Innvandring

Milliarder til private – staten pøser på

Enslige asylbarn er blitt milliardbutikk, skriver VG. Private pengesterke aktører med erfaring fra blant annet kjøp og salg av eiendom, begravelsesbyrå og som klesleverandør ser nå sitt snitt til å stille seg først i køen når staten legger 1,4 milliarder på bordet for å få barna i mottak.

Man trenger vel ikke være noen rakettforsker for å skjønne at enslige mindreårige asylsøkere (EMA) ville bli milliardbutikk – og at det er de best økonomisk stilte som raskt kunne hive seg rundt for å tilby disse barn tak over hodet. De har nemlig råd til det, og staten vet jo å bruke våre skattepenger rundhåndet. 1,4 milliarder er lagt på bordet for å få EMA i mottak og – du verden – hvor dyktig både den ene og andre er blitt på å yte barns beste. Utvilsomt lærer en raskt når fortjenesten kan bli skyhøy. «Trygghet og omsorg» er de nye ordene som skal gi profitt.

Det er mange penger å tjene på enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

Det er mange penger å tjene på enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

VG skriver at på begynnelsen av fjoråret bodde 110 EMA i omsorgssentre i påvente av bosetting eller retur. Nå lyder tallet på 719 etter de høye ankomsttallene på slutten av 2015.

hege_banner_rights_special_778x150

Det har skapt et enormt press på mottaksinstituttet. Men tro  ikke at staten selv evner å kaste seg rundt, da er det lettere å kaste penger rundt – til private aktører.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nå inngått avtaler med 19 ulike aktører. De drifter i dag 605 plasser, som med en makspris på 4630 kroner i døgnet koster staten opptil 84 millioner i måneden.

Hvor mange barn i verden kunne vært hjulpet for 84 millioner i måneden?

Privat barnevern er ikke et nytt fenomen i Norge, og det har da også vært avdekket en rekke skandaler rundt disse. Men med den nye EMA-situasjonen vokser de samme seg enda større – og nye aktører ser sitt snitt til å ta del av kaka.

Flere av de nye som etablerte seg i fjor har aldri hatt noe med omsorg for barn å gjøre, påpeker VG.

Trygge Barn i Akershus ble etablert 30. september i fjor. Største eier er Peter Dybvad gjennom selskapet Hvam Invest, som driver med kjøp og salg av eiendom på Romerike og i Oslo. Han hadde i 2014 en formue på 87 millioner kroner – og den er nok raskt voksende.

Så kommer Nor Omsorg AS. Registrert i november 2015. De har nå ansvaret for syv barn. Styreleder og deleier Abdul Maajid (67) har tidligere drevet et begravelsesbyrå. I tillegg er han eier/medeier i flere matbutikker og byggefirmaer i Oslo.

Prospicit Omsorg i Fredrikstad ble opprettet i slutten av oktober i fjor. Driftsinntektene på få måneder lød på 1,6 millioner. Deleier og styreleder Halvor Hauge, har vært daglig leder for klesleverandører.

Samtlige av disse understreker at det selvsagt er faglærte som jobber i mottakene, samtidig som det er uhyre vanskelig å ha noen fullgod oversikt over inntjeningen – men penger blir det.

– Hvor lønnsomt er det for dere å drive omsorgssentre?

– Jeg har ikke noen oversikt over det. Det er nettopp det som er utfordringen, at hvis du skal kunne se marginbilde, så må du se det over en stabil periode. I 2015 hadde vi en ganske lav margin siden vi startet opp 30 sentre, sier Sandøy, som likevel anslår at de vil tjene seks–åtte kroner for hver hundrelapp de omsetter.

Erik Sandøy er administrerende direktør i helsegiganten Aleris. De økte kapasiteten kraftig etter folkevandringskrisen. I juni 205 hadde de 13 barn på tre omsorgssentre, nå har de omsorgen for rundt 200 barn fordelt på 30 sentre over hele landet. I år kan omsetningen bli på mellom 200 – 380 millioner. Sandøy mener for øvrig at hvis ankomstene av EMA blir like høye i år som i fjor, vil vi snakke om summer som får det norske barnevernet til å knele.

Jeg tviler ikke på at EMA får et godt botilbud. Vi kan heller ikke skylde på at kapitalsterke evner å kaste seg rundt for å tjene mer penger, systemet legger jo opp til det. Jeg tviler dog mer på at norske hjelpetrengende barn får det tilbudet de har behov for. De er nemlig ikke så kostnadskrevende som EMA og dermed blir profitten mindre. Prioritering er vanskelig, men også her er vi på feil spor. Dessverre.

VG: Enslige asylbarn har blitt milliardbutikk