Ber du om bråk, så får du bråk: Nok et kunstverk fjernet etter antydning om vold

Nok et kunstverk er fjernet fra en utstilling i Europa etter antydninger om vold fra krenkede muslimer. Vi får gå ut fra at Aftenpostens Kathrine Aspaas og Kjetil Røed er fornøyde med ytringsansvaret og ytringsvettet som er blitt utvist. Eksemplene på fjerning av kunst og stenging av utstillinger etter antydninger eller direkte trusler om vold fra krenkede muslimer er etterhvert blitt tallrike.

Et kunstverk som viser høyhælte kvinnesko på muslimske bønnematter er blitt fjernet fra en utstilling i Paris etter at en islamsk gruppe antydet at det kunne føre til vold.

Zoulikha-Bouabdellah_Silence_2008-14_courtesty-of-artist

Det er ansett som respektløst å trå på bønnematter med sko, og den fransk-algiriske kunstneren Zoulikha Bouabdellah trakk det angivelig blasfemiske verket fra utstillingen i Paris-forstad med stor muslimsk befolkning da en islamsk gruppe opplyste lokale myndigheter om at det kunne fremprovosere «ukontrollerte, uansvarlige hendelser».

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Det er ikke første gangen.

I 2004 ble den nederlandske filmskaperen Theo Van Gogh myrdet på åpen gate av en islamist som følte seg krenket av filmen «Submission» som kritiserte islams syn på kvinner. Samarbeidspartneren Ayaan Hirsi Ali måtte gå under jorden og leve med sikkerhetsvakter 24/7.

I 2005 fjernet Verdens kulturmuseum i Gøteborg Louzla Douradis bilde fra en utstilling om hiv/aids etter trusler. Muslimer fant bildet krenkende da det kombinerte et erotisk motiv med vers fra Koranen.

I 2006 så direktøren ved den tyske operaen i Berlin seg nødt til å stanse Mozart-operaen «Idomeneo» etter advarsler fra tyske sikkerhetsmyndigheter om at oppsetningen kunne vekke føre til de samme voldelige reaksjonene som Jyllands-Postens karikaturer gjorde.

I 2007 ble et eksemplar av koranen fjernet fra en kunstutstilling i Drammen etter reaksjoner fra rasende muslimer.

Kunstneren Morten Viskum sa til VG at han syntes det var leit at folk ble sinte på utstillingen hans.

– Mine intensjoner er å bygge broer mellom muslimer og kristne. Det er trist at dette blir misforstått, sier han.

I 2008 ble en dansk kunstutstilling i Berlin stengt etter trusler fra muslimer som følte seg krenket av en plakat som avbildet den sentrale muslimske helligdommen kabaen i Mekka. Opprørte muslimer hadde dagen før forstyrret publikum og truet med vold dersom plakaten, som bar tittelen «dumme sten», ikke ble fjernet.

I 2010 plukket The Metropolitan Museum of Art i New York i all stillhet vekk bilder av den muslimske profeten Muhammed fra sin islamske utstilling. I år gjorde The Victoria and Albert museum i Storbritannia det samme.

I 2011 mottok Universitetet i Bergen klager fra gjesteforskere fra det som ble kalt «enkelte kulturer» over et fotografi av en kvinne liggende på magen med en oppslått bok på sin trusebekledde rumpe. Bildet ble fjernet. Reaksjoner fra gjesteforskere på kvinnens nakne hud skal også flere ganger ha ført til at forskere ansatt ved ressurssenteret måtte dekke til bildet.

I 2012 ble en lukket visning av historikeren Tom Hollands film Islam: The Untold Story avlyst etter trusler.

I 2013 fjernet den svenske Riksdagen G E Schröders kjente maleri Juno (med bare bryster) fra 1700-tallet av hensyn til muslimske gjester og svenske feminister:

– Man måste ju tänka på de utländska gästerna, speciellt de från muslimska länder, förklarade den anonyme.

Dette er bare noen få av de etterhvert tallrike eksemplene på at kunst blir fjernet og utstillinger stengt i Europa etter antydninger eller direkte trusler om vold fra krenkede muslimer.

Kunstverket som er fjernet i Paris bærer navnet «Stillhet». Det har tidligere vært utstilt i byen samt New York, Berlin og Madrid, men er nå erstattet av en videoinnstallasjon som viser magedans til den franske nasjonalsangen.

Andre kunstnere har protestert mot fjerningen og mener at det underminerer ytringsfriheten bare uker etter at 12 mennesker ble drept i angrepet på Charlie Hebdo, fire i angrepet på en jødisk kosher-butikk og en politikvinne i nærheten av en jødisk skole.

Den franske kunstneren Orlan, som også har verk på utstillingen som utelukkende består av kvinnelige kunstnere, er rasende.

– Jeg protesterer mot press og/eller alle trusler som resulterer i at fredelige kunstverk blir trukket fra en utstilling, enten det kommer fra en kristen gruppe, muslimsk gruppe eller andre trossamfunn, skriver hun på Facebook.

Hun legger til at fjerningen gjør narr av prinsippet om ytringsfrihet bare uker etter Charlie Hebdo-angrepet og den store «solidaritetsmarsjen» i Paris, hvor den britiske statsmininsteren David Cameron og nærmere 50 andre statsoverhoder deltok.

Bouabdellah selv uttaler at den manglende forståelsen av hennes verk trolig er relatert til de «spente følelsene» etter angrepene.

– Jeg undres over årsakene som driver en viss fløy av franske muslimer til å se dette verket som blasfemisk. Jeg har muslimsk bakgrunn og min hensikt var ikke å sjokkere eller provosere, men å bidra med en visjon som et utgangspunkt for dialog, sier hun.

Den fransk-algiriske kunstneren burde imidlertid ha fått med seg at for Ytringsfrihet, men-folket spiller intensjoner ingen rolle. Det er de krenkelsesparate og deres reaksjoner som avgjør hva som er krenkende. Dette synspunktet møter full forståelse i Aftenposten – som premierer en blatant voldsapologi – i form av avisens faste kommentator Kathrine Aspaas, som har gjort seg denne ikke-personlige erfaringen:

Jeg opplever at ytringsfrihet uten ansvar ofte ender i brutalitet.

Derfor har hun nå stolt lansert noe hun kaller ytringsmot og ytringsvett.

Kathrine Aspaas
Den selvutnevnt modige kollegaen Kjetil Røed er kjempeenig:

Å unnlate å krenke betyr ikke at man «gir etter for terroristene», men å etterstrebe klokskap og ansvarlighet i en komplisert verden. Jeg syns det er mer modig enn å krenke og gjøre narr.

Samtidig plukkes altså fredelige, velmente kunstverk vekk fra europeiske utstillinger i frykt for vold fra de samme terroristene og den øvrige krenkede masse, mens skribenter i Norges største avis gjør sitt beste for å overbevise seg selv og andre om at det modigste er å støtte de voldstilbøyelige.

For ber du om bråk, så får du bråk.