Innvandring

Toppmøte i EU endte i enighet – om et nytt toppmøte

EUs ledere tilbrakte natten med å krangle om folkevandringskrisen og Østerrikes forsøk på å stanse tilstrømningen, skriver Jyllands-Posten. Krangelen endte først da man klarte å oppnå enighet om kalle inn til et nytt ekstraordinært toppmøte om noen uker. På grunn av EUs manglende vilje…

EUs ledere tilbrakte natten med å krangle om folkevandringskrisen og Østerrikes forsøk på å stanse tilstrømningen, skriver Jyllands-Posten.

Krangelen endte først da man klarte å oppnå enighet om kalle inn til et nytt ekstraordinært toppmøte om noen uker.

På grunn av EUs manglende vilje og evne til å beskytte EUs yttergrenser har flere medlemsland på egenhånd innført grensekontroller for å beskytte seg mot den omfattende og ukontrollerte asylinnvandringen fra Midtøsten og Afrika. Østerrike har besluttet å innføre et tak på maksimalt 80 asylsøknader om dagen og 37.500 i året. I tillegg vil de kun tillate 3.200 å reise gjennom landet for å søke om asyl i andre europeiske land.

Som ventet protesterte EU på Østerrikes politikk, og mener at den er ulovlig og “klart uforenelig med Østerrikes forpliktelser til både europeisk lovgiving og folkeretten”. – Østerrike er forpliktet til å akseptere enhver asylsøknad som blir levert innenfor eller ved landets grenser, skriver EUs innvandringskommisær, Dimitris Avramopoulus i et brev til den østerrikske regjeringen.

Landet står ikke desto mindre på sitt. Ved ankomsten til EU-toppmøtet uttalte kansler Werner Faymann at de etter 100.000 asylsøkere ikke kan si til den østerrikske befolkningen at tingenes tilstand bare vil vedvare:

– Politisk står vi fast. Sverige og Tyskland må tale for sig selv, men det er umuligt for Østrig at tage imod alle Europas asylansøgere. Efter 100.000 flygtninge kan vi ikke sige til det østrigske folk, at tingene bare kører videre, siger Faymann.

FaymannSosialdemokraten Faymann har tidligere krevd at EUs grensebyrå (Frontex) skal sende alle migranter og flyktninger som forsøker å nå Europa tilbake til Tyrkia. Han mener at politiet skal redde alle som forsøker å krysse Middelhavet, men umiddelbart deportere dem til Tyrkia. Faymann opplyste at dersom Tyrkia ikke vil ta dem imot, ville Østerrike utvide egen grensekontroll. Han la til at dette er det eneste tiltaket som er radikalt nok til å stanse den omfattende tilstrømningen til Europa.

Faymann mener også at det ikke er noen løsning at en Tyrkisk grensekontroll fører til at 10.000 ankommer EU istedet for 20.000. I så fall må Europas grenser sikres ytterligere, mener han.

EU-kommisjonen og Tysklands kansler Angela Merkel er sterkt kritiske til Østerrikes beslutning, mens den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, har forståelse for den:

”Jeg kan sagtens forstå den frustration, man føler i et land som Østrig, der har taget rigtig mange flygtninge,” sagde Løkke natten til fredag.

Han pegede på, at Østrig ligesom ”Belgien, Holland, Luxembourg, Tyskland, Danmark, Sverige, Finland og Norge bærer broderparten af byrden.”

”Og ligesom vi i Danmark har nået den konklusion, at antal betyder noget, er det naturligt, at man når samme konklusion i andre lande. Og det er ikke mig, der skal stå og dømme, hvornår man mister sin tålmodighed,” sagde Løkke.

Flere land på Vestbalkan planlegger nå å følge Østerrikes eksempel, og på toppmøtet skal Merkel har forsøkt å få Faymann til å suspendere eller utsette begrensningstiltakene, ettersom de anses av Merkel og andre innvandringsliberale å stå i veien for en felles – og foreløpig ikke-eksisterende – EU-løsning på problematikken.

Noe slikt ble det da heller ikke enighet om denne gangen, men til gjengjeld klarte EUs ledere i alle fall å bli enige om å arrangere et nytt ekstraordinært toppmøte i mars.

På dette møtet skal man utarbeide en handlingsplan sammen med Tyrkia for å sikre at EUs avtale med landet gir resultater.

