Integrering og integreringspolitikk

Betinget statsborgerskap

Statsborgerskap er i dag enkelt å få i Norge hvis du har varig opphold. Utfordringen med norsk statsborgerskap er at det ikke nødvendigvis har noen fordeler. Personer med varig opphold har stort sett de samme rettighetene. Kanskje på tide å tenke nytt?

passNorsk statsborgerskap henger høyt om man ikke har varig opphold i Norge. Har man derimot varig opphold, er ikke norsk statsborgerskap like attraktivt.

Å erverve seg et nytt lands statsborgerskap burde kanskje innebære at man måtte innfri krav som viser at man både evner og ønsker om å bli et fullverdig medlem av nasjonalstaten, gitt at man har forutsetninger for det. Men det innebærer igjen at det burde vært rettigheter knyttet til statsborgerskapet som tilsa at man ønsket å oppnå det.

Statusen til norsk statsborgerskap kan også økes ved at det gjøres vanskeligere å få tildelt. For det bør kunne forventes at den enkelte kjenner solid tilhørighetsfølelse til sitt potensielle nye hjemland før statsborgerskap tildeles. Ikke minst er dette viktig i et land som Norge, som en liten nasjon, der vi er avhengig av borgere som kan bidra til det folkelige fellesskapet. Dette fellesskapet har vært helt avgjørende for å bygge det norske demokratiet basert på en sterk rettsstat og et velferdssamfunn, et velferdssamfunn som fordrer borgernes tillit til både staten og medborgere.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Det folkelige fellesskapet er ikke minst et resultat av at det brede lag av borgere har tilsluttet seg sentrale frihetsverdier, verdier som er grunnlaget for både politikk og kultur. Velferdsstaten er også helt avhengig av at langt de fleste bidrar til det økonomiske fellesskapet. Ervervelse av statsborgerskap burde fungere som et incentiv for at innvandrere skal ta fullverdig del i det norske samfunnet både verdimessig, kulturelt og økonomisk. Det innebærer også at man burde ha bidratt til det norske samfunnet for å kunne bli norsk statsborger, som igjen medfører økt egenansvar.

Det er også mulig å tenke et betinget statsborgerskap, slik det nå tenkes høyt i Danmark. Forslaget kommer, ikke overraskende, fra Dansk Folkeparti (DF). Et betinget statsborgerskap innebærer her at det gis for en prøvetid på 10 år. Hvis man ikke forholder seg til de angitte betingelser, for eksempel holder seg unna kriminalitet, kan man risikere å bli fratatt statsborgerskapet igjen. Imidlertid kommer heller ikke danskene unna at det først må gjøres mer attraktivt å bli statsborger. Nå vil sikkert noen internasjonale avtaler og konvensjoner tilsi at et betinget statsborgerskap ikke er lov, på samme måte som det ikke er lov å gjøre noen statsløse, men jeg er nå fortsatt av den formening at slike avtaler/konvensjoner ikke er hugget i stein.

Interessant er det også at nesten 8 av 10 dansker ønsker betinget statsborgerskap. I en meningsmåling svarer 77 prosent av de ønsker betinget statsborgerskap, 13 prosent sier nei, mens 10 prosent vet ikke.

Danske Venstre har ikke totalt avvist DFs tanker, mens Socialdemokraterne er heller lunkne:

– Jeg kan da godt se en idé i det, men jeg tror ikke på det i praksis. Det vil ikke have den store effekt, og jeg tvivler på, det kan lade sig gøre i forhold til grundloven, sier Ole Hækkerup, og føyer til:

– Det er rigtigt, at man i dag kan fratage et statsborgerskab i terrorsager, men så er det op til domstolene. Det mener jeg også, det bør være fremover.

Men det er vel ingenting i veien for at også et betinget statsborgerskap som foreslått skal avgjøres av domstolene?

Altinget.dk

Den norske Regjeringen har for øvrig i disse dager NOU 2015:4 Tap av norsk statsborgerskap på høring.