Forskjellsbehandling og diskriminering

Niqabidentitet

Den niqabkledde unge kvinnen (18) forteller om «det verste hun har opplevd» til Moss Avis: – Jeg skulle ta 13.13-bussen fra Skredderåsen til Moss sentrum. Da jeg gikk om bord i bussen scannet jeg busskortet mitt som vanlig, men jeg ble bedt om å legitimere meg, så jeg…

Den niqabkledde unge kvinnen (18) forteller om «det verste hun har opplevd» til Moss Avis:

– Jeg skulle ta 13.13-bussen fra Skredderåsen til Moss sentrum. Da jeg gikk om bord i bussen scannet jeg busskortet mitt som vanlig, men jeg ble bedt om å legitimere meg, så jeg viste derfor bankkortet mitt, men det var ikke nok og det var da jeg også la fram skolekortet, som også har bilde. Da ba han meg i tillegg om vise ansiktet. Jeg kan vise ansiktet mitt for å identifisere meg, men det var åpenbart at han hadde en helt annen agenda enn å identifisere meg til tross for at alle bevisene pekte mot at identifikasjonskortene tilhørte meg. Da truet han med politiet og ba meg gå av. Han sa «der er døra». Det var helt forferdelig, sier 18-åringen, som til gikk av bussen, uten å ha vist ansiktet. Hun understreker at hun selv valgte å begynne med niqab rett før jul.

– Verste jeg har opplevd

– Det var et valg jeg har tatt på grunn av min hengivenhet til min Gud. Ikke fordi noen har tvunget meg. Jeg har opplevd noen ekle episoder før, men dette var helt klart den verste, sier 18-åringen.

niqab_og_legHva som får den niqabkledde til å hevde at «det var åpenbart at han hadde en helt annen agenda enn å identifisere meg» fremkommer ikke, hvilket gjør denne saken rimelig absurd.

Når brukere av offentlig transport har tildekket ansiktet hjelper det lite at de samme har gyldig billett og tonnevis av legitimisjonspapirer med seg – for det vil uansett ikke identifisere dem. Slik sett er bussjåførens handling legitim, men det mener ikke venninnene til den niqabkledde (som av en eller en eller annen grunn heller ikke oppgis ved navn).

Skolevenninnen Cassandra Deryckere satt på samme buss. Da Moss Avis møtte de to flere timer etter buss-episoden var Cassandra fremdeles ekstremt opprørt over hendelsen.

– Det var så grusomt. Jeg sa jeg kjente henne, men han hørte ikke på meg. Det var helt åpenbart at han var ute etter bare henne. Ingen av oss andre måtte vise legitimasjon. Og så var det så få av passasjerene som brydde seg. En dame sa til og med at hun måtte oppføre seg, sier Deryckere.

– Dette synes jeg er grov diskriminering og hverdagsrasisme, sier Solveig [etternavnet er fjernet etter henvendelse fra vedkommende, som var svært ung da hendelsen inntraff. Red.anm.] (18) som ikke kjente 18-åringen fra Nøkkeland før hendelsen.

Hun hørte om episoden da hun fant Cassandra gråtende på toalettet på skolen. Sammen med skolevenninnen Nazli Kerbelai (21) reagerte hun sporenstreks med å tipse Moss Avis og Østfold kollektivtrafikk om hendelsen.

– Jeg har stor respekt for at hun ikke lot seg tråkke på, sier Solveig.

At Cassandra fortalte bussjåføren at hun kjente den niqabkledde skulle altså kvalifisere til identifisering? Og hva mener hun de øvrige passasjerene skulle gjøre? Det kan virke som om Cassandra forventet at de skulle støtte den tildekkede, men hvorfor forvente at noen skal gå i forsvar for noen de ikke har noen mulighet til å vite hvem er? Eller kanskje forklaringen er at de øvrige passasjerene slett ikke var komfortabel med en heltildekket passasjer? For hvis det er legitimt å være for niqab, så er det like legitimt å være mot niqab.

Men Cassandra ser det annerledes, kanskje selvsagt – nettopp fordi hun vet hvem som skjuler seg bak maskeringen, og viser til at «ingen av oss andre måtte vise legitimasjon». Men hvorfor skal folk som ikke er maskert vise legitimasjon uten grunn? Hele grunnlaget for identifiseringen i dette tilfellet er jo at bussjåføren ikke aner hva/hvem han står ovenfor.

Venninne synes derimot å mene at ansiktstildekking er en naturlig del av samfunnsutviklingen:

– Vi er i 2015. Samfunnet forandrer seg. Og vi burde helt klart blitt flinkere til å behandle hverandre med respekt. Vi synes hun er ekstremt modig. Det har hun alltid vært. I fjor ble hun til og med kåret til klassens forbilde i forbindelse med MOT-prosjektet på skolen, forteller klassevenninnene.

At noen mener det er respektfullt – eller for den saks skyld: modig – å velge en slik kvinneundertrykkende uniform med sin historie, noe flere har kritisert (se f.eks her og her), tilsier at disse venninne må finne ut mer om hva de ikke bare forsvarer, men som de dertil mener er intet mindre enn «grov diskriminering og hverdagsrasisme» å være motstander av. Det er skremmende hvordan noen, unge som gamle, har latt seg forføre i sin historieløshet.

18-åringen selv understreker at hun ikke krever at noen skal forstå valget hennes om å bruke niqab.

– Men jeg vil bare bli behandlet med respekt. Ikke som en kriminell, sier jenta, som nå håper å studere statsvitenskap når hun er ferdig med videregående skole.

Hvis denne 18-åringen vil ha respekt må hun gjøre seg fortjent til det, og ikke gjøre som kriminelle; nemlig maskere seg.

Utvilsomt står vårt åpne og tillitsbaserte samfunn overfor store utfordringer fremover. Ikke minst fordi det så langt har vært en utenkelig tanke at kvinner skulle begynne å maskere seg i det offentlige rom, derfor er da heller ikke regelverket tilpasset slike situasjoner. Bedre blir det selvsagt ikke at dette har med islam å gjøre, som er en svært så betent problematikk.

– Dette er en hendelse vi tar alvorlig og vi hadde den derfor oppe til diskusjon i går for å finne ut hva vi gjør. Dette med identifisering og bruk av niqab er en problemstilling vi i Østfold kollektivtrafikk ikke har vært borti før. Derfor er det naturlig at det har vært usikkerhet hos sjåførene om hvordan de skal håndtere det. Vi har falt ned på at vi nå sender ut en mail til alle våre ansatte der det presiseres at kvinner med niqab som reiser med Østfold kollektivtrafikk skal slippe å vise ansiktet sitt, så lenge de kan vise gyldig legitimasjon, sier direktør i Østfold kollektivtrafikk, Børre Johnsen.

Flat. Paddeflat. Det er altså Østfold kollektivtrafikk sin løsning. Og hva mener de med «gyldig legitimasjon»? Et ekte pass som de ikke aner hvem eier? Det de burde ha gjort var å si at identifisering på kollektiv transport er en viktig del av sikkerheten. Er noen maskert, må de forvente å legitimere seg OG bevise at de er den som legitimasjonen sier. Det ville sikkert krevd noen endringer i regleverket deres, men til gjengjeld ville det nok gjort både deres sjåfører og umaskerte passasjerer tryggere. Men vi har kanskje ikke noe å si, så lite modige og respektløse som vi er?

Moss Avis