Forskjellsbehandling og diskriminering

Bommet, Klassekampen?

Klassekampen gir meg æren av å bli avbildet på forsiden, deretter et megafoto på nyhetsplass der jeg ser ut som en apekatt i fri dressur. Det handler om at en svensk avis gjorde en bommert, som NRK kopierte, det samme gjorde NTB, Dagbladet, VG osv. ”Æren” jeg tildeles, er at jeg skal stå skolerett for at norske journalister ikke er kildekritiske, men er hysteriske på temaet kjønnslemlestelse. For det var ikke en hel skoleklasse som var kjønnslemlestet i Norrköping. Det var ”bare” 30 skolejenter. Men dette var jo ikke nevnt av meg verken i pressemeldingen eller i innