Innvandring

«Ikke i mitt nabolag»

NRKs Brennpunkt sendte i går noe de kaller en dokumentar om asylmottak og nærmiljøets reaksjoner. "Ikke i mitt nabolag" fremstilte en heller patetisk UDI-ansatt som var mer opptatt av hvordan han fremsto enn av det beste for Norges borgere. Vi fulgte han på folkemøte på beste vestkant, Montebello i Oslo, og på grenda Bolkesjø. Montebello slapp mottak, mens Bolkesjø med sine 40 innbyggere skal huse rundt 500 asylsøkere. Hva er den logiske forklaringen?

Brennpunktdokumentaren Ikke i mitt nabolag presenterer «en følsom byråkrat i kamp mot tiden, asylstrømmen og sinte naboer.» Denne følsomme byråkraten fra Utlendingsdirektoratet (UDI) er Eirik Eide, regiondirektør, regionkontor Øst. Hans oppgave er blant annet å legge til rette for å huse asylsøkere i regionen han har ansvaret for. Da må han møte beboerne i nærmiljøene hvor han har valgt at det skal etableres asylmottak. En gjenganger er at folk uttrykker utrygghet med et mottak i nabolaget bebodd av folk ingen aner hvem er. Det er fullt forståelig, ikke minst når vi vet at alle som kom over Storskog i fjor hadde gyldige reisedokumenter mens regelen er at at asylsøkerne har «mistet» ID-papirene.

«Det verste jeg har vært med på»

Vi fulgte regiondirektøren på folkemøte på Montebello i Ullern bydel i Oslo og grenda Bolkesjø i Notodden kommune i Telemark.

Montebello hører inn under Oslo beste vestkant. Ullern bydel har i overkant av 30.000 innbyggere, hvorav over 1.000 tilhører Montebello. Det har vært og er en rik industriplass med rundt 2.500 arbeidsplasser. Grenda Bolkesjø presenteres på Internett som «en innsjø og et turiststed i Notodden kommune». Kommunen har i underkant av 13.000 innbyggere hvorav 40 er fastboende på Bolkesjø.

hege_banner_rights_special_778x150

Folkemøtene på Montebello og Bolkesjø fortoner seg svært forskjellig i NRKs presentasjon. Førstnevnte er særdeles kritisk, ja, det sies rett ut at det oppleves som en «invasjon» å skulle huse opp mot 500 asylsøkere i nabolaget. Regionsdirektør Eide blir møtt med «kjeft, hånlatter og kritikk» av Montebello-beboerne (hvor for øvrig Martine Aurdal og Erling Fossen glimret med sitt fravær). Så byråkraten har en fæl dag på jobben, ja faktisk «en av sine verste dager på jobb» og «det verste» han har vært med på.

Da har ikke byråkraten hatt mange fæle dager. Men han innser at folk ikke vil ha et asylmottak rett ved der de bor. Utfordringen for regiondirektør Eide, noe som vi som faktisk så dokumentaren registrerte, er at han ikke klarer å svare på de spørsmål han blir stilt. Han «skjønner», men det eneste han synes å forstå er at hans jobb er å huse asylsøkere, det mister han nattesøvnen av, mens de allerede etablerte beboerne må bidra i dugnaden. Koste hva det koste vil.

Det vil ikke beboerne på Montebello. Og de krever sin rett. Høylytt. Det påpekes at de fleste vil være «unge menn, fulle av futt» som spesielt kvinnene opplever som ubehagelig. De frykter altså seksuell sjikane – og de har erfaringer rundt i Europa på sin side. Det fremkommer også at UDI ikke har noen statistikk på «uønskede hendelser» rundt mottak, men til tross for det er Eides friske påstand at det vil gå seg til med tiden. Montebellofolket gir seg derimot ikke og Eide blir stadig mer usikker og taus. Etter møtet innrømmer han foran kamera at han «aldri har møtt så massiv motstand noen gang». Forklaringen hans er at «konseptet» ikke fungerer:

– Vi må virkelig sette oss ned når vi får tid og legge en strategi, for det funka jo ikke. Jeg var ikke mentalt forberedt på konseptet. Jeg satt der og tenkte; skal jeg bare gå? Skal jeg bare si at jeg ble dårlig? Være hjemme noen dager og lese jobbannonser på finn.no og se om det er noe annet, eller søke overføring til en stille og rolig avdeling.

