen Islam Nets leder Fahad Qureshi seg stort over utviklingen.

Etter minst fem anmeldte voldtekter og rundt 40 anmeldte tilfeller av seksuell trakassering/overgrep på to festivaler i sommer-Sverige, vurderer arrangørene av Göteborg Kulturkalas å innføre egne innhegninger hvor bare kvinner får oppholde seg under festivalen. De vil rett og slett gjerde dem inn i kvinnesoner foran scenen – omtrent som krøtter.

Men det er tilsynelatende ingen grenser for hvor dypt kakleklassen i Sverige – og Norge – er villige til å synke for å slippe å befatte seg med sakens realiteter. I begge land feirer såkalte antirasister Tjomlid-effekten som tvang politiet til å trekke tilbake en uttalelse som en seier for Den Gode Sak. Ikke fordi den var uriktig, men fordi den kunne oppfattes som stigmatiserende, hvilket i disse menneskenes optikk er mye, mye, mye verre enn at barn helt ned i 12 års alderen blir omringet av gutter og unge menn som begår seksuelle overgrep i flokk.

Så langt har vi faktisk kommet: vi er villige til å ofre jenter og kvinners bevegelsesfrihet og fysiske sikkerhet for å beholde husfreden.

hege_banner_rights_special_778x150

Den frittalende politibetjenten Peppe Larsson gjorde opp status etter festivalen Putte i Parken:

Nio gripna. Fem ensamkommande. Tre utländska. En svensk. Män.

32 anmälningar där majoritet har sign unga invandrarkillar.

Politiets opprinnelige melding lød slik:

«Det här är ett helt oacceptabelt beteende och det råder ingen tvekan om vilka som tar sig dessa friheter. Gäng med 7-8 killar tillhörande gruppen ensamkommande barn.»

At gruppeovergrep av denne typen hovedsakelig begås av gutter/unge menn fra Midtøsten og Afrika bekreftes da også av svensk politis rapport om seksualforbrytelser. Men noen fikk vondt i antirasismen sin av politiets uttalelse – for naturligvis; det aller viktigste her er jo deres ideologiske verdensanskuelse, samt korrekt språkbruk og holdninger, ikke å snakke rett ut av posen for å beskytte ofrene og deretter gjøre et forsøk på å løse problemet.

Fremtidens festivalgjengere i Islam Nets drømmesamfunn?

Fremtidens festivalgjengere i Islam Nets drømmesamfunn?

Neida, i stedet vil man gjøre det til et generelt mannsproblem – en slags innfødt voldtektskultur enhver europeisk mann er del av. De som reklamerer for denne teorien kan helt sikkert forklare oss hvorfor europeiske jenter og kvinner inntil svært nylig har kunnet gå på festivaler, nyttårsfester, tivoli og offentlige svømmehaller uten at vi dagen etter har kunnet lese avisside opp og avisside ned om hundrevis av tilfeller hvor flokker av europeiske gutter og menn har omringet en enslig, ofte mindreårig jente og begått seksuelle overgrep i full offentlighet. Nå for tiden trasker vi jo alle rundt med kamera i lommen, så noen burde vel ha fått festet denne helt typiske, europeiske mannsatferden på film i løpet av de siste ti år?

Og gad vite hvorfor vi ikke har et velbrukt, folkelig norsk, svensk eller tysk begrep for det arabiske Taharrush gamea (oversettes som gruppeovergrep eller voldtektslek) hvis slik gruppeatferd er og har vært så vanlig på våre kanter som en rekke skribenter påstår?

Politibetjent Larsson er for øvrig ikke nådig med politiet som lot seg presse til å trekke uttalelsen. Med rette, for samfunnets første plikt er å gjøre det som står i dets makt for å beskytte fremtidige ofre, ikke å la seg herse med av profesjonelle gråtekoner og stedfortrederkrenkede:

Men Peter Larsson, ingripande polis i Göteborg, anser att ursprungliga händelserapporten skulle ha fått stå kvar.

– Enligt mig så skyddar man framtida brottsoffer genom att gå ut med sådana här uppgifter om signalement, säger han och fortsätter:
– Det skulle vara en festivaldag till och jag tror att fler tjejer kan ha räddats för att vi gick ut med den informationen. Det var ju fakta, när vi börjar bli rädda för fakta så är vi jävligt illa ute

– Det är beklagligt att myndigheten mörkar på det här sättet. Det här är ett allvarligt brott som många tjejer kan må extremt dålig av under en lång tid, vissa återhämtar sig kanske aldrig.
Peter Larsson understryker att han inte är ute efter att bidra till någon ökad rasism.

– Jag drar absolut inte alla över en och samma kam, men ju mer information man har desto bättre kan man skydda sig själv. Jag tycker att det är viktigt att vi lägger vårt krut på brottsoffren.
Enligt Peter Larsson så är övervägande delen av de utpekade gärningsmännen ensamkommande flyktingbarn. När polisen valde att backa på uppgifterna så gjorde man det med motiveringen att samtliga misstänkta inte tillhör den gruppen.

