Innvandring

Sverige taktfast på vei mot stupet

Antallet fattige eldre i Sverige bare øker. Nå lever en kvart million pensjonister i Sverige under EUs fattigdomsgrense. Men politikerne holder for ørene og fortsetter taktfast mot stupet, noe ikke minst økonomen Tino Sanandaji i årevis har prøvd å advare mot. Forgjeves.

Sverige er «et annet sted», men de problemer de kreerer kan raskt bli eksportert til andre land i Europa, ikke minst Norge.

Nå har pensjonistenes forening, Pensionärernas Riksorganisation (PRO), slått alarm. Omlag 225.000 pensjonister lever nå under EUs fattigdomsgrense. Denne fattigdomsgrensen tilsier at de lever av mindre enn 60 prosent av gjennomsnittlig lønn i Sverige. I kroner utgjør det mindre enn 11.000 kroner per måned.

Men noen lever av langt mindre enn det, for det handler også om hvilken opptjening man har hatt. En bekjent av meg, en pensjonert lærer, gjorde det ulykksalige å høre på feministene: Vær hjemme med barna noen år og du blir den perfekte pappa og ektemann! Ja, i alle fall en svært fattig pensjonert pappa. Han forteller om årlig brev fra staten om hvor mye pensjonen hans var skrevet ned. Kona forlot han og pensjonen på i underkant av 6.000 kroner i måneden tilsier at han må fortsette å jobbe – og det gjør han, dertil i Norge da det svenske arbeidsmarkedet er like trøstesløst som landets bruk av finanser.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

For øvrig handler det også om hvor lenge du har bodd i Sverige, hvilket igjen tilsier at eldre innvandrere går en utrygg fremtid i møte.

Stadig flere

Som i Norge blir det stadig flere pensjonister i Sverige, og med den høye innvandringstakten som Sverige har, kan man med sikkerhet slå fast at flere og flere av pensjonistene vil havne i fattigdom.

– Gruppen av fattige pensjonister risikerer å øke, og det er temmelig pinleg at vi har kommet i en slik situasjon, sier Bengt Sibbmark i PRO til SVT .

Bremsen på

Etter 2010 ble bremsen slått på i det svenske pensjonssystemet, der pensjonsutbetalingene gikk ned. «Bremsen i pensjonssystemet» er en regel som sier at forpliktelsene (gjelden) i pensjonssystemet ikke får bli større enn inntektene. Denne balansieringen mellom inntekter og gjeld medfører at bremsen slås på når utgiftene beregnes større enn inntektene. Slik skal pensjonssystemet ikke tape seg i verdi på sikt. Tapet må pensjonistene bære.

Og som alle vet må den svenske befolkningen i arbeidsfør alder betale sin skatt for at det skal bli penger i statskassen. Det er ikke enkelt med stadig flere utenfor arbeidsmarkedet, ikke minst innvandrere, samt en ungdomsledighet som nærmer seg 25 prosent.

Ole Settergren, analysesjef hos det svenske skattevesenet, forteller at da personskatten ble satt ned ble det også flere fattige pensjonister. I tillegg har grunnbeløpet i pensjonen ikke økt i takt med lønningene de siste årene. PRO viser til at kløften mellom minstepensjonister og lønnstakere bare øker.

– Dette er et argument for å øke grunnbeløpet, men det er også andre måter å gjøre det på. Det er mulig å betale inn flere pengar til pensjonssystemet eller å øke pensjonsalderen, mener Ole Settergren.

Akkurat hvor flere penger til pensjonssystemet skal hentes fra, sier ikke historien noe om. Å få alle svenske pensjonister over EUs fattigdomsgrense er beregnet å koste rundt 4,5 milliardar kroner hvert år. For øvrig er pensjonsalderen i Sverige 65 år, men det er mulig å gå av ved fylte 61 år.

Styres mot stupet

Tino Sanandaji, PhD i økonomi fra Chicago, bosatt i Sverige, kurder fra Iran som kom til Sverige i 1980, har derimot sett det som svenske politikere nekter å vedkjenne seg. Vi kan vente en svensk implosjon. Da svenskene gikk til valg i fjor høst tok han et kraftig oppgjør med svensk innvandringspolitikk og økonomien.

I dette intervjuet (fra november 2014) kan du høre Sanandajis klare tale, og som han sier: «You don’t have to be Nostradamus to predict the future in Sweden.»