Norske eksmuslimer står frem

I en glimrende sak fra Aftenpostens Olga Stokke og Andreas Slettholm står flere norske eksmuslimer modig frem og forteller sin historie. Anita Farzaneh, Shakeel Rehman, Cemal Knudsen Yucel, Mahammad Rah og to anonyme afghanske familiefedre forteller om utfrysning, irrettesettelser, sjikane og…

I en glimrende sak fra Aftenpostens Olga Stokke og Andreas Slettholm står flere norske eksmuslimer modig frem og forteller sin historie.

Anita Farzaneh, Shakeel Rehman, Cemal Knudsen Yucel, Mahammad Rah og to anonyme afghanske familiefedre forteller om utfrysning, irrettesettelser, sjikane og trusler fra vilt fremmede i det offentlige rom:

Anita Farzaneh (43) sitter på trikken og snakker med et familiemedlem.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

«As-salamu alaikum!» hører hun plutselig fra en skjeggete, litt eldre mann. Farzaneh aner hva som kommer. Mannen vil sjekke om hun er en av dem, en god muslim. Denne muslimske måten å hilse på opplever hun som en test. Men Farzaneh har ikke tenkt til å late som. Hun svarer med det verdslige «hei!».

Mannen venter litt, før han sier, høyt og tydelig for alle i trikken:

«Er du ikke muslim?» Nei, svarer hun. «Hvorfor har du så kort skjørt?» Det er mitt valg, sier hun, og da kommer det: «Du er vantro og hore! Du kom bare hit for å få fri sex og alkohol!»

Les blant andre Farzanehs, Rehmans, Yucelms og Rahs historier i Aftenposten.

En annen som forteller sin historie er fribyforfatteren Kareem Amer, som har skrevet flere artikler for HRS. I Egypt ble han dømt for islamkritikk og sonet fire år i fengsel før han i 2012 fikk beskyttelse i Bergen som fribyforfatter. Men også i Norge får han trusler og er i dag utstyrt med trygghetsalarm:

På Facebook har han fått meldinger som «noen kommer til å ta deg».

Det er religionsfrihet i Norge, hvilket også muslimer nyter godt av. Likevel er det vanskelig for den enkelte muslim å forlate islam. Mange i de muslimske miljøene ser på frafalne som forrædere mot fellesskapet.

«De som forlater islam og samarbeider med fienden, kan få dødsstraff. Da skal det være lov å ta livet av en sånn forræder.» «De fortjener tusen år å leve her slik at alle troende i løpet den tida kunne spytte på dem.»

Disse sitatene er hentet fra det nå nedlagte diskusjonsforumet islam.no. Men denne uken har Najmuddin Farah Ahmed, kjent som mulla Krekar, stått tiltalt for oppfordring til drap på en kurder Krekar anser som frafallen.

Islamske tekster foreskriver da også dødsstraff for frafall (apostasi). En rekke land, som f.eks. Saudi-Arabia, Pakistan og Iran, praktiserer dette. Det har i tillegg vært økende bruk av dødsstraff for frafall i muslimske land de siste 50-60 årene, skriver Stokke og Slettholm.

Apostasy_laws_in_2013.SVG

Den korteste fra den kjente hadith- samleren Sahih al-Bukhari lyder: «Drep den som skifter religion.» Vogt påpeker at hadithenes autentisitet blir debattert blant skolerte muslimer.

Men senest i 2006 fastslo en av den muslimske verdens største autoriteter på islam, Yusuf al-Qaradawi, at de som kommer med åpen kritikk av islam er religionens fiender og fortjener dødsstraff.

I Norge risikerer man derimot «bare» sosial utstøting, tap av ansikt, skam over ens familie, trusler og trakassering på åpen gate. Noen frykter også vold.

Stortingsrepresentant for Venstre Abid Raja – som i dag tar et flammende oppgjør med holdninger og religiøs/sosial kontroll i de muslimske miljøene i Norge – kaller det «sosialt selvmord» for muslimer å stå frem som frafalne, ikke-troende, agnostikere, ateister eller konvertitter. I følge Raja vil dette føre til at både den individuelle eksmuslimen og vedkommendes familie mister ansikt og anseelse i miljøene.

Både Kari Vogt og Knut Vikør, som begge er islamforskere, bekrefter at frafalne muslimer som står åpent frem risikerer sosial utstøting:

- Frafall oppfattes som forræderi mot fellesskapet, og sammenlignes gjerne med landsforræderi, sier Vogt.

I 2011 fant islamforsker Olav Elgvin at de fleste av de 14 norske imamene han spurte mente at frafall fra islam ikke burde vært tillatt. Riktignok gikk ikke alle inn for dødsstraff, men flere mente at frafall burde straffes med fengsel, mens andre mente at konvertitter fra islam burde forlate Norge.

Islamsk Råd Norge (IRN) og Mellom kirkelig råd undertegnet i sin tid en felleserklæring om at «alle fritt skal kunne velge sin tro». Generalsekretær i IRN Mehtab Afsar hevder at erklæringen har bred støtte blant muslimer, men understreker at erklæringen gjelder hva som er tillatt etter norsk lov. Konvertering fra islam er derimot ikke religiøst akseptabelt:

- Noen tror erklæringen handler om at det å konvertere fra islam er akseptert i religiøs betydning, og det er ikke riktig. Ting kan være forbudt i religionen, men samtidig tillatt i loven, sier han og viser til forbudet mot å spise svinekjøtt som et eksempel på dette.

Etter hans mening risikerer eksmuslimer ingenting i Norge.

Og til tross for at eksmuslimer er blitt drept av muslimske gjerningsmenn i andre Europeiske land, tror heller ikke Raja, Vogt og Vikør at det er sannsynlig at det samme kan skje i Norge.

Vi får alle håpe at deres tro er nok.

Med Stokkes og Slettholms artikkel får vi også håpe at norske politikere og medier kjenner sin besøkelsestid. Det er modige og utsatte enkeltindivider som Farzaneh, Rehman, Yucelm, Rah og Amer som trenger samfunnets støtte og beskyttelse mot islam og islamismens mest nidkjære tilhengere, ikke omvendt.