Dette feirer altså moralsk forskrudde «antirasister» som en seier for Den Gode Sak. Forstå det den som kan.

Når man for enhver pris vil unngå å forstyrre idyllen med snakke åpent om problematiken, langt mindre peke på gjerningsmennenes atferd og i hvert fall ikke deres medbragte, kulturelt betingede kvinnesyn, blir man nødt til å være oppfinnsom for fremstå som handlekraftige. Derfor fant politiledelsen i Sverige på en feiende flott holdningskampanje – hva ellers kan statens voldsmakt gjøre, liksom? – og fikk straks laget beskyttende armbånd med den avskrekkende teksten “tafsa inte”. Overraskende nok viste det seg å ikke fungere. Blant andre ble arbeidskledde Lisen Andréasson Florman omringet av tre menn som befølte henne – alle tre iført tafsa inte-armbåndene politiet delte ut under Bråvallafestivalen.

Rikspolitisjef Dan Eliasson forklarte den geniale armbåndsstrategien slik: – Många inser nog inte att detta är ett brott, sa han til Aftonbladet.

Det er en absurd påstand, for det vet overgrepsflokken særdeles godt. Skrik av redsel og avsky fra en jente eller kvinne er nemlig universelt; man trenger hverken å språket eller normene i de respektive land for å forstå det. At hun må holdes fast av overgriperne mens de tafser eller verre er jo også et kraftig hint om at offeret ikke ønsker å ha noe fysisk samkvem. Dette kroppsspråket er nær sagt identisk i alle kulturer herfra og til månen. Og ville d`herrer akseptert denne atferden mot deres egne døtre, søstre og mødre? Svaret på det er selvfølgelig opplagt – om enn ikke for svenske rikspolitisjefer.

Men Elisassons egne holdninger til seksuelle overgrep kan kanskje forklare hvorfor han er så til de grader tafatt:

Hur förhindrar man händer att begå beröring om någon vill göra det i ett publikhav där 20 000 människor böljar fram och tillbaka, det är inte helt lätt», sade Eliasson.

– For det første handler det ikke om «hender» som ingen eier eller har ansvar for. For det andre handler det ikke om «berøring», men om overgrep. For det tredje er det helt uinteressant hvorvidt det er en enkel eller vanskelig oppgave som påligger politiet, åpenbart mislykkes de med sitt oppdrag og for det er Eliasson ytterst ansvarlig, glefser Alice Teodorescu i en lederartikkel i Göteborgs-Posten – og setter fingeren på det stedet det gjør vondt:

– Uansett hvordan det forholder seg i det aktuelle tilfellet eller hva som har fått politiet til å trekke tilbake opplysningene, må vi erkjenne at menn som kommer fra kulturer der kvinner kjønnslemlestes og myrdes i ærens navn ikke gjennomgår en metamorfose bare fordi de passerer en svensk grense. Holdninger og normer sitter dypt og kan bare forandres om de erkjennes. Selvfølgelig begås overgrep av etnisk svenske men også, fortsetter hun og avslutter:

– Men om noe skjer i tråd med eller i strid med kulturen, er relevant.

De siste dagene har det da også kommet flere krav om at Eliasson må gå av.

Det er forresten en uting å sitere seg selv, men på torsdag kommenterte jeg det offisielle Sveriges sære problemløsning sånn:

Utviklingen tatt i betraktning får vi vel bare være takknemlige for at kvinneinnhegningen er planlagt å være foran, ikke bakerst Islam Net-style.

Vår kvinnehatende, steiningsbegeistrede venn i Islam Net, Fahad Qureshi – landets fremste eksponent for det kulturelle og religiøse kvinnesynet vi nå ser manifestere seg i hele Europa – er ikke desto mindre strålende fornøyd med utviklingen:

Fahad

Så her er løsningen for å være trygge for seksualforbrytere og tafsere – som det åpenbart må være veldig mange av i Islam Net og en rekke moskeer siden de praktiserer kjønnssegregering på fast basis – mine damer: på med hijaben og gjem deg sammen med resten av bølingen i nærmeste kvinneinnhegning.

Da blir alt så meget bedre. Eller blir det det? Neppe, for i likhet med våre hjemlige fanatikere som kjemper for Den Gode Sak, legger man ikke nevneverdig vekt på tullball som sannhet og fakta i Qureshis univers.

I stedet er det stikk motsatt: i 2009 møttes aktivister fra 17 arabiske land i Kairo på den første regionale konferansen om det som til da hadde vært et tabubelagt tema. Konferansen konkluderte med at arabiske menns seksuelle trakassering i regionen er svært utbredt og får pågå uhindret fordi det ikke er straffbart etter loven, kvinner lar være å rapportere det og fordi myndighetene ignorerer det. Den seksuelle trakasseringen inkluderer beføling og verbale krenkelser, og er en daglig opplevelse for kvinnene i den arabiske regionen. Det gjør at kvinnenes bevegelsesfrihet etterhvert blir innskrenket og tvinger dem vekk fra det offentlige rom.

