Kvinner protesterer mot islamismen i svenske forsteder, mannlig lokalpolitiker føler seg krenket

Islamismen brer seg i innvandrertette forsteder i Sverige. Kvinner og jenter er de første ofrene for fundamentalistene som søker å påtvinge omgivelsene sitt levevis. Enkelte steder går såkalt sedelighetspoliti rundt i boligområdene og sentrum og oppfordrer små jenter til å iføre seg hijab. De stopper jenter for å ha på seg "feil klær" eller fordi de viser seg utendørs alene. Fenomenet er for lengst observert i Danmark, hvor kriminelle og fundamentalistiske miljøer nå overlapper hverandre. Beryktede islamistiske grupper som f.eks. Hizb Ut-Tahrir bruker innvandrerbander og kriminelle til å utbre shariasoner og påtvinge beboerne i ghettoområder sine ekstreme religiøse synspunkter.

I sin barndom flyktet den sekulære feministen Zeliha Dagli fra imamenes jernharde grep og kontroll i hjemlandet, bare for å oppleve at den islamske fundamentalismen fulgte etter og når gjør seg gjeldende i innvandrertette forsteder som Järvafältet Husby i Sverige.

– Jeg kan ikke lenger være meg selv her i Husby, skriver hun.

HusbyDagli har allerede flyttet to ganger for å unnslippe islamistene i Sverige. Først fra Uppsala til Rinkeby, siden til Husby som hun nå ønsker seg vekk fra. Årsaken er at hun ikke lenger fritt kan diskutere retten til abort, retten til min kropp, retten til gjensidig kjærlighet som ikke kan påtvinges, retten til å besøke og anvende offentlige plasser og «utallige andre begrensninger av kjente og ukjente personer» i hennes nærmeste omgivelser.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

– Er ikke Husby en del av Sverige, gjelder ikke reglene her?, spør hun.

Åpenbart ikke. I oktober 2014 oppgraderte det svenske Rikskriminalpolitiet boligområdene hvor de ikke kan opprettholde lov og orden til 55. I disse områdene anses kriminelle nettverk å ha stor negativ påvirkning på omgivelsene og preges av at oppgjør mellom kriminelle kan resultere i skuddløsning på åpen gate, at innbyggerne ikke tør å avgi vitnemål og at politiet ikke er velkomne og/eller angripes.

Det handlar om stadsdelar som präglas av ”öppen narkotikaförsäljning, kriminella uppgörelser som yttrar sig i grova våldsyttringar på allmän plats, olika former av utpressning och otillåten påverkan samt utåtagerande missnöje mot samhället”. Utvecklingen i områdena har medfört att det är svårt att utreda de brott som begås där.

Dessutom läser vi om fler och fler stadsdelar där poliser, brandkår, ambulanser, brevbärare, parkeringsvakter, budbilar och journalister har fått det svårare att arbeta. Hot och stenkastning har ökat.

Järvafältet i Husby hvor Dagli bor er et av dem.

– Vi holder på å miste grepet, sier etterforskningsleder Jacob Ekström i politiet.

– Vi håller på att tappa greppet. Den sista banken flyttade när någon skickade in raketer så att den brandskadades. Apoteket rånades gång på gång, och de tröttnade till slut. Försäkringskassan har flyttat därifrån. Det kastas sten på polis, ambulans och brandmän flera gånger i månaden – men det blir inga nyheter av sånt längre.

Orden är polisen Jacob Ekströms. Han talar om Rinkeby och Tensta.

– Om vi jagar en bil så kan den köra till vissa adresser i Tensta dit en ensam polisbil inte kan följa efter – för då blir det stenkastning eller upplopp. Det är no-go-areas. Vi når inte dit, fortsätter han.

Forsker og enhetssjef ved avdelingen for øknomisk og organisert kriminalitet på Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Lars Korsell, bekrefter eksistensen av slike enklaver:

– Ja, det är rätt sensationellt att det finns enklaver i Sverige där svensk lag inte längre gäller, säger han långsamt och eftertänksamt.

