Svensk politis kartlegging av ikke-eksisterende områder

I august opplyste asylaktivisten Evy Ellingsvåg at hun var «drittlei» av å «debunke» og tilbakevise «grumsete tankegods, løgner og myter» i flyktningdebatten. For eksempel den ondsinnede og ikke minst tilbakeviste løgnen om no-go soner. Drittlei av å f.eks. «debunke» påstanden om…

I august opplyste asylaktivisten Evy Ellingsvåg at hun var «drittlei» av å «debunke» og tilbakevise «grumsete tankegods, løgner og myter» i flyktningdebatten. For eksempel den ondsinnede og ikke minst tilbakeviste løgnen om no-go soner.

Drittlei av å f.eks. «debunke» påstanden om «no-go-soner», de er så ettertrykkelig tilbakevist, enten det nå gjelder påstanden om svenske, tyske, franske eller britiske sådanne — men det biter ikke på dem som vil skremme eller som vil skremmes.

Faksimile fra Dagbladet

Faksimile fra Dagbladet

Faktaresistensen på Ellingsvågs og Radikal Portals kanter er så stor at man valgte å helt se bort fra alle tilgjengelige opplysninger og heller omtale svenske samfunnsinstitusjoner som Rikskriminalpolitiet og Brottsförebyggande rådet som påstander fra «Pamela Geller, HRS og en og annen politimann«.

«En og annen politimann» inkluderte på det tidspunktet politiledelsen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland, som advarte om at deler av byen Duisburg er i ferd med å bli no go-soner for politiet, med alle de konsekvensene det medfører for innbyggerne.

Aftenposten har på sin side tatt seg en kikk på Sverige og i dagens oppslag heter det:

Multikriminelle herjer fritt, barn bærer våpen, narkotika selges åpenlyst og maskerte grupper steiner politibiler. Slik beskriver svensk politi hverdagen i noen av Sveriges mest lovløse områder, ifølge en politirapport den svenske avisen Aftonbladet har fått tilgang til.

Det er omtrent det samme man visste om disse områdene fra før.

I oktober 2014 oppgraderte det svenske Rikskriminalpolitiet boligområdene hvor de ikke kan opprettholde lov og orden til 55.

Det handlar om stadsdelar som präglas av ”öppen narkotikaförsäljning, kriminella uppgörelser som yttrar sig i grova våldsyttringar på allmän plats, olika former av utpressning och otillåten påverkan samt utåtagerande missnöje mot samhället”. Utvecklingen i områdena har medfört att det är svårt att utreda de brott som begås där.

Dessutom läser vi om fler och fler stadsdelar där poliser, brandkår, ambulanser, brevbärare, parkeringsvakter, budbilar och journalister har fått det svårare att arbeta. Hot och stenkastning har ökat.

– Vi holder på å miste grepet, sa etterforskningsleder Jacob Ekström.

Forsker og enhetssjef ved avdelingen for øknomisk og organisert kriminalitet på Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Lars Korsell, bekreftet eksistensen av enklaver hvor svensk lov ikke lenger gjelder.

Arbeidsforholdene for ambulansepersonell er blitt så ille at Ambulanseforbundet ved ordfører Henrik Johansson faktisk har krevd militærutrustning for de ansatte:

Han förklarar att förbundet i första hand vill att larmcentral och ambulanser ska ha tillgång till de uppgifter som polisen har om personer som kan misstänkas vara våldsamma eller har vapen. Men förbundet vill även att det införs vad Henrik Johansson kallar taktiska enheter.

– Akutsjukvårdare som är förberedda att åka in i en hetzon. De har kravallhjälm, skottsäker väst, benskydd och hölsterförpackning. De har en utrustning som är anpassad för att kunna jobba i en sådan miljö. De har naturligtvis också gasmask.

Senest i forrige uke gjentok Johansen oppfordringen om å snarest etablere en reell beredskap mot det han beskriver som «den økende graden av strukturelle trusler og vold».

Brannmennenes Riksforbund krevde allerede i 2009 en lovendring for å få slutt på den jevnlige steinkastingen og andre angrep brannpersonell blir utsatt for under slukningsarbeid i de aktuelle områdene. I perioder kjører hverken ambulanser eller brannbiler inn i disse områdene uten politieskorte.

