Integrering og integreringspolitikk

Flykter fra skolen

Budstikka har møtt foreldrene til syv elever som den siste tiden har sluttet på Hagaløkka skole på Borgen i Asker, selv om familiene ikke har flyttet ut av skolekretsen. Ingen ønsker å stå frem med navn og bilde av frykt for at barna kan bli utsatt for represalier.

Ifølge Budstikka er Hagaløkka skole den mest flerkulturell i Asker. Rundt seks av ti elever har minst én foresatt med minoritetsbakgrunn.

– Store utfordringer

Ifølge foreldrene har minst 17 elever blitt tatt ut av Hagaløkka for heller å gå på andre skoler i løpet av de to siste skoleårene. Årsakene skal være et tøft sosialt miljø med fysiske overgrep og mobbing. Samtidig forteller foreldrene at uakseptabel adferd ikke har fått konsekvenser for dem som utfører overgrepene.

hege_banner_rights_special_778x150

Moren til en av elevene forteller at «Det nytter ikke å ta opp mobbing med skolen. Hverken barna eller vi foreldre føler vi blir lyttet til.» Hun får full støtte av de seks andre foreldrene.

Lederen for brukerrådet skolen, Unni Augland Eik, bekrefter utfordringene:

– Det er store utfordringer ved Hagaløkka skole. Ikke bare har mange elever byttet skole, jeg kjenner også til at folk flytter ut av skolekretsen for å unngå at barna skal gå her.

Ifølge Budstikka gikk elevtallet ned fra 293 i fjor til 260 i år.

Klasser uten norske

På syvende trinn er det ingen etnisk norske gutter igjen.

– Hvis denne utviklingen fortsetter, blir det et problem både for skolen og samfunnet. Det fører ikke til integrering i det norske samfunnet når vi har klasser uten etnisk norske elever. Jeg er bekymret for om det skal bli en «dem mot oss»-holdning, sier Eik, som trekker frem både språkproblemer og ulik kultur som kilder til avanserte konflikter. Hun innrømmer at også hun har vurdert å bytte skole for sine to barn.

– Men jeg er innstilt på å fortsette å jobbe for å forbedre skolemiljøet. Jeg ønsker å dra foreldre mer med, vi må bli enige om felles grenser. Nå er det elever ved skolen som ikke har lært respekt for andre medmennesker – det er ikke greit, sier Eik.

Gjengmentalitet, språkproblemer og mangel på respekt

– Det er særlig en gjengmentalitet blant guttene. Blant elevene som har sluttet er det også elever med innvandrerbakgrunn som synes nok er nok, sier moren til en etnisk norsk jente som har byttet skole fordi hun ifølge foreldrene ikke fikk faglig god nok oppfølging.

Flere av foreldrene mener lærerne ikke makter å møte elevene på ulike nivå fordi mye av timene går med til å takle språkproblemer, bråk og mangel på respekt for lærere og medelever.

– Til slutt kunne jeg ikke lenger forsvare at sønnen min skulle være elev ved Hagaløkka, sier en mor. Da fire elever ble tatt ut av Hagaløkka for snart to år siden, ble saken løftet opp på kommunestyrenivå og utløste det såkalte «Borgen-prosjektet» med mål om å forbedre hele Borgen-området.

– Vi er redde for hvordan konfliktene kan ødelegge nærmiljøet på sikt. Vi håper skoleledelsen og politikerne våkner og tar fatt i problemet, sier foreldrene.

Velkjent problematikk, som forties

Tidligere i år publiserte HRS en rapport som nettopp tok for seg denne problematikken. I rapporten «Segregering, mangfold og integrering» (N-3-2014) peker vi på at de som selv har valgt skolebytte også er de som er nærmest en forklaring, men de blir ofte ikke hørt. Vi spør om skolene har interesse av å vite hvorfor akkurat deres skole blir fravalgt eller er det slik at skolene vet hva som er problemet (men helst ikke vil snakke offentlig om det)? Og hvordan opplever misfornøyde elever og foreldre at deres erfaringer ikke verdsettes?

Det er viktig at en skole for alle faktisk betyr «alle». Mangfoldskategoriene handler ikke bare om «minoritetsspråklige» eller religiøs bakgrunn, men også funksjonsnivå, sosial bakgrunn, kjønn, seksualitet og individualitet. Gir skolene det meste av oppmerksomheten til noen kategorier kan de være med på å skape et samfunn som splitter mer enn det forener.

Skal skolen leve opp til mangfoldsidealet nytter det ikke bare å lovprise mangfoldet. Når for eksempel etnisk norske elever er i mindretall kan de ha utfordringer som tilsier at skolen ikke kan forvente at de er (mer) ressurssterke enn andre, noe som erfaringsmessig gjelder språk. Man må sette ord på hvilke utfordringer det lokale mangfoldet representerer. Da viser en også at utfordringer lar seg snakke om, som igjen gjør det mulig å ta tak i dem.

Langt de fleste foreldre vil det beste for barna sine, det gjelder også hvis de velger å bytte skole, ta barna til privatskoler eller sågar flytte til annet boområde. Hvis de så møtes med at et slikt bytte eller valg er at de har «feile holdninger», der veien er kort til at å mistro at de er «fremmedfiendtlige», vil det kunne skape (mer) splid i samfunnet.

Budstikka: Flykter fra Hagaløkka skole