Skjønnheten og Udyret

Som dere er kjent med foregår det en disputt mellom HRS og avisen iTromsø. Etter to lederartikler mot oss fra sjefsredaktøren samt intervju med den samme sjefsredaktøren i den konkurrende avisen i Tromsøbyen, Nordlys, har avisen nå frekkhetens nådegave til å endre slutten av mitt svarinnlegg - uten mitt samtykke. Her følger den opprinnelige teksten.

Her følger mitt opprinnelige innlegg i iTromsø, som avisen har funnet ut at de kan redigere slutten på – uten mitt samtykke, ja uten engang å ta kontakt med meg. Jeg har gitt iTromsø beskjed om at innlegget skal tilbakeføres slik det var. Jeg følger opp med egen sak om hvorfor dette er viktig. (PS! iTromsø har endret slutten til det opprinnelige.)

Skjønnheten og Udyret

En usedvanlig klønet lederartikkel i iTromsø lørdag 26.september, der sjefsredaktøren inviterte til debatt om norsk innvandringspolitikk med landssvikbeskyldninger rettet mot Human Rights Service (HRS), ser ut til å ha blitt en vekker for et søvndyssende media.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Den tid er forbi der redaktører, kommentatorer og journalister kan gjemme seg bak tastaturet og spre sine meninger, endog propaganda, utover det norske folk med stålkontroll over eget medium. Kommentarfelt og sosiale medier har blitt et viktig korrektiv, der folket slipper til med sine egne meninger. Men, kanskje til forferdelse for enkelte, folkets mening er nødvendigvis ikke sammenfallende med mediafolkets vedtatte virkelighet.

Så også for sjefsredaktøren i iTromsø. Jeg betviler ikke at sjefsredaktøren satt i sin egen boble og definerte hvem som er hva og faktisk trodde at han representerte Norges befolkning. ”Synspunktene til Norges største terrorist lever videre, og vi må tørre å ta debatten,” fastslo sjefsredaktøren i sin første lederartikkel, før han selv måtte gå botsgang og dementere – dertil i en konkurrerende avis – at han hadde ”hevdet at noen skal skytes”.

For det hadde seg visstnok slik at leserne hadde misforstått ham. Han var blitt feiltolket. Ja, han var så til de grader feiltolket at han fant det nødvendig å sjekke adressen til ”de som ble sinte i kommentarfeltet.” (Nordlys 28.september). Her fant sjefsredaktøren ut at det var ”svært få fra Tromsø” og konkluderte følgelig med at ”denne gruppen er flink til å mobilisere, med en gang de blir motsagt, og poster systematisk i flokk i kommentarfeltet for å skape inntrykk av at dette er noe alle er mot.”

En fristes til å si: På seg selv kjenner man andre. Men er det én ting sjefsredaktøren burde vite, og her må han gjerne igjen ta en titt i historien, så er det at fritenkere ikke går i takt i samlet flokk.

Her kan jeg for øvrig gi sjefsredaktøren en ubehagelig nyhet til: HRS har mottatt en rekke henvendelser fra folk i Tromsø og omegn som forteller at de kvier seg for å gi sin offentlige støtte til HRS og mitt tilsvar. Når media stiller seg slik at folk tier heller enn å ta i bruk ytringsfriheten, da burde alle alarmklokker ringe. Høyt.

Rimelig ulekkert er det også at sjefsredaktøren ikler seg offerrollen. Siden han manglet argumenter for sine påstander kreerte han nok en lederartikkel ”Når Fanden leser Koranen”, for å forklare hvor misforstått han er – og HRS er. For sakens kjerne, i sjefsredaktørens verden, er at vi, som ”det i førkrigsårene ble drevet propaganda mot jødene”, nå retter all skytset mot muslimer. Her vil jeg minne sjefsredaktøren om at det er forskjell på å drive religionskritikk, dertil på en lovreligion som islam, og å drive propaganda mot folkeslag og/eller religiøs tilhørighet. Sistnevnte er å antyde at HRS driver med lovstridig virksomhet. Hva som eventuelt er lovstridig og/eller injurierende med sjefsredaktørens skriverier har jeg overlatt til jurister å vurdere, jeg konsentrerer meg om sjefsredaktørens invitasjon til å ”tørre å ta debatten”.

Så da gjenstår spørsmålet: Er du klar til å møte Udyret? Jeg foreslår å møtes på G i Tromsø, som er passe intimt for en slik anledning, kl. 19:00 mandag 5. oktober. Jeg spanderer den første ølen. Om tid og sted ikke skulle passe, er jeg åpen for et annet tidspunkt som passer deg bedre. For øvrig regner jeg med at jeg ikke blir skutt, tross alt har jeg jo ytringsfrihetens fremste forkjemper, sjefsredaktøren, som garantist for min sikkerhet.

DSC03776