Integrering og integreringspolitikk

Nei til etniske organisasjoner

På avslutningsdagen for Stockholmsbudsjettet for neste år, var det Sverigedemokraterna som kom med det som defineres som det mest kontroversielle forslaget: avslutte all økonomisk støtte til organisasjoner som baserer seg på etnisititet.

Ifølge svt.se finnes det i dag om lag 50 organisasjoner i Stockholm som baserer seg på etnisititet. Og som media påpeker: mange med knappe ressurser, der nettopp offentlig støtte spiller en stor rolle for deres overlevelse.

Men Sverigedemokraterna (SD) vil ikke bidra til disse organisasjonenes eksistens, tvert om foreslår de å dra inn all offentlig støtte som baserer seg på etnisitet. De mener det vil bidra til bedre integrering.

Maria Danielsson, ordfører for SD i Stockholm, nevner chilenske, somalisk og bosniske organisasjoner som eksempel på etniske organisasjoner som ikke bør støttes med offentlige midler. På spørsmål om hvorfor SD vil dra inn de offentlige midlene fra disse organisasjonene, forklarer Danielsson:

– Därför att etniska föreningar som har som grund att man ska tillhöra deras etnicitet exkluderar andra och är därför odemokratiska.

Hon berättar att hon personligen ringt runt till flera föreningar för att undersöka om hon, som är etniskt svensk, kan gå med.

– Sen är det ju också så att det handlar om väldigt mycket pengar, och pratar man om integration och integrationsåtgärder då är det bästa för människor som kommer från andra kulturer till Sverige, att inkludera dem i svensk kultur och svenska föreningar. Så den typen av föreningar vill vi satsa mer pengar på.

Danielsson mener det er en stor forskjell på å forby disse organisasjonene og ikke ønske å bidra med offentlige midler. Hun ser slik sett heller ingen problemer med å premiere ”svenske foreninger”. Argumentet er at dette er mennesker som tross alt befinner seg i Sverige, og at organisasjoner som ikke tar utgangspunkt i etnisitet er åpne for personer fra alle kulturer.

At det kan innebære at de etniske organisasjonene ikke klarer å eksistere, mener Danielsson er en naturlig konsekvens:

– Kan de inte det då kan de inte det. Jag har själv varit aktiv i föreningar i utlandet som hade med svensk kultur att göra där vi inte fick stöd. Vi fick göra olika saker för att få in pengar.

Hun vil heller at personer som inngår i etniske organisasjoner søker seg til andre organisasjoner:

– Det handlar väldigt mycket om att de blir isolerade i såna här grupper. I bosniska och chilenska föreningen pratar de till exempel ett språk. Vilket var anledningen till att jag inte kunde bli medlem, för om jag inte pratade språket kan jag inte vara med.

– De här människorna behöver komma in i samhället mer och det gör man inte genom att prata sitt eget språk och göra kulturella aktiviteter bara på sitt eget språk. Språket är nyckeln och då anser vi att de här föreningarna har en segregerande effekt.

SD ønsker også å dra inn den offentlige støtten til organisasjoner som bidrar til politisk skittkasting. På spørsmål om hva partiet mener med politisk skittkasting, svarer Danielsson:

– Exemplet vi fört fram nu handlar om KFUM Fryshuset i Stockolm som gick ut på sin Facebook och aktivt uppmanade folk att smutskasta och förstöra för oss. Vi är demokratiskt valda och ett demokratiskt parti, det är inte okej att man använder skattemedel för att smutskatsa, då för man göra det utan skattebetalarnas pengar, säger Maria Danielsson.

Danielsson mener at slik opptreden ikke har noe med ytringsfriheten å gjøre:

– Ja men det är inte demokratiskt att sabotera för ett politisk parti, det har utgjort en fysisk fara för oss, säger Danielsson och nämner organisationen Expo som ett exempel på en organisation som inte delar SD:s åsikter, men som för fram sin kritik på ett mer demokratiskt sätt.

Begge forslagene ble nedstemt.

Interessant i denne sammenheng er det kanskje at Norge har det samme systemet, om enn noe verre. På posten i statsbudsjettet som HRS tilhører, er det til og med et krav om at det skal være ”innvandrer” i styret. Det motsatte kravet gjelder ikke, det er altså ingen krav om at det skal være ”norske” i styret.

HRS prøvde for flere år siden, via Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), å få klarhet i hva som menes med ”innvandrer” i så henseende. Er for eksempel en svenske, en danske eller en brite å betrakte som en innvandrer «god som noen»? Vi fikk aldri noe fullgodt svar.