Innvandring

Raushet har konsekvenser

Hvis flere får behandlet sin asylsøknad i Norge, kan konsekvensene bli store. Vi vil kunne få en ukontrollert flyktningstrøm over Storskog – noe som kan bli umulig å håndtere. Likevel er det mange som aksjonerer for at dette skal skje. Selv er jeg bekymret for at en uhåndterlig situasjon skal kunne…

Hvis flere får behandlet sin asylsøknad i Norge, kan konsekvensene bli store. Vi vil kunne få en ukontrollert flyktningstrøm over Storskog – noe som kan bli umulig å håndtere. Likevel er det mange som aksjonerer for at dette skal skje.

Selv er jeg bekymret for at en uhåndterlig situasjon skal kunne oppstå. Samtidig synes jeg at det er fryktelig at en del migranter ikke skal få behandlet sin asylsøknad i Norge, men sendes tilbake til land der levekårene er dårlige. Jeg synes også at det er surrealistisk at vi i Norge lever i overflod mens andre mennesker sulter i hjel. Og ja, jeg synes at vi skulle ha gjort mye mer.

En dag må vi si stopp

hege_banner_rights_special_778x150

Og ja, vi kommer til å gjøre mye mer. I årene framover vil det kunne komme mange millioner migranter til Europa! En dag vil vi måtte si stopp! Norge er fullt. Landet er blitt utrygt, velferdsstaten er nedbygget. Vi har ikke mer å bidra med.

Vil den dagen komme om to år eller vil den komme om ti år? Det er det ingen som vet! Det eneste vi vet er at dagen kommer tidligere jo flere som får oppholdstillatelse i Norge. En dag vil vi måtte avvise alle asylsøkere – og da ikke bare dem som kommer fra krigsområder – men også dem som er personlig forfulgte pga. religion, legning eller politiske aktiviteter.

Slik verden er i dag, vil et titalls millioner flyktninger ha krav på asyl i Norge/Europa. Antallet begrenses av muligheten til å ta seg hit. Den enkleste veien til Europa går gjennom Storskog, via Russland.  Dersom Norge ser bort fra gjeldende regelverk og ikke returnerer asylsøkere til Russland, vil mengden av asylsøkere til Norge bli uhåndterlig. Hva skjer den dagen hundretusener av asylsøkere banker på vår dør?

Godhet og raushet er viktige idealer

Vi kan alle være enige om at godhet og betingelsesløs raushet er viktige idealer. Samtidig må vi ikke være blinde for realitetene. Dette gjelder både i politikken og i hverdagslivet.

For hva gjør du dersom din datter berøres sterkt av bilder av flyktende barn? Hva om hun ber deg selge bilen slik at dere kan hjelpe? Hva om hun tigger deg om å selge huset og kjøpe en liten leilighet slik at dere kan bidra mer?

Vil du oppfylle hennes ønsker, eller vil du si nei fordi du tenker framover? De fleste vil nok tenke på konsekvensene og handle egoistisk. Vi har større omtanke for vår nærmeste familie enn for dem som er på flukt.

Men hva om din engasjerte datter kritiserer deg for at du ikke gjør mer? Hva hvis hun skriker mot deg i sin fortvilelse over din livsførsel, kaller deg ond og egoistisk? Hva om hun stjeler penger som hun gir til Flyktninghjelpen? Når hun synes at det er umoralsk at folk har penger mens andre lider, er det jo rett og rimelig at hun begår lovbrudd! Eller…?

Som en ansvarlig forelder kan du ikke gi etter for hennes krav. Du vil sannsynligvis synes at hun er umoden som ikke tenker framover.  Du vil kanskje unnskylde henne med at hun ikke forstår konsekvensene av sine handlinger? Du vil reagere kraftig på tyveriene. Gode intensjoner kan ikke tjene som unnskyldning for lovbrudd.

Man tenker ikke alltid på konsekvensene

Lyder dette kjent? Er det ikke nettopp dette som ofte skjer når asylsøkere skal sendes ut fra Norge? Mange engasjerte mennesker stiller opp, noen synes de er i sin fulle rett til å begå lovbrudd for å hjelpe disse, media fyrer opp under dette mens myndighetene hindres i sitt arbeide.

Er man engasjert, reagerer man ofte spontant. Dette gjør seg spesielt gjeldende i uoversiktlige situasjoner der man ikke umiddelbart får føle konsekvensene av sine handlinger, situasjoner der årsaks-virkningsmekanismen ikke er innlysende.

Og ja – vi står overfor vanskelige avgjørelser med returer av asylsøkere. Vi har ikke oversikt over alt som skjer og kan skje i enkelte land. I de fleste land lever mennesker under vanskelige forhold. Korrupsjon er utbredt og mennesker blir forfulgte.  Vi må innse at vi kan ikke redde alle, og vi blir nødt til å sende mennesker til steder der de vil få vanskelige liv.

Det er flott at mange engasjerer seg, men la det skje på det det private plan. Myndighetene har forpliktelser mot dem som allerede bor i Norge, og deres ansvar er å føre en politikk som viderefører vårt gode samfunn.

Er du ikke enig i regjeringens politikk, kan du personlig bidra både økonomisk og på andre måter. Hvis du er bekymret for at migranter skal fryse og sulte i Russland, står det deg fritt til å sende penger til dem hver måned.

Det du gjør som privatperson får bare konsekvenser for deg og din familie. Det myndighetene beslutter, får store konsekvenser for oss alle. Vi er mange som er bekymret for framtiden. Du bør også tenke gjennom at ditt ønske om at staten skal bidra mer, vil få konsekvenser for andre enn deg selv.

I stedet for å kritisere – bør vi ikke gi politikerne handlingsrom til å føre en politikk der vi kan overlevere et godt samfunn til våre barn og barnebarn?