Også kvinner som i utgangspunktet er fullt tildekket utsatt for seksuell trakassering fra fremmede menn på åpen gate.

I Egypt har menns seksuelle trakassering antatt en epidemisk karakter. 83 prosent av de egyptiske kvinnene forteller at de har blitt verbalt eller fysisk krenket. 98 prosent av utenlandske kvinner bosatt i Egypt har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering. 68 prosent av slik trakassering er verbal. Såkalt “sømmelige tildekning” gir ingen beskyttelse, hvilket skyldes at problemet er samfunnets fremherskende syn på kvinner og seksualitet, ikke bekledning. Diana Farid i kampanjegruppen Egypt’s Girls are a Red Line, har opplyst selv kvinner som bærer det heldekkende plagget niqab blir trakassert. To tredjedeler av egyptiske menn innrømmet at de hadde trakassert kvinner seksuelt. Flertallet var imidlertid av den oppfatning at kvinnene hadde seg selv å takke, altså til tross for at tildekkede egyptiske kvinner daglig blir utsatt for det samme.

I Jemen, hvor 90 prosent av kvinnene er fullstendig tildekket, har hele 90 prosent av kvinnene blitt utsatt for seksuell trakassering. I Libanon blir mer enn 30 prosent av landets kvinner seksuelt trakassert. Også de fullstendig tildekkede og tilnærmet totaltsegregerte kvinnene i Saudi Arabia rapporterer om seksuell trakassering. I Iran er hijab påbudt uten at det hjelper stort: – Hijab har gjort den seksuelle trakasseringen i Iran verre, skriver the Guardians korrespondent i den uavhengige mediaorganisasjonen Tehran Bureau. Korrespondenten påpeker paradokset: Mens kvinner gjemmer hver eneste del av kroppen unntatt sine ansikt og hender, øker den åpenlyse seksuelle trakasseringen, ikke omvendt.

– Vi har å gjøre med et fenomen som begrenser kvinners bevegelsesfrihet… og truer kvinners deltagelse i alle aspekter av livet, sa den egyptiske aktivisten Nehad Abdul Komsan, som organiserte konferansen med finansiering fra FN.

Verdens verste land for kvinner.

Verdens verste land for kvinner.

Sosiologen Said Sadek ved det amerikanske universitetet i Kairo setter fingeren på det virkelige problemet: en islamsk konservatisme som har vært på fremmarsj siden slutten av 1960-tallet og gamle patriarkalske holdninger.

– Religiøs fundamentalisme økte og fundamentalisene begynte å gå målrettet etter kvinner. De vil at kvinnene skal gå tilbake til hjemmet og ikke arbeide ute. Den patriarkalske kulturen aksepterer ikke at kvinner er høyere på rangstigen enn menn, som at noen kvinner har utdannelse og får arbeid, mens noen menn blir liggende etter, så en måte å utligne status på er å sjokkere kvinner og påtvinge dem en seksuell situasjon alle steder. Dette er ikke faraoenes kultur; det er beduinenes kultur, forklarte Sadek.

Dette er kvinnesynet som ligger bak tildekningen av kvinner. En tildekning islamister og patriarkalske menn selvfølgelig støtter fordi de har nettopp har et slikt kvinnesyn. Hva kvinners støtte og aktivisme til fordel for det patriarkalske kvinnesynet og påfølgende tildekning angår, så er det nå engang slik at det finnes kvinnelige nazister, det finnes kvinnelige kommunister og det finnes altså kvinnelige islamister. Hvorfor vestlige feminister, antirasister og deler av ventresiden synes det er verdt å støtte er derimot en større gåte.

I en FN-studie fra 2013 hadde antallet egyptiske kvinner som ble utsatt for seksuell trakassering i det offentlige rom økt til 99.3 prosent og den mest vanlige formen for trakassering var beføling. Samme år viste en studie at Egypt er det verste av 22 arabiske land hva kvinners rettigheter angår, tett fulgt av Irak, Saudi Arabia, Syria, Jemen, Sudan, Libanon, Palestinsk territorium og Somalia.

Alle disse landene har fellestrekk når det gjelder kulturelt og religiøst betinget kvinnesyn og påfølgende tildekning og usynliggjøring av kvinner i det offentlige rom, og en svært stor del av den omfattende innvandringen til Europa utgjøres nettopp av gutter og unge menn fra de samme landene.

Nå får det groteskt seksualiserte kvinnesynet konsekvenser for europeiske jenter og kvinner – og myndighetene i land som i følge skåltalene er opptatt av likestilling og kvinners rettigheter deler ut armbånd og svarer ellers på utfordringen med å innfri disse mennenes våteste drøm: forslag om kjønnssegregering i det offentlige rom. Mens atter andre forsøker å fortie eller tåkelegge det som skjer, og å skremme andre til å la være å snakke om saken.

Ja ja, krukken går så lenge til vanns at den kommer hankeløs hjem. Og det er nok ikke lenge til.