Meningsmangfold = høyredreining?

– Svensk presse dreier 
mot høyre, proklamerer Vårt Lands Vilde Blix Huseby og viser til at noen journalister – hvis politiske ståsted ikke blir nærmere definert – har sagt opp i protest mot flere avisers angivelige høyredreining. Mens Sverige tidligere har blitt kritisert for et snevert debattklima…

– Svensk presse dreier 
mot høyre, proklamerer Vårt Lands Vilde Blix Huseby og viser til at noen journalister – hvis politiske ståsted ikke blir nærmere definert – har sagt opp i protest mot flere avisers angivelige høyredreining.

Mens Sverige tidligere har blitt kritisert for et snevert debattklima og liten plass til innvandringskritiske røster, er bildet nå i ferd med å slå sprekker.

Frilansjournalist Elin Grelsson Almestad hevder f.eks. at hun har sagt opp i Göteborgsposten (GP) fordi avisen er blitt et «organ for Sverigedemokratene».

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

enveiskjøring

Javel, og det innebærer…? Det innebærer ifølge Almestad noe så skrekkelig som at antallet artikler om innvandring, flyktningpolitikk og EU-innvandrere har økt og at folk i redaksjonen er kritiske til Sveriges innvandringspolitikk og ønsker en mer restriktiv sådan.

Å, huttemegtu!

To andre journalister skal ha sagt opp i protest mot den nye linjen; det har blitt så ille at en journalist reagerte psykosomatisk nok til å bli sykmeldt. Videre forteller Huseby oss at de som «ikke sier seg enige i ledelsens virkelighetsbeskrivelse blir sett på som at de skjønnmaler virkeligheten og er «moralsk forkastelige»».

Det Husby ikke forteller oss, er at flere av det sosialliberale GPs kvinnelige lederskribenter gikk mentalt i vranglås allerede da den liberalkonservative Alice Teodorescu ble ansatt som ny politisk redaktør i januar. Opprør i GPs lederredaksjon etter valget av Alice Teodorescu, skrev avisen Dagens Media.

Tillsammans med ledarskribenterna Maria Haldesten och Malin Lernfelt har Gert Gelotte skrivit ett mejl, som gått ut till samtliga medarbetare på GP.

”Beskedet skrällde med besked och det ringer ännu – inte minst i våra öron. Alice förklarade i GP:s första intervju med henne att hon är ’liberalkonservativ’. Det är också så vi professionella ledarskribenter uppfattar henne – i likhet med kollegor landet över.

Därmed drar vi nu den naturliga slutsatsen att GP, med denna rekrytering, avser att göra avsteg från den socialliberala grund vi vilat vårt arbete på. Detta värderingsskifte kom för oss som en total överraskning”.

Hvilket politisk ståsted har så de opprørte, kvinnelige journalister? De beskriver seg selv om i overveiende grad venstreliberale:

– Vi tycker att det är djupt problematiskt. GP har en lång tradition av en socialliberal linje. I många frågor är vi närmast vänsterliberala. Jag känner inte Alice, men jag antar att hon hyser sina politiska uppfattningar och vill driva dem precis som vi, säger Gert Gelotte och fortsätter:

En mer dekkende overskrift kunne således vært: «Svensk presse nærmer seg sentrum». Eller: «Svensk presse dreier vekk fra venstre». Eller hva med: «Høyreavvik oppdaget i svensk venstrepresse!»

Men lederskribentene i GP har altså fått sitt meningshegemoni utfordret. I alle andre henseender kalles slikt «mangfold», men på svensk og Vårt Landsk heter det plutselig «høyredreining». For hva annet kan det vel være når andre meninger enn de vanlige kommer til uttrykk?

Muligens finnes det også andre oppsigelsesmotiv. Noen år før Teodorescu ble ansatt hadde nemlig GPs venstreliberale lederskribenter vært i klinsj med damen i en debatt om feminisme:

Nu kan Dagens Media berätta att konflikten mellan GP och Alice Teodorescu sträcker sig långt tillbaka i tiden, närmare bestämt till i april 2011.

