Innvandring

EU sliter med definisjoner

Der de fleste norske medier ikke har noe problem, begynner nå EU å slite. Hva er riktig definisjon på den folkevandringen vi nå ser til og i Europa? Er det først og fremst reelle flyktninger eller er det økonomisk motiverte innvandrere? Sistnevnte heter gjerne på norsk «lykkejegere», men da mest som uttrykt…

Der de fleste norske medier ikke har noe problem, begynner nå EU å slite. Hva er riktig definisjon på den folkevandringen vi nå ser til og i Europa? Er det først og fremst reelle flyktninger eller er det økonomisk motiverte innvandrere? Sistnevnte heter gjerne på norsk «lykkejegere», men da mest som uttrykt forakt overfor dem som hevder at ikke alle som tar seg til Europa er (reelle) flyktninger.

Samtidig med at EU forbereder seg til ekstraordinært toppmøte førstkommende onsdag (23.september) er det et spørsmål som hjemsøker dem, melder EurActiv, nemlig hvordan skille økonomisk motiverte innvandrere fra asylsøkere?

Ungarns statsminister Viktor Orbán mener at «overveldende flertall» av syrere, irakere og afghanere som kommer til EU ikke er flyktninger, men økonomiske innvandrere som håper på et bedre liv i Europa.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Han får støtte av sin slovakiske kollega Robert Fico.

Den tsjekkiske statsministeren foretrekker å uttrykke seg mer nyansert. «Vi må skille mellom de menneskene som virkelig flykter fra krigen og som søker beskyttelse i Europa og folk som bare blir med denne strømmen. Sistnevnte som del av den standard økonomiske innvandringen vi har vært vitne til i ulike former de siste 25 årene,» forklarer Bohuslav Sobotka.

Ingen vet – men «plutselig» vet vi noe annet

Ifølge UNHCRs Andrej Mahecic er det ingen offisielle tall på hvor mange økonomiske innvandrere det finnes i flyktningstrømmen. Han viser i denne sammenheng til FN-statistikk som forteller at minst tre fjerdedeler kommer fra konfliktrammede land som Syria (51 %), Afghanistan (14 %), Eritrea (8 %), og i mindre grad, Nigeria (4 %). Hertil kommer også at et ukjent antall opererer med falsk identitet, salg av identitetspapirer er som kjent blitt god butikk i en rekke land, hvilket Mahecic ikke sier noe om.

EurActiv stiller det betimelige spørsmålet: Når blir så en økonomisk innvandrer en asylsøker?

«Tidligere kan det være at innvandringen har vært mest økonomisk motivert,» innrømmer Mahecic, som raskt legger til at det har vært et klart skifte det siste året.

At innvandringen til Europa tidligere har vært mest økonomisk motivert er en interessant innrømmelse fra UNHCR. Det tyder i så fall på et stilletiende og systematisk brudd med flyktningkonvensjonen. Samtidig ser jeg liten grunn til at andelen av økonomisk motiverte innvandrere skulle avta selv om andelen reelle flyktninger øker.

Vanskelig å skille

Tomáš Zdechovský, en tsjekkisk politiker fra MEP (European Peoples Party), som sammen med Europaparlamentets delegasjon har besøkt asylmottak på Sicilia, sier at det ikke er noen enkel oppgave å skille økonomisk motiverte innvandrere fra reelle flyktninger.

«I was surprised these people were not refugees. It was revealed during the special procedure when they gave their true purposes away,» he told EurActiv.cz after the visit. «We should help people who really need it, like those escaping from Syria, and let the other ones know the EU has the right to choose.»

Zdechovský besøkte Pozzallo- og Mineosentrene på Sicilia. Hans inntrykk var at de fleste var afrikanere som hadde kommet til Europa med båt. «Jeg tror ikke alle som kommer trenger vår hjelp,» sier han.