EU’s aftale accepteret at give Tyrkiet 3 mia. euro for at forbedre leveforholdene for flygtninge i Tyrkiet. Til gengæld skal tyrkerne begrænse migrationsbølgen. Alligevel er der i år allerede kommet over 90.000 via ruten fra Tyrkiet til Grækenland.

Ifølge Løkke er det nødvendigt, at tyrkerne leverer mere.

”Den måde tyrkerne agerer på, har betydning for, hvor mange der kommer. Og vi må helt nøgternt konstatere, at hvis vi sammenligner situationen nu med for et år siden, så har vi meget store indrejsetal. Det er det, der skaber en ængstelse hos os alle om, hvor vi så er henne om en måned, når foråret kommer igen?,” siger statsministeren.

”Noget skal der ske. Der er betalingsvilje i forhold til Tyrkiet. Men der skal også leveres den anden vej,” siger Løkke.

I begynnelsen av desember meldte the Guardian at Angela Merkel hadde avholdt et hemmelig møte med lederne for syv andre EU-land før toppmøtet mellom EU og Tyrkia om flyktninger. På det offisielle møtet ble det stadig mer autoritære Tyrkia – med sine over 77 millioner innbyggere – lovet 3 milliarder euro (27,8 milliarder NOK) og visumfrihet for tyrkiske borgere for å stanse den omfattende asyltilstrømningen til Europa.

Merkel&ErdoganPå møtet i forkant skal imidlertid Merkel i samråd med presidenten for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, og de syv andre lederne ha inngått en avtale om å årlig hente kvoter på 300.000-400.000 asylsøkere direkte fra Tyrkia.

But the German chancellor, Angela Merkel, frustrated by the resistance in Europe to her policies, also convened a separate mini-summit with seven other leaders to push a fast-track deal with the Turks and to press ahead with a new policy of taking in and sharing hundreds of thousands of refugees a year directly from Turkey.

The surprise mini-summit suggested that Merkel has given up on trying to persuade her opponents, mostly in eastern Europe, to join a mandatory refugee-sharing scheme across the EU, although she is also expected to use the pro-quotas coalition to pressure the naysayers into joining later.

Merkel’s ally on the new policy, Jean-Claude Juncker, president of the European commission, said of the mini-summit: “This is a meeting of those states which are prepared to take in large numbers of refugees from Turkey legally.”

Å delta i kvoteordningen skal etter sigende være frivillig for de forskjellige EU-landene, men ifølge ABC Nyheter melder New York Times at de som ikke vil delta i kvoteordningen kan straffes økonomisk ved å måtte betale en større del av de 3 milliardene euro Tyrkia skal motta.

The frictions triggered by the split were instantly apparent. Donald Tusk, the president of the European council who chaired the full summit with Turkey, contradicted the mainly west European emphasis on seeing Ankara as the best hope of slowing the mass migration to Europe.

Europarådets president Donald Tusk mener imidlertid at Europa ikke må være naive, og påpeker at Tyrkia ikke er den eneste faktoren som kan løse migrantkrisen. – Det viktigste er vårt ansvar for og plikt til å beskytte våre ytre grenser. Vi kan ikke outsource denne forpliktelsen til et tredjeland. Jeg vil gjenta dette: uten kontroll på våre yttergrensen, vil Schengen bli historie, sa han.

Det oppholder seg per idag 2,2 millioner syriske flyktninger og migranter i Tyrkia. Midlene fra EU skal etter avtalen å øke levestandarden for disse, slik at de ikke drar inn i Europa.

A key element is €3bn (£2.11bn) in EU aid for the 2.2 million Syrians now in Turkey. The money is intended to raise their living standards and so persuade more of them to stay put rather than attempt perilous crossings to the EU via the Greek islands.

The final offer of “an initial” €3bn represents a compromise between the EU, which offered that sum over two years, and Turkey, which wanted it every year. The money will be paid out bit by bit as conditions are met, French president Francois Hollande said, leaving the total payout unclear.

Men hvis rapportene om Merkels foreslåtte flyktningkvoter på opptil 400.000 årlig fra Tyrkia stemmer, vil i så fall samtlige 2,2 millioner likevel bli hentet for bosetting i Europa i løpet av de neste fem-seks årene.

Jyllands-Posten: Løkke vil ikke fælde dom over Østrigs flygtninge-loft