Samtidig pågår det en islamsk radikalisering i de aktuelle forstedene.

Det samme fenomenet er for lengst observert i Danmark, hvor kriminelle og fundamentalistiske miljøer nå overlapper hverandre. Beryktede islamistiske grupper som f.eks. Hizb Ut-Tahrir bruker innvandrerbander og kriminelle til å utbre shariasoner og påtvinge beboerne i ghettoområder sine ekstreme religiøse synspunkter og levevis. Kriminelle bandemedlemmer får større anerkjennelse ved å bekjenne seg til et religiøst miljø får større anerkjennelse og aksept og støtter også ytterliggående imamer og moskeer.

Bandemedlemmene opererer på åpen gate i boligområder, hvor de konfronterer og sjikanerer eller går fysisk til angrep på beboere som ikke oppfører seg etter deres oppfattelse av islam. Det er særlig yngre beboere som blir påtvunget en bestemt oppførsel, mens kvinner blir påtvunget strengt islamske kledskoder.

Administrerende direktør og integrasjonsrådgiver Mohammad Rafiq fra International Institute of Human Rights er blant dem som har varslet om utviklingen. Rafiq har identifisert 17 områder hvor islamister sammen med bandemedlemmer og tunge kriminelle opptrer som selvutnevnt shariapoliti. Blant disse er Tingbjerg, Vollsmose, Gellerup og Nørrebro – forsteder og boligområder som har sterke likhetstrekk med Husby, Rinkeby, Rosengård og Tensta.

Lokalpolitiet i Vollsmose i Odense og Rigspolitiets Nationale Efterforskningscenter har observert det samme.

– I flere områder ser vi, at fundamentalisterne får støtte af banderne. Folk bliver mere bange for ekstremisterne, når de bakkes op af bandemedlemmer. Det ser man for eksempel i Tingbjerg. Konsekvensen er, at folk ikke tør sætte sig op mod ekstremisterne, fordi de ved, at de så får tæsk af hårde kriminelle, fortæller han [Rafiq].

Ifølge politikommissær Per Franch i Vollsmose ser politiet det samme i forbindelse med arbeidet mot radikalisering.

– Vi ser det i vores arbejde med antiradikalisering. Der er ofte overlap mellem kriminelle og ekstremistiske miljøer. Det er en grim sammenblanding. I Vollsmose hører vi om, at visse bandemedlemmer og kriminelle søger en form for accept i de yderligtgående ekstremistiske miljøer, eksempelvis ved at tage til Syrien og kæmpe, fortæller han og understreger, at de også har set bandemedlemmer lefle med penge for de moderat religiøse i området, men heldigvis er blevet afvist.

Rigspolitiets Nationale Efterforskningscenter (NEC) overvåker bandeaktivitet bekrefter observasjonen og forteller at bandemedlemmer møter opp ved demontrasjoner, blant annet mot Israel i sommer.

– Vi har efterretninger om, at nogle fra bandemiljøet begynder at vise tegn på en form for religiøs radikalisering, og det er en farlig cocktail, så det er noget, vi er opmærksomme på i samarbejde med PET.

– Radikaliseringen av forsteder som Husby og Rinkeby må tas på stort alvor. Alle gode krefter som tror på det åpne samfunnet må sammen bekjempe den religiøse fundamentalismen som truer vårt sekulære samfunn, skriver ordfører for Sveriges liberalfeministiske kvinneforbund Gulan Avci, som oppfordrer samtlige kvinneforbund til å komme på banen.

– Den islamistiske religiøse fundamentalismen vokser seg stadig sterkere i Husby og andre innvandrertette forsteder som begrenser kvinner og jenters frihet. Det finnes barn som fødes og vokser opp med foreldre som har en sterk religiøs tro. Barna fostres inn i tradisjonelle holdninger som ikke passer inn i det moderne og sekulære samfunnet. Gutter og jenter får ulik oppdragelse. Blant mange familier oppstår alvorlige konflikter når barna blir eldre. Først og fremst handler det om døtrenes frihetsvilje som kolliderer med familien sterke krav på kontroll, skriver hun.

