Norske forskere mener danske annonser vil virke

Seniorforsker Jan-Paul Brekke og øvrige forskere ved det norske Institutt for samfunnsforskning har undersøkt asylpolitikken i ni europeiske land for å svare på det sentrale spørsmålet om hva et lands samlede asylpolitikk - som størrelsen på sosiale ytelser - har å si for asylsøkeres valg av land. Brekke mener at de utskjelte annonsene som skal fraråde asylsøkere å dra til Danmark vil virke. - Det var en direkte sammenheng mellom innstramningene og det fallende asyltallet i Danmark, fordi det ble endret på en lang rekke regler og innstramningene ble kommunisert tydelig. Derfor vil det samme med stor sannsynlighet skje hvis man nå velger å skru ned alle bryterne igjen, sier han til Jyllands-Postens Orla Borg.

Seniorforsker Jan-Paul Brekke ved det norske Institutt for samfunnsforskning har forsket på effekten av de danske innstramningene i asyl- og integreringspolitikken i 2002. Han mener at det er stor sannsynlighet for at den nye regjeringens varslede innstramninger vil få ønsket effekt og dermed færre asylsøkere til Danmark.

I en forskningsrapport som skal publiseres til høsten har norske forskere undersøkt asylpolitikken i ni europeiske land for å svare på det sentrale spørsmålet om hva et lands samlede asylpolitikk – som størrelsen på sosiale ytelser – har å si for asylsøkeres valg av land. Brekke beskriver effektene av endringer i innvandringspolitikken i Danmark, Sverige og Norge i perioden 1999-2004.

– Det var en direkte sammenheng mellom innstramningene og det fallende asyltallet i Danmark, fordi det ble endret på en lang rekke regler og innstramningene ble kommunisert tydelig. Derfor vil det samme med stor sannsynlighet skje hvis man nå velger å skru ned alle bryterne igjen, sier han til Jyllands-Postens Orla Borg.

Statistikk fra Udlændingstyrelsen viser at det årlige antallet asylsøkere lå over 12.000 i flere år frem til 2002, da VKO-regjeringen innførte en rekke innstramninger med støtte fra Dansk Folkeparti. Deretter falt antallet asylsøkere til 6000 i 2002, til rundt 3000 i 2004. I Norge og Sverige fortsatte derimot trafikken uforstyrret.

Etter at den avgåtte sosialdemokratiske regjeringen lempet på asylreglene steg imidlertid antallet ankomne dramatisk og den nye regjeringen har derfor lansert en rekke tiltak fra nedsatte velferdsytelser til annonser som skal informere potensielle asylsøkere om innstramningene og dermed fraråde dem fra å dra til Danmark.

Det siste vil i hvert fall ikke virke, hevder de to danske innvandringsforskerne Ninna Nyberg Sørensen ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) og Christian Groes ved Roskilde universitet (RUC):

Annoncerne skal indeholde information om de stramninger, som regeringen vil gennemføre, ikke mindst barberingen af den månedlige ydelse til SU-niveau.

Initiativet kommer, efter at et dokument fra EU’s grænseagentur, Frontex, tidligere på ugen viste, at menneskesmuglerne forsyner flygtninge med oversigter over vilkårene i de forskellige EU-lande. Målet er at få flygtningene til at styre uden om Danmark og søge asyl i andre lande i stedet.

Det tvivler Christian Groes, lektor og migrationsforsker på RUC, dog på vil ske.

Langt nede på listen

For det første er det ifølge ham begrænset, hvor meget både menneskesmuglere og migranter orienterer sig i medierne.

Innvandringsforskeren legger til:

I forskningen er der desuden heller ikke belæg for at tillægge størrelsen af de sociale ydelser en afgørende betydning, siger han. De fleste håber på at få et job og er slet ikke klar over, at der eksisterer sociale ydelser. Derfor vil det, at ydelserne overhovedet eksisterer – uanset størrelse – lyde tillokkende, pointerer han.