Bråket handlade om feminism och debatten hade bitvis mycket hård ton.

I ett inlägg på GP:s ledarblogg, som har rubriken «Timbrofeminism och chaneldräkter«, ifrågasätter Malin Lernfelt att Alice Teodorescu är ett positivt exempel på liberal, eller snarare borgerlig, feminism.

«Det är inte jämställdhetsfrämjande att skriva artiklar där man upprörs över att svenska kvinnor inte har vett nog att klä sig som Coco Chanel.

«Eller den här där hon i princip slår fast att svenska feminster är otacksamma och borde sluta gnälla eftersom det faktiskt finns de som har det värre. Enligt Alice Teodorescus sätt att resonera bör vi sluta tjata om lika lön för lika arbete så länge det finns kvinnor som dör i barnsäng i U-länder«, skriver Malin Lernfelt.

– Jeg vil si at det finnes en spesiell plass i helvete for kvinner som har mage til å raljere over at andre kvinner ikke har tid, ork eller lyst til å legge energi i å utstyre seg som Coco Chanel, glefset Lernfelt. Og fikk svar på tiltale:

Dagen efter slog Alice Teodorescu tillbaka med full kraft i sin blogg, där hon slår fast att Malin Lernfelt «fortsätter sin hätska kampanj på GP:s ledarsida».

«Hon bekräftar ett sorgligt faktum. När argumenten tryter tar man till personangrepp«, skriver Alice Teodorescu och fortsätter:

«Efter att ha skrivit i frågan i två års tid har jag läst det mesta i hatväg. Att en ledarskribent på en av landets största tidningar skulle sjunka så lågt hade jag dock inte väntat mig«.

Konfliktnivået sank etterhvert, men i januar 2015 sto Lernfelt fremdeles for det hun hadde skrevet i 2011 og opplevde det som problematisk å få Teodorescu som sjef:

Malin Lernfelt säger att hon fortfarande står bakom sitt blogginlägg till 100 procent.

– Men jag vill markera mot det som står i hennes blogginlägg, det gör mig oerhört ledsen. Jag gillar Alice som person, hon är trevlig, driven och kompetent.

– Hade hon blivit anställd av SvD hade jag fortsatt skicka ut hennes artiklar på Twitter och Facebook. På samma sätt kan jag hålla med Daniel Swedin på Aftonbladet när han skriver bra men jag vill ändå inte ha honom som chef på min socialliberala ledarsida.

GP er for øvrig ikke alene om den påståtte høyredreiningen. Huseby opplyser at journalist i Sydsvenskan Andreas Ekström mener at også Expressen og ­Dagens Industri har dreid mot høyre, da «Dagens Industri har «omfavnet Sverigedemokratenes selvbeskrivelse», mens ­Expressen «sender testballonger i innvandrings- og integreringsspørsmål som begynner ligne missiler»».

Ekström mener han ikke har noen fullgod forklaring på utviklingen, men prøver seg i innlegget på å forstå utviklingen:

– Gruppene som vi kanskje kan kalle næringslivshøyre, kjenner på dyp frustrasjon over at Sverigedemokratene ikke regnes inn i det borgerlige, politiske grunnlaget. Det handler ikke om ideologi, men mer om realpolitikk.

Realpolitikk, du. Det lyder ikke bra!

Det har kanskje gått Vårt Land og Huseby hus forbi, men Sverige sliter en smule for tiden. En undersøkelse viser da også at hele 64 prosent av den svenske befolkningen er misfornøyd med håndteringen av innvandringsspørsmålet, mens 51 prosent vil at politikerne skal samarbeide med Sverigedemokratene (SD). Den samme undersøkelsen viser at det svenske folket også er misfornøyd med hvordan politiske og institusjonelle Sverige håndterer spørsmålet om skole og utdanning. Innvandring har som kjent stor effekt på begge deler, da innvandring koster penger, fører til press på velferdsstaten, arbeidsmarkedet, boligmarkedet, infrastruktur og offentlige tjenester som skoler og sykehus. Og innvandringen til Sverige er stor. Veldig stor.