Gulan Avci viser til at det i Husbys naboforstad Rinkeby går såkalt sedelighetspoliti rundt i boligområdene og sentrum og oppfordrer små jenter til å iføre seg hijab. De stopper jenter for å ha på seg «feil klær» eller fordi de viser seg utendørs alene. Kvinner våger ikke å gå inn på kafé i redsel for fordømmende blikk.

– Vi ville aldri akseptert at svenske kvinner eller jenter ble holdt som gisler og fikk sine friheter innskrenket. Hvorfor tillater vi det å skje i Husby, Rinkeby og andre forsteder?, spør hun.

Et svar kan være samfunnselitens unnfallenhet som følge av en bemerkelsesverdig redsel for å beskyldt for islamofobi eller for å krenke en minoritets følelser.

Om enn unnfallende og pinlig, er redselen ikke ubegrunnet og understrekes av at Daglis fortvilte rop om hjelp allerede har krenket lokalpolitiker for Moderaterna Kahin Ahmed, som rutinemessig drar frem islamofobi-kortet og vil heller prate om «strukturell diskriminering»:

Samtidigt accepterar jag inte att någon kränker oss som Zeliha Dagli gjorde i sin text.

Daglis beskrivningar av vårt område är överdrivna svartmålningar av Järvafälten. Hennes argument tyder på stereotypt tänkande och islamfobiska föreställningar. Islamofober och andra har sedan länge försökt bevisa att vi Rinkebyborna praktiserar kvinnoförtryck. Men vi som bor här känner inte igen dessa konstiga beskrivningar.

I vår svenska lag finns religionsfriheten med. Var och en har rätt att tro vilken religion som helst och samhället måste vara tolerant i detta hänseende. Men när man känner sig hotad är islam och Rinkebyborna ett lätt byte. Över ett dussin moskéer i Sverige har utsatts för mordbrand och andra attentat. Polismakten beslutat att ta till exceptionella krafttag men rättsväsendet har inte lyckats gripa några gärningsmän.

At Rikskriminalpolitiet og Brottsförebyggande råd opplyser om at de nettopp ikke kan opprettholde lov og orden i de aktuelle områdene og endog kaller dem «enklaver der svensk lov ikke lenger gjelder», stiller Ahmeds uttalelser i et særdeles tvilsomt lys.

– Vi som bor her kjenner oss ikke igjen i de underlige beskrivelsene av Husby, skriver Ahmed – og så kan man jo bare lure på hvem han opptrer på vegne av.

Kjenner seg igjen gjør derimot partikollega Benjamin Dousa:

Jag har träffat tjejer som inte får spela fotboll, homosexuella som blivit så mobbade att de tvingats flytta och kvinnor som fått stå ut med hemska etiketter för att de har shorts eller kjolar. I Sverige ska ingen behöva utsättas för det, oavsett om man bor i Husby eller på Östermalm. Vi behöver en ny sorts feminism – en förortsfeminism.

Gulan Avci mener det er nødvendig å diskutere religionsfrihetens tolkninger. Når religiøse fundamentalister tar seg retten til å tolke religionsfriheten utfra en kvinneundertrykkende synsvinkel har de bidratt til å sette religionsfriheten ut av spill, mener hun.

Moderaternes mann på stedet mener på sin side at alle har rett til å tro hva de vil og at samfunnet i så måte må være tolerant.

Spørsmålet er tolerant overfor hva? Den samme typen beretninger forlyder fra innvandrertette områder i de fleste vesteuropeiske land: Når fundamentalister fester grepet, avskaffer de i praksis religionsfriheten og øvrige fri- og rettigheter for alle andre i det samme området.

Rekk opp hånden alle som synes at samfunnet bør eller gjør lurt i å tolerere det?

Og rekk gjerne opp hånden alle som tror på at Norge er et annerledesland i den grad at norske islamisters tankegang og modus operandi er vesensforskjellig fra den islamistene utviser i absolutt alle andre land hvor de har eller får mulighet til det?