Sør-Afrikanske leiesoldater i krig med Boko Haram

Nigeria har engasjert sør-afrikanske leiesoldater for å ta knekken på islamistorganisasjonen Boko Haram. Leiesoldatene var opprinnelig en del av apartheidregiments sikkerhetstyrker og passer dårlig med bildet av frigjøringsstyrker, men etter bare tre måneder i Nigeria har de «aldrende, hvite leiesoldatene» bidratt til å gjøre ende på Boko Harams seksårige terrorregime…

Nigeria har engasjert sør-afrikanske leiesoldater for å ta knekken på islamistorganisasjonen Boko Haram. Leiesoldatene var opprinnelig en del av apartheidregiments sikkerhetstyrker og passer dårlig med bildet av frigjøringsstyrker, men etter bare tre måneder i Nigeria har de «aldrende, hvite leiesoldatene» bidratt til å gjøre ende på Boko Harams seksårige terrorregime i det nordlige Nigeria», skriver Telegraphs Colin Freeman.

Leiesoldatene, som ledes av tidligere kommandør for South African Defence Force oberst Eeben Barlow, ble rekruttert av den avgåtte presidenten Jonathan Goodluck i all hemmelighet i januar for å drive opplæring av elitestyrker i Nigerias uorganiserte, demoraliserte hær. Som følge har Boko Haram nå flyktet fra mange av de byene de tidligere har kontrollert, hvilket har ført til befrielse av hundrevis av jenter og kvinner som har blitt brukt av Boko Haram som slaver og/eller blitt tvangsgiftet med gruppens medlemmer.

Den avgåtte presidenten har ikke snakket offentlig om rekrutteringen og bruken av leiesoldatene, men på et seminar ved forsvarsskolen i Danmark fortalte oberst Barlow i detalj om opprettelsen av en «aggressiv angrepsstyrke» for å tvinget Boko Haram på defensiven:

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

“The campaign gathered good momentum and wrested much of the initiative from the enemy,” said Col Barlow, 62. “It was not uncommon for the strike force to be met by thousands of cheering locals once the enemy had been driven from an area.”

He added: “Yes, many of us are no longer 20-year-olds. But with our age has come a knowledge of conflicts and wars in Africa that our younger generation employees have yet to learn, and a steady hand when things get rough.”

During apartheid, Col Barlow served with the South African Defence Force, a mainly white military unit that defended the regime against insurrection and fought border wars in neighbouring Angola and what is now Namibia.

In 1989, as apartheid was beginning to crumble, he co-founded Executive Outcomes, a private military company made up of many ex-members of South Africa’s security forces. One of the first modern «private armies», in 1995 it successfully helped the government of Sierra Leone defend itself against the rebels of the Revolutionary United Front, notorious for chopping off the arms of their enemies.

Another co-founder of Executive Outcomes, which dissolved in 2000, was Simon Mann, the Old Etonian later jailed in Equatorial Guinea over his attempts to plot a coup there.

Col Barlow’s new company is known as STTEP, which stands for Specialized Tasks, Training, Equipment and Protection. It is thought to have sent around 100 men to Nigeria, including black troopers who previously served in elite South African units. Others even fought as communist guerrillas against the South African Defence Force.

Det er ikke kjent hvor mye det nigerianske militæret har betalt for leiesoldatenes tjeneste, men det faktum at den nigerianske regjeringen oppfattet det som nødvendig å hendvende seg til dem stiller spørsmål ved nivået på hjelpen det terrorplagede landet fikk fra det britiske og amerikanske militæret, som begge tilbød opplæringspakker i kjølvannet av Boko Harams bortføring av mer enn 200 skolejenter fra byen Chibok i nord, skriver Freeman.

Barlow beskriver Boko Harm som en «gjeng bevæpnede kjeltringer som har brukt religion som lim for å holde på sine tilhengere» og forteller at den opprinnelige planen var at hans menn skulle lære opp team for å befri jentene. Men da Boko Haram fortsatte sine terroristiske handlinger og massakrerte tusenvis av mennesker av gangen i angrep på byer og landsbyer, ble planen endret til å lære opp Nigerias hovedsakelig tradisjonelle hær i «ukonvensjonell mobil krigføring». Dette innbærer blant annet å gjenspeile Boko Harams hit-and-runtaktikk:

Key to this was a tactic known as «relentless pursuit», which involved mimicking Boko Haram’s hit-and-run tactics with non-stop assaults. Once the insurgents were on the run and their likely route established, members of the strike force would be helicoptered into land ahead of them to cut off their likely escape routes, gradually exhausting them.

The South Africans even used bush trackers to work out where their enemies were going, an old-fashioned art that proved vital in Boko Haram’s forest hideouts. «Good trackers can tell the age of a track as well as indicate if the enemy is carrying heavy loads, the types of weapons he has, if the enemy is moving hurriedly, what he is eating, and so forth,” said Col Barlow.

While the Nigerian government has insisted the South Africans’ role was mainly as «technical advisers», Col Barlow suggested his men had been involved in direct combat. His air power unit was “given ‘kill blocks’ to the front and flanks of the strike force and could conduct missions in those areas,” he said. His forces also helped with intelligence gathering, troop transportation and evacuation of casualties.

Mr Jonathan’s decision to hire STTEP came just ahead of March’s elections, when his government’s failure to either tackle Boko Haram or free the kidnapped Chibok schoolgirls was a major issue. He has promised that when Mr Buhari takes over at the end of this month, Boko Haram will be a spent force, although it is not yet clear whether the Buhari government will renew STTEP’s contract.

Col Barlow warned that while the Nigerians had done well within three months that he had been contracted to mentor them, «the enemy was able to flee the battlefield with some of their forces intact, and will no doubt regroup and continue their acts of terror.»

Bruken av leiesoldater vil føre til en ny debatt om hvorvidt private militærstyrker bør brukes i konflikter, skriver Freeman. Menneskerettighetsgrupper stiller spørsmål om hvorvidt de står til ansvar overfor politisk ledelse og noen er ukomfortable med nettopp denne leietroppenes bakgrunn fra apartheidregimet.

Barlow opplyser imidlertid at firmaet hans har retningslinjer for «lovlig, moralsk og etisk atferd» og mener at private selskaper ofte er bedre til å lære opp afrikanske militære enn utsendinger fra FN eller Vesten. Han begrunner det med at de sistnevnte ofte er bundet av politiske føringer og i tillegg mangler forståelse for hvordan afrikanske styrker eller deres fiender opererer. Rågiverne som ble sendt til Nigeria fra Storbritannia og USA hadde heller ikke tillatelse til å delta i operasjoner på bakken, delvis på grunn av den nigerianske hærens brudd på menneskerettighetene.

At selv USAs militære mistror Barlows private militærstyrke, kommenterer han slik: «Noen liker å referere til oss som rasister eller apartheidsoldater uten å ha kjennskap til vår organisasjon. Vi er primært hvite, svarte og brune afrikanere som bor på dette kontinentet og er akseptert som sådan av afrikanske regjeringer».