Arbeid og utdanning

Skatteetaten: 1,6 millioner D-nummer i Norge – bare 17 prosent har gjennomgått kvalifisert ID-kontroll

Skattedirektør Hans Christian Holte skriver i Aftenposten at identitetskontrollen av utelandske borgere ikke er god nok, hvilket kan bidra til å undergrave landets velferdsordninger. Innvandrere til Norge får utdelt et såkalt D-nummer, som tilsvarer norske statsborgeres fødselsnummer. Tildeling av D-nummer gir rett til velferdsordninger,…

Skattedirektør Hans Christian Holte skriver i Aftenposten at identitetskontrollen av utelandske borgere ikke er god nok, hvilket kan bidra til å undergrave landets velferdsordninger.

Innvandrere til Norge får utdelt et såkalt D-nummer, som tilsvarer norske statsborgeres fødselsnummer. Tildeling av D-nummer gir rett til velferdsordninger, helsetjenester, skattekort og tilgang til å åpne bankkonto i Norge.

Fødselsnummer tildeles også norske statsborgere som oppholder seg i utlandet, dersom det er nødvendig for utstedelse av norsk pass. Det samme gjelder for barn av mor eller far med norsk statsborgerskap som fødes i utlandet. Sistnevnte åpner for at herboende norske statsborger kan ha kone og barn her samtidig med at vedkommende har kone nummer to eller flere i et annet land – og alle barna kan ha rett på norsk statsborgerskap.

Det er i alt utdelt 1,6 millioner D-numre – bare i fjor ble det utdelt 95.000 nye – men ifølge skatteetaten har bare 17 prosent av disse gjennomgått en kvalifisert ID-kontroll.

Holte skriver at skatteetaten både har funnet tilfeller av falske identiter og flere identiteter knyttet til samme person.

Problemet oppstår når det tildeles D-nummer til utenlandske borgere uten at det først er foretatt en grundig identitetskontroll. Dessverre er det et økende problem at personer forsøker å skaffe seg D-nummer på basis av falske identitetspapirer. Skatteetaten har tatt konsekvensen av denne utviklingen, vi har styrket våre id-kontroller.

Andre instanser som rekvirerer D-nummer utfører ikke en like grundig id-kontroll. Ulike rekvirenter som NAV, banker og HELFO har sine egne prosesser for å registrere identitet. Identitetskontrollen foretas etter ulike retningslinjer, med ulik kompetanse og med varierende utstyr. Det er en risiko for at en fragmentert og svak identitetskontroll fører til at det rekvireres D-nummer til personer med falsk identitet.

HRS har i mange runder rapportert om problematikken med identitet. Vi ble kjent med problemene på begynnelsen av 2000-tallet da vi jobbet med barn som holdes i lange perioder i utlandet (rapporten Ute av syne, ute av sinn, 2003). Det var oppsiktsvekkende å erfare hvor ufullstendig vårt folkeregistreringssystem er. For eksempel kunne ingen svare for hvor en rekke barn befant seg, verken hvor i Norge eller om i Norge i det hele tatt.

I tillegg har skatteetaten registrert at saker relatert til falske identiteter blir stadig mer kompliserte, at bruken av falske identitetspapirer blir mer systematisk og ikke minst: knyttet til grovere kriminalitet. Oversikten over omfanget er liten, men ifølge Holte tyder kriminalitetsbildet på at problemet er økende.

Konsekvensene vet vi langt mer om: Falske identiteter kan bidra til å undergrave Norges velferdsordninger ved at personer får urettmessig tilgang til godene. Men det er like mye et fenomen som knyttes til illegal innvandring, menneskehandel og grov arbeidslivskriminalitet.

Skatteetaten ønsker derfor å benytte biometri som bilde og fingeravtrykk for å «låse» den identiteten en person har i folkeregisteret til vedkommende personnummer. Dette vil gjøre det vanskeligere å operere med falske eller flere identiteter.

Holte begrunner ønsket med at det norske samfunnet er basert på tillit og at utbredelsen av falske/flere identiteter kan underminere dette:

Vår oppgave er å synliggjøre på hvilket nivå kontrollen er gjort: Er identiteten unik, er den kontrollert eller ikke. Det må være en forholdsmessighet mellom tjeneste og de krav som stilles til kontroll. De biometriske løsningene som allerede finnes på justissiden i dag, kan bidra til et tryggere samfunn der borgernes rettigheter og samfunnet selv vil sikres i langt høyere grad enn det vi har mulighet for i dag.

Problemet med falsk identitet eller mange identiteter for samme person er ikke bare at de kan brukes til å skaffe seg bankkort, førerkort, ulovlig opphold, arbeidskriminalitet, juks med velferdsgoder osv., men vi mister kontrollen med befolkningen. Det er alvorlig.

>Aftenposten: Falske identiteter kan undergrave Norges velferdsordninger