Groes påstand motsies imidlertid av informasjon fra EUs grensebyrå Frontex, European Asylum Support Office (EASO), Røde Kors, menneskesmuglere og asylsøkerne selv. Både asylsøkere og andre innvandrere fra Midtøsten og Afrika holder seg godt oppdatert om de enkelte europeiske lands regler for asyl, familiegjenforening og sosiale ytelser. Menneskesmuglerne bidrar aktivt til å spre denne kunnskapen, hvilket Jyllands-Posten nok en gang dokumenterte senest i juli, da dette er en integrert del av «asylpakken» de selger.

En rapport fra Frontex viser også at en stor andel asylsøkere og andre innvandrere til Europa fra Midtøsten og Afrika gjør grundig research før de begir seg avgårde og derfor bevisst søker seg til land som har høye velferdsytelser. Frontex opplyser i tillegg om at mange av asylsøkerne som søker mot Europa ikke kommer direkte fra Syria, men fra et av nabolandene. I årsrapporten for 2015 (side 18) heter det:

«Størstedelen av syrerne søkte ikke asyl i det medlemslandet de først ankom til, men søkte i stedet til andre medlemsland av mange forskjellige grunner, især fordi de forventer å motta mer attraktive velferdsytelser.»

– I de europeiske land har vi asylsystemer som er ulike. Velferdsytelsene varierer mellom landene, så asylsøkerne motiveres til å søke asyl i land som tilbyr høyere velferdsytelser. Asyøsøkerne er meget interessert i å komme til de nordiske landene fordi de kan få oppholdstillatelse i lengre tid og man får mer støtte, kommenterte presseoffiser og talsperson Eva Moncure for Frontex hovedkontor i Warszawa.

Men siger du, at syrerne i disse lejre så har overskud til at foretage research om vilkårene i de forskellige europæiske lande?

»Absolut. De kan foretage research, ringe til fætre og kusiner i Tyskland eller Sverige, og måske ved din nabo noget. Og alle har jo en smartphone og kan bruge den på internettet. Mange af flygtningene er jo ret veluddannede; vi taler om lærere, ingeniører, advokater osv., som prøver at finde ud af, hvor deres familier har de bedste muligheder. Jo, de ved det virkelig godt,« siger Ewa Moncure og tilføjer, at asylansøgerne tillige får deres oplysninger igennem menneskesmuglere.

Annoncer på sociale medier

»Menneskesmuglere annoncerer deres tilbud på de sociale medier, hvor flygtninge kan få alle mulige oplysninger. Vi kender til Facebooksider, hvor menneskesmuglere annoncerer med deres forretninger og rejser, der går til Europa – og reklamerer med, at det er sikre rejser. Alle oplysninger er derude blandt migranterne, som ved, at de nordiske lande er lande med gode velfærdsydelser. Selvfølgelig er asylsystemerne i de individuelle lande en faktor, når de skal vælge, hvor de vil hen,« siger Ewa Moncure.

Andre EU-organer gir Frontex rett i at størrelsen på velferdsytelser har betydning for asylsøkeres valg av land, men mener det trenges mer forskning:

Hos et andet EU-agentur, European Asylum Support Office (EASO), giver man ifølge talsmand Jean-Pierre Schembri Frontex ret i, at ydelsernes størrelse – blandt andre faktorer – har betydning for valget af destination. Men der mangler viden om, hvor vigtige de enkelte såkaldte push– og pull-effekter er, og derfor har EASO nu sat en undersøgelse i gang, oplyser talsmanden.

Det samme mønsteret ble for øvrig påvist under Dansk Røde Kors` internasjonale konferanse om flyktninger i København i mars, hvor Røde Kors` asylsjef i Bulgaria, Mariana Stoyanova, opplyste at hun hadde registrert at asylsøkere vet «forbløffende mye» om de forskjellige europeiske lands sosiale ytelser, saksbehandlingstid, muligheter for oppholdstilatelse og hvor raskt man kan oppnå familiegjenforening. Tyskland og Sverige har i årevis vært øverst på listen av land asylsøkere har som mål. De siste to årene rykket imidlertid Danmark oppover listen over attraktive land. – Det skyldes blant annet de høye sosiale ytelsene, sa Stoyanova til Jyllands-Posten.