I tillegg kommer andre offentlige tjenester som postlevering og busslinjer. I september 2014 meldte fraktselskapet DB Schenker at de ville slutte å levere i Rinkeby etter at selskapets sjåfører hadde blitt utsatt for mishandling, ran og steinkasting. Først etter å ha innført omfattende sikkerhetsrutiner gjenopptok man leveringen. Det svenske postverket har i perioder stått overfor tilsvarende problemer i Seved i Malmø, hvor personalet har fått voldsalarm etter gjentatte episoder med trakassering i området. I Koppargården i Landskrona skal politiet begynne å loggføre forbrytere uten å gå ut av bilene fordi området er blitt for utrygt for dem.

Da det etterhvert ble vanskelig å opprettholde livsløgnen i møtet med virkeligheten, gikk man raskt over til like energiske som endeløse debatter om hva disse områdene bør kalles. Det er selvfølgelig et veldig, veldig viktig poeng at de ikke benevnes som no go-soner, for det er de altså ikke. Det går nemlig an å gå der – hvis bare politiet sørger for å ha politieskorte og ambulansepersonell har både politieskorte og militærutrustning. Så det så!

Nå har Sveriges svar på Kripos, Nationella operative avdelningen – eller «en og annen politimann» som det heter på ellingsvågsk – kartlagt de ikke-eksisterende hvadetnåerviskalkalledem-områdene. Det er dyster lesning:

Hele 52 områder eller bydeler i Sverige har havnet på listen over lovløse, farlige og utsatte steder. Det kommer frem i en hemmelig rapport laget av svenskenes svar på Kripos, Nationella operativa avdekningen.

Det er forsåvidt ikke noe nytt her, for det er det samme Rikskriminalpolitiet og BRÅ har sagt tidligere – for altfor mange døve ører.

Politiet har kartlagt 20 utsatte områder i Stockholm. De fire verste, rødmerkede distriktene i eller rundt hovedstaden er bydelene Hallunda/Norsborg, Husby, Ronna/Geneta/Lina og Rinkeby/Tensta. Tilsammen bor det over 75.000 mennesker i det politiet karakteriserer som verstingbydeler. 1944 av dem er registrert som straffedømt.

Kartleggingen beskriver områdene som nesten lovløse og der kriminalitet foregår åpent. De beskriver vider hvordan nesten ingen tør å vitne i straffesaker om det de ser og gjengir hendelser der politiet angripes og må kjøre flere patruljebiler når de rykker ut til disse stedene.

Aftenposten lister opp en rekke eksempler på den fremherskende kriminaliteten og lovløsheten i de forskjellige bydelene og forstedene. Felles for områdene er høy andel innvandrere, høy arbeidsledighet og dårlige boforhold.

  • Eldre kriminelle lar mindreårige helt ned i 12–13 år bære deres våpen, skriver politiet i rapporten.
  • På kort tid i fjor vår ble drøyt 70 biler og flere bygninger påtent i et avgrenset område, nord i Botnkyrka.
  • Det er tegn på at kriminaliteten også har spredt seg til lokale beslutningstagere og at det forekommer korrupsjon hos arbeids- og sosialkontor i bydelene.
  • Politiet reiser alltid inn med minst to biler, der den ene patruljens oppgave er å vokte den andre politibilen under oppdrag.

Det samme er tilfelle i flere andre områder. Beboerne er livredde for snakke med politiet, få våger å anmelde forbrytelser. Ifølge politiet er trusler og utpressing et stort problem. Politifolk blir kastet stein på når de ankommer. Forretninger flytter på grunn av utryggheten, sivile – barn inkl. – får skuddskader i oppgjør mellom kriminelle gjenger på åpen gate. Grupper av unge menn forsøker å frigjøre personer som er pågrepet av politiet, som alltid må være to patruljer når de beveger seg inn i det aktuelle områdene.

Og bedre enda: politiet ser tegn til kriminaliteten har spredt seg og nå involverer lokale beslutningstagere. På arbeids- og sosialkontorer forekommer det nå korrupsjon.

Kjempegreier!

Denne utviklingen har skjedd over år. I mellomtiden har det ikke manglet på varsler, mens innvandringspådriverne har foretrukket å benekte områdenes eksistens, kalt varslerne konspirasjonsteoretikere og ellers fokusert på korrekt språkbruk. Det er sannelig en innsats å være stolt av. Den har nok også blitt oppfattet som en antirasistisk velsignelse for de innbyggerne som er så uheldige at de må bo midt i den galloperende kriminaliteten, volden, korrupsjonen og den økende segregeringen fra det øvrige samfunnet.

Skal tro når typer av Evy Ellingsvågs støpning blir «drittlei» av å alltid ta feil?