Hans kollega Jean Arthuis, en fransk MEP, slutter seg til Zdechovskýs tolkning og legger til at arbeidet må effektiviseres:

«We have to speed up the legal procedures for those who have the right to be granted international protection, but also swiftly apply age-determination procedures in case of serious doubt about allegedly unaccompanied minors, and repatriate economic migrants to safe countries,» said Arthuis, who co-chaired the Parliament delegation.

UNHCR sier seg (nå?) enig i at økonomisk motiverte innvandrere bør skilles fra flyktninger og asylsøkere, men understreker at returprosedyren for dem med avslag må skje «in safety and dignity».

Her kan det vel legges til, siden vi snakker definisjoner, at UNHCR med all sannsynlighet snakker om «overføringsflyktninger», altså mennesker som er på flukt og som er i UNHCRs varetekt. Alle andre er asylsøkere og vil ikke få statusen flyktning før de eventuelt har fått godkjent asylsøknaden sin.

Kaos også i Makedonia.

Kaos også i Makedonia.

«Medfølelse»

De humanitære organisasjonene som arbeider med krisen ikke er i tvil om at økonomisk motiverte innvandrere har sluttet seg til strømmen av mennesker som kommer til Europa. Men de mener at Europa også må vise «litt medfølelse» med dem.

«I would point to the difficulty of their journey. It is not an easy one,» said Iverna McGowan, acting director at the Amnesty International European Institutions Office. «We can see pregnant women and many migrants losing their lives. Even though they are economic migrants and they are seeking for better living conditions, many of them are fleeing despair, poverty and sometimes violence,» she said.

Så mens EU-delegatene gjør seg klart til å samles i Brussel for å finne en løsning på krisen, har de humanitære organisasjonene sine egne forslag.

«We have to address the root causes of involuntary migration, such as inequality and social injustice, poverty unemployment, lack of development, climate and natural disasters, war and humanitarian crises,» said Shannon Pfohman, the Head of Advocacy for Caritas Europa.

Løsningen er mer penger. Men den samme Pfhoman synes ikke å forstå at det må foretas prioriteringer. Jo flere Europa tar imot, jo mer skadelidende vil utviklingshjelpen kunne bli. Da blir det vanskelig å bidra til å løse «de underliggende årsakene til ufrivillig migrasjon» som hun uttrykker det. Ikke blir det enklere heller med at det først og fremst er unge, sterke menn som migrerer. Det er rett og slett å tappe trengende land for deres viktigste kapital: arbeidskraft.

Ferrari og fotball

Samtidig står EU overfor annet problem, og det er den desinformasjon som blir formidlet av menneskesmuglere som overbeviser folk til å reise til Europa. Drevet av utsiktene til enorm fortjeneste har smuglere sendt rekordmange, 150.000 personer, på båter til Italia bare så langt i år.

«I was horrified at how naïve some migrants I met during the summer control mission were. They believe they can earn enough money in a year to buy a Ferrari or to be able to play professional football in Chelsea. We should tell them it is not possible even before their journey,» Zdechovský said.

Europeiske myndigheter sier det er deres høyeste prioritet å bekjempe det som omtales som hæren av menneskesmuglere, som anslagsvis antas å bestå av 30.000 personer.

«It is mainly about early and rapid information exchange. If the member states have the information leading towards revealing the crime, they should share and compare it with our databases,» Europol Deputy Director Oldřich Martinů told EurActiv.cz in an exclusive interview.

Ondřej Horky-Hlucháňn, analytiker ved Institute of International Relations i Praha, legger til at økonomisk motivert migrasjon, spesielt fra Sør-Sahara i Afrika, sjelden er spontan – og det ventes noe igjen for investeringene:

«In most cases it is well-planned and the cost of the journey is shared by the whole family which is awaiting a part of earnings in return. I would not underestimate the information from the diaspora in Europe, even though the young people are naïve and risk-loving.»

EurActiv: Refugees or migrants? The EU grapples with definitions