Også i Norge har man registrert at «de aller fleste asylsøkere har et klart ønske om å søke asyl lengre nord i Europa, og gjør derfor alt de kan for ikke å bli registrert med fingeravtrykk i for eksempel Italia, der mange ankommer. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa», skrev direktør i UDI, Frode Forfang og la til:

Det er altså andre forhold som gjør at noen land er mer attraktive, uten at jeg skal gjøre nærmere rede for det her.

Dansk Røde Kors er på sin side bekymret over at over halvparten av de som ankommer Europa ikke er reelle flyktninger, men økonomisk motiverte innvandrere som benytter seg av asylinstituttet til noe det aldri har vært ment for.

»Jeg har endnu ikke set tegn på, at Europa vil ende i den situation, men jeg kan frygte, at der vil ske noget lignende, hvis det ikke lykkes at få skilt fårene fra bukkene, fordi de mennesker, der i dag kommer, er en blanding af reelle flygtninge og økonomiske migranter. Det er måske ikke engang halvdelen, der er flygtninge. Men vi ved det ikke, fordi Italien undlader at kontrollere dem. Det er vores største udfordring,« mener chefen [Anders Ladekarl] for Dansk Røde Kors.

Den danske regjeringen har allerede vedtatt å sette ned offentlige utbetalinger til flyktninger. En enslig flyktning som før fikk 10.849 kroner vil fremover motta 5.945 kroner. En familie med to barn som før fikk 28.832 kroner i kontanthjelp, vil nå få 16.638. I tillegg skal det gjøres vanskeligere å få familiegjenforening for utlendinger som har dårlige forutsetninger for å bli integrert i det danske samfunnet. Flyktninger skal heller ikke kunne oppnå permanent oppholdstillatelse uten å kunne snakke dansk og være sysselsatt.

I motsetning til migrasjonsforsker Groes, mener Brekke at alene annonsene som skal informere om innstramningen vil ha en effekt.

– Når en regjering signaliserer at det ikke skal være attraktivt å søke til pågjeldende land, har det en effekt på tilstrømningen av asylsøkere. I mange tilfeller vil det raskt ryktes at landet strammer inn og asylsøkere vil dra til andre land istedet, sier han til JP.

På bakgrunn av samtaler med asylsøkere har de norske forskerne oppstilt en behovspyramide som viser hvilke faktorer som avgjørende for asylsøkernes valg av land.

Det første og mest fundamentale behov i bunden af pyramiden er tryghed og sikkerhed. Derefter følger fremtidsmulighederne i det pågældende land, dvs. levevilkår og mulighederne for, at børnene kan få en uddannelse. På det næste trin spiller tilstedeværelsen af netværk i de forskellige lande en rolle. Derpå kommer landets asylpolitik, dvs. mulighed for at få tilkendt asyl, opholdsbetingelserne i venteperioden og tilbuddene efter en eventuel opholdstilladelse. Sidste lag i pyramiden er det enkelte lands omdømme.

Som Paul Collier, professor i økonomi og offentlig politikk, direktør ved Centre for the Study of African Economies ved Oxford University og forfatter av boken «Exodus» er inne på, viser den norske forskningsrapporten altså at tilstedeværelsen av en diaspora – innvandrere og deres etterkommere som har beholdt sterke bånd til sine opprinnelsesland, heller enn å løsrive seg og integrere seg i sine vertsland – er en tiltrekningsfaktor. Det samme mener Groes og Sørensen, som sier at tilstedeværelsen av familie eller venner ofte er utslagsgivende når asylsøkere og andre innvandrere velger land.

Jyllands-Posten: Stramninger kan føre til fald i asyltallet