Bare i 2014 mottok Sverige 81.000 asylsøknader. Det svenske Migrationsverket har varslet at de akter å gi samtlige asylsøkere fra Syria permanent oppholdstillatelse, med dertilhørende rett til familiegjenforening. Man venter hele 340.000 asylsøkere, med familieinnvandrere nærmere 500.000, i løpet av de neste fire årene.

Samtidig retter Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og mener at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. I rapporten heter det at de direkte årlige utgiftene for innvandring og integrering vil øke fra 15,1 milliarder kroner i 2012 til hele 40,6 milliarder i 2016.

I Sverige som i Norge er kostnadstrykket stort og vil de neste 10-15 årene øke kraftig. Kostnadene for velferdsytelser øker allerede raskt i svenske kommuner. En årsak er demografien, som gjør at Sverige – igjen som i Norge – står overfor en eldrebølge, hvor antallet som er 80 år eller eldre vil vokse med 60 prosent frem til 2030. Dessuten må Forsvaret rustes opp og det er behov for store investeringer i infrastruktur – særlig boligbygging – og skoler, mens utgiftene til asylpolitikken øker for hver år som går. Til sammen utgjør dette en kostnadsbombe. Det store spørsmålet er hvordan den skal betales, Sverige har allerede et av verdens høyeste skattetrykk.

Likeledes øker segregeringen av samfunnet i en foruroligende hastighet. Skyting og annen gjengrelatert kriminalitet har blitt hverdag i svenske forsteder – spesielt i Gøteborg og Malmö, som nettopp kunne feire sin granateksplosjon nummer 30 i inneværende år. Det er registrert over 50 skuddløsninger bare siden mai og de finner stadig oftere sted på dagtid på gater og torg og i parker der folk er samlet. Eller som TT, nordens ledende nyhetsbyrå, beskriver det:

Extremt våldsamma månader

Tio döda och över 30 skadade på bara drygt tre månader. Det är resultatet av den senaste tidens skottlossningar och sprängdåd.

Bland de döda och skadade finns två barn.

I en rekke innvandrerdominerte bydeler er islamistisk og/eller æresbasert kvinneundertrykkelse på fremmarsj.

Det svenske Rikskriminalpolitiet har oppgradert boligområdene hvor de ikke kan opprettholde lov og orden til 55. – Vi holder på å miste grepet, sier etterforskningsleder Jacob Ekström i politiet. Forsker og enhetssjef ved avdelingen for øknomisk og organisert kriminalitet på Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Lars Korsell, bekrefter også eksistensen av enklaver hvor svensk lov ikke lenger gjelder.

I disse bydelene blir politi, brannmannskap, ambulanser, postbud og journalister regelmessig møtt med trusler og/eller steinkasting.

Og de fleste som har belyst eller advart mot utviklingen har umiddelbart blitt skreket ned av Den kongelige svenske presse og deres meningsfeller i diverse NGO`er.

Samfunnsproblemene begynner imidlertid å bli så omfattende og synlige at flere aviser, som GP og Expressen, så smått har begynt å sette fokus på dem og kritisere det bestående. I virkeligheten er det snakk om en begynnende realitetsorientering og det er faktisk ikke et høyreorientert fenomen, selv om Vårt Lands journalist åpenbart tror det.

I en avis som etter eget sigende er begeistret for flerkultur og mangfold skulle man jo tro at et større meningsspekter ble regnet som et ubetinget gode, men Vårt Land har tydeligvis samme tilnærming til reell forskjellighet – som altså ikke dreier seg om overfladiske attributter som nasjonaldrakter og hudfarge – som så mange andre sosial- og venstreliberale innvandringspåheiere:

De sier mangfold, men mener ensretting.