NRK har utført en undersøkelsen om kommunenes holdning til å ta imot 10.000 ekstra syriske flyktninger. Undersøkelsen er sendt til alle landets ordførere, hvor 278 kommuner (av 428) svarte. Det gir en svarprosent på 65.
Flesteparten, 38 prosent, av kommunene i undersøkelsen hadde mindre enn 3.000 innbygger, mens 9 prosent hadde over 20.000 innbyggere. Se fordeling i figur.
Flertallet av kommunene i undersøkelsen har Ap-, Høyre- eller Sp-ordfører, henholdsvis 39 og 25 prosent for begge sistnevnte. Færrest av kommunene har ordfører fra FrP og SV med henholdsvis 2 og 1 prosent. Se fordeling i figur.
Viljen er tilstede
Det interessante er at i et betydelig flertall av disse kommunene sier ordføreren at kommunen kan fint ta imot 10.000 ekstra syriske flyktninger (37 prosent) eller at vi bør ta imot enda flere (29 prosent). Med andre ord mener 66 prosent av ordførerne i 65 prosent av norske kommuner at vi kan ta imot 10.000 ekstra eller flere. Kun 18 prosent sier at kommunene ikke klarer 10.000 ekstra, mens 7 prosent vet ikke.
Vel så interessant er det at bare 9 prosent av ordførerne mener at pengene som er knyttet til å ta imot 10.000 ekstra syriske flyktninger vil gjøre mer nytte i flyktningenes hjemland eller nærområder.
Har ikke penger
Selv om viljen til å ta imot flere flyktninger er tilstede, så innrømmer et overveldende flertall av de samme ordførerne at egen kommune ikke har økonomisk kapasitet til å ta imot flere flyktninger. Hele 81 prosent sier at de ikke har økonomisk dekning, mens 11 prosent vet ikke.
Det forteller oss at bare 8 prosent av ordførerne mener egen kommune kan dekke deler av eller hele regningen selv.
Samtidig er det noe forunderlig over å diskutere 10.000, eller ett annet antall, ekstra syriske flyktninger uten at noen synes å være enig om hva kostnadene egentlig er. NRK har kommet frem til 20 milliarder over ti år. Ap, som har gått i bresjen for 10.000 ekstra syriske flyktninger, er lite villig til å snakke penger, og Ap’s Helga Pedersen ville da heller ikke på gårsdagens Dagsrevyen (NRK) gå god for tallet 20 milliarder. Samtidig slipper hun å fortelle hva Ap’s regnestykke sier. Det ville antakelig bare avdekket at Ap ikke har regnet særlig mye på dette – det er jo ikke de som styrer uansett. Da er det greit å overse alle de som allerede venter på bosetting i kommunene og bare dundre i vei med nye løfter uten økonomisk ansvarlighet?
Mangler boliger
Til dette bilde tilhører også at et flertall på 60 prosent av ordførerne mener kommunen ikke har boligkapasitet, mens 13 prosent vet ikke. 27 prosent av ordførerne mener kommunen har boligkapasitet.
Manglende boligkapasitet medfører igjen en omprioritering. Ordfører Harald Espelund (Frp) i Ullensaker mener at det nye hjemmet for rus- og psykiatri-pasienter som er under bygging, kan ende med å skifte beboergrunnlag hvis kommunen må ta imot flere Syria-flyktninger enn de har planlagt. Ap-ordfører Eirik Haga i Vaksdal kommune i Hordaland mener at det er klart at når huseierne inngår avtaler med kommunen om utleie av boliger til flyktninger, kan det gå ut over «egne» ungdommer som skal etablere seg.
Mindre penger til helse og skole
Kommunene forventer tydeligvis at staten skal tilføre mer penger med ekstra flyktninger. Men det betyr jo igjen at staten må ta disse pengene fra et sted, hvilket tilsier en omprioritering fra statens side – på samme måte som kommunene er klar på at ekstra flyktninger uten ekstra penger vil medføre kutt på andre budsjettområder i kommunen.
Her pekes det på særlig to områder: 70 prosent av ordførerne mener det vil medføre mindre penger til kommunens helse- og omsorgsbudsjett og 50 prosent peker på skole- og utdanningsbudsjettet.
NRK: Flere flyktninger kan gå ut over unge boligsøkere
NRK: Har hjerterom, men mangler husrom for syriaflyktningene