Man tror knapt hva en hører. Her argumenterer folk for sin trygghet i nærmiljøet, UDI kan ikke svare, og så grubler byråkraten på å trekke seg tilbake til sitt eget (rolige og trygge?) hjem eller gjemme seg i en nedstøvet byråkrat-avdeling? Da har du ærlig talt ikke forstått noe som helst. Da har du ingenting på et folkemøte å gjøre.

Solarium og dolkemøte

Så går ferden til det som i alle fall en gang i tiden var turiststedet Bolkesjø. Her ligger det tidligere luksushotellet Bolkesjø hotell som – ironisk nok – var Fremskrittspartiets førstevalg inntil det smalt («dolkesjø», 1994). I dag er forfallet tydelig. Hotellet gikk konkurs i 2004 og planen var rivning. Men Eide og hans rådgiver finner det i «overraskende god stand». Det hadde vært gøy å få svømmebassenget i stand, mener rådgiveren, og så er der jo solarium, må vite. Til latter fra Eide.

Det var i fjor at de gamle eierne kjøpte hotellet tilbake. Planen var nok klar. De så nok redningen i UDI – som gladelig blar opp 7,5 millioner i leieinntekter i året for et permanent transittmottak.

Rett nedenfor hotellet bor de 40 menneskene som slett ikke er glade for at bygda skal få rundt 500 asylsøkere. De argumenterer med barna, at antallet asylsøkere er for høyt og at de har valgt å bo der fordi de søkte tryggheten ved et lite sted. Etter at mottaksplanene ble kjent har boligprisene stupt, men det har ikke innbyggernes boliggjeld. Og hvordan tenker regiondirektøren og rådgiveren hans i UDI?

– Folkemøte. Bolkemøte. Dolkemøte! Haha. Men hva tenker dere, spør Eirik Eide.
– Du kan kanskje ha litt mer fakta, foreslår Ingvild.
– Ja. For på Montebello så følte jeg at jeg enten sto og leste opp eller var i fri dressur. Og begge deler ble litt feil. Fordi den frie dressuren var alt for fri og det manuset du hadde skrevet var veldig bra, men det gjorde også at jeg bare sto som en sånn dum byråkrat og leste opp.
– Vi kan jo ta en runde der vi griller deg litt?
– Ja, det må vi. Men nok en gang så blir det da et folkemøte før vi vet om det i det hele tatt blir mottak.

Det er så respektløst at en blir forbannet av mindre.

Minste motstands vei

På Montebello skrinlegger Eide planen om asylmottak. På Bolkesjø hotell blir mottaket satt i drift over sommeren. UDIs begrunnelse? Jo, behovet er ikke tilstede lenger – på Montebello, vel og merke. For der skulle det være akuttmottak, mens på Bolkesjø snakker vi «en langsiktig investering i det som skal bli et permanent transittmottak». Intet mindre.

Kan så noen i UDI forklare Norges befolkning hvorfor det er bedre å anlegge et permanent transittmottak i en bygd fremfor et tettsted? Vil man ikke det? Hvorfor ikke? Kan det ha noen med (frykten for) «uønskede hendelser» å gjøre? Sikkerhet? Kontroll?

De 40 på Bolkesjø er sjanseløse mot de sterke kreftene på Montebello. Det konseptet har nok regiondirektøren lært. Han velger minste motstands vei, slik at han kan sove godt om natten.

Faksimile fra NRK

Faksimile fra NRK

NRK Brennpunkt

Les også:

iFinnmark.no (Hammerfest) Tenåringer ble fulgt etter og seksuelt trakassert av fem utenlandske menn. «De lager kysse- og smattelyder. De sier «dere er så fine», de vil ta bilder av jentene og klår på rumpen til en av dem.

Fredrikstad Blad: Sara Melby Johansen (16) har opplevd så mange ubekvemme situasjoner at hun kvier seg for å ta bussen. Hun er ikke alene. Sekstenåringen, som bor i nærheten av Veumalleen asylmottak med sine 120 beboere, har hatt flere ubehagelige opplevelser.