Den danske butikkkjeden Jysk avviser danske arbeidssøkere med erfaring for å ansette asylsøkere i kommunalt finansierte praksisplasser, skriver fagbladet til et av Danmarks største fagforbund, 3F.
Jysk hevder at de ikke har klart å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft, men har samtidig avvist flere danske arbeidssøkere med beskjeden om at de har for mange kvalifiserte søkere. Istedet ansetter de asylsøkere i praksisplasser som kommunen betaler for.
Sjefen for jobbsenteret i Hedested kommune, H. C. Knudsen, uttrykker forbauselse over 3Fs opplysninger om at Jysk allerede hadde over 300 søknader fra ledige arbeidstagere liggende.
– Det er ikke beskeden, vi har fået. Jysk har fortalt os, at de skal rekruttere 40 nye medarbejdere hen over foråret. Det var derfor, vi lavede aftalen med at sende flygtninge derud. Så det her kommer bag på mig, siger jobcenterchef H.C. Knudsen.
Han vil nu tage fat i Jysk og bede om en forklaring.
– Havde jeg vidst det her, ville vi da have spurgt Jysk om, hvad de har gjort for at rekruttere tidligere – og hvad de her 335 ansøgere skulle have haft af kvalifikationer for at få et job.
3F har snakket med flere arbeidssøkere med erfaring fra lagervirksomhet som har fått avslag hos Jysk. En har til og med søkt i flere omganger. I et av avslagene til en søker med åtte års erfaring fra lagerarbeid heter at Jysk fikk «335 søknader på 14 utlyste stillinger, hvorav riktig mange var kvalifisert»:
– Så tænkte jeg ikke mere over det. Indtil jeg så, at de havde ansat otte flygtninge hos Jysk halvanden måned senere, siger en kvindelig lagermedarbejder, der søger job for tiden og derfor gerne vil forblive anonym.
Jysk: Ansøgere har ikke kvaliteten
Fagbladet 3F har talt med en anden lagerarbejder med 10 års erfaring, der har fået samme behandling af Jysks lager i Uldum.
Jysks administrasjonsjef Lars Grandt Rosendal hevder på sin side at de tar inn asylsøkere fordi de ikke «kan få dansker til å søke». Han innrømmer imidlertid at de så sent som i november 2015 mottok over 300 søknader til de 14 ledige stillingene på lageret:
– Det er ikke fordi, der ikke kommer ansøgere nok. Det er bare fordi kvaliteten er ikke den, vi gerne vil have, siger Lars Grandt Rosendal.
Men hvordan er otte flygtninge mere kvalificerede end folk med otte-ti års erfaring inden for lagerarbejde? Har de her flygtninge erfaring fra lagerarbejde?
– Nej, mig bekendt har ingen af flygtningene erfaring med lagerarbejde. Men vi har svært ved at skaffe folk til aftenholdet, siger Lars Grandt Rosendal.
– Men har I spurgt de her 300 ansøgere, om de vil arbejde på aftenhold?
– Det ved jeg ikke, svarer han.
Grandt Rosendal opplyser at Jysk håper å kunne ansette noen av asylsøkerne på like vilkår som danske arbeidstagere når den kommunalt finansierte praksisperioden er over. Den aktuelle ordningen er på forsøksstadiet og i neste måned tar bedriften inn ytterligere 8-10 nye asylsøkere i praksis, til sammen .
3Fs forbundssekretær Søren Heisel mener at Jysks metoder lukter av misbruk.
– Det lugter af misbrug af systemet, når Jysk på den ene side siger, at de ikke kan få kvalificeret arbejdskraft, men samtidig ansætter flygtninge, som jo ikke kan forventes at være kvalificerede, til at passe lignende job, siger Søren Heisel.
Formannen for 3F i Hedensted, Ole Hansen, opplyser at Jysk er en attraktiv arbeidsplass i området og synes at ordningen tar seg merkelig ut:
– Det ser mærkeligt ud. Og det er træls, for selvfølgelig skal vi have flygtningene i arbejde. Men på denne måde går det ud over nogle andre, siger han.
– De her flygtninge får jo ingen løn, mens de er i virksomhedspraktik. Det er gratis arbejdskraft, og de kan trække nye ind hver anden eller tredje måned.
Statistisk sentralbyrå, NHO og LO har forlengst konstatert at innvandring fortrenger deler av den eksisterende arbeidsstyrken fra arbeidsmarkedet. Det rammer i all hovedsak ufaglærte og de med lav kompentanse. Det finnes ingen tilsvarende effekt for dem med høy utdanning, som ikke sjelden er å finne i gruppen som gjennomgående er positiv til innvandring. De risikerer da heller ikke å miste jobben på grunn av den.
Innvandringsdebatten er således en debatt om klasse. Den handler om en norsk underklasse, de som er ufaglærte/uutdannet og bor i de billige delene av byene hvor hovedkontigenten av innvandrerne ender opp. Det er denne klassen som med største selvfølgelighet blir overlatt oppgaven med å integrere de nyankomne på skoler og i hverdagen, til tross for at de innvandringsliberale oppfatter dem som fullstendig uegnet til nettopp det; hel- og halvrasister som de oppfatter dem som.
Samtidig får nevnte klasse nabolagene sine totalt forvandlet og opplever økende konkurranse om et begrenset antall arbeidsplasser, boliger, offentlige tjenester og velferd. Middel- og overklassen får alle godene: arbeidsgivere får billigere arbeidskraft, den innvandringsliberale eliten billigere varer og tjenester. Arbeidsklassen sitter igjen med alle ulempene: de vil bli igjen etter middelklassens «hvite flukt», og de kommer aldri til å kunne flytte til de bedrestiltes enklaver eller flytte sine barn til privatskoler slik den innvandringsliberale eliten kan. I stedet må de leve med de resultatene av den innvandringsliberale eliten selv lever på komfortabel lang avstand fra. Den innvandringspolitikken Norge har ført – og fremdeles fører – er blitt kalt mye rart, for eksempel «Det nye vi».
I realiteten er det en politikk for økende klasse- og inntektsforskjeller.