Økonomi

Innvandringskostnader i statsbudsjettet

Statsbudsjettet for 2015, det første som er levert av Høyre/FrP-regjeringen, forteller at det i sum skjer lite på innvandrings- og integreringsfeltet. Noen omprioriteringer har det vært, men milliardene har fortsatt ben å gå på.

HRS har også i år foretatt øvelsen med å finne de identifiserbare kostnadene til innvandring og integrering i statsbudsjettet, men vi minner om at dette bare er en del av bildet. For eksempel er ikke ekstra kostnader til tolketjenester, helsetjenester, politi, grensekontroll, domstoler med mer medregnet, da disse ikke lar seg direkte identifisere. Slike kostnader er samlet i store felleskapitler/poster. Vi har også holdt utenfor midler til Kriminalomsorgen, jamfør at 34 prosent av fangene har utenlandsk bakgrunn. Heller ikke trygdekostnader og lignende er innlemmet.

Som det fremkommer i tabellen under ligger de direkte identifiserbare kostnadene på omtrent det samme som i fjor, om lag 18 milliarder kroner (fra 17 988 til 17 837). Til sammenligning var disse kostnadene for 2009 på 9,7 milliarder.  I 2010 var de økt til 11,8 milliarder.

141010-3

Samtidig ser vi at det er foretatt noen omprioriteringer. «Vinnerne» er bosetting av dem som allerede har fått opphold (økning på 13 prosent fra 2014) og til politiet for å frakte ut dem som ikke har fått opphold (også økning på 13 prosent).

«Taperne» er utvilsomt norskopplæring til minoritetsspråklige i barnehagen. Budsjettet for 2015 viser over en halvering (56 prosent nedgang) fra 2014. Også Utlendingsdirektoratet (UDI) foreslås med reduserte bevilgninger, en nedgang på 20 prosent. Akkurat sistnevnte henger sammen med at finansminister Siv Jensen har lovet reduserte bevilgninger og krav til høyere produktivitet, men om UDI var riktig sted å starte er jeg ikke sikker på. Vi ser jo også at IMDi holder stand, endog en liten vekst i forhold til 2014 (på 1 prosent).

En stor mangel i dette er at vi ikke ser noe sted, verken hos NAV, SSB eller i budsjettet, hva kostnadene til introduksjonsstønadene er etter at denne ble lagt inn i kommunenes rammetilskudd fra staten (via Kommunal- og regionaldepartementet, KRD). Vi benytter her tall fra 2009, det vil si 3,2 mrd, men vi antar at tallet garantert er langt større i dag, kanskje det dobbelte. Samme problem har vi i forhold til rammetilskudd til særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 2007, der vi altså benytter 2007-tall.

Dette tilsier at på fire år (2012-2015) har det over statsbudsjettet blitt bevilget nærmere 68 milliarder kroner til innvandring og integrering. Det er akkurat det beløpet som Norge mangler i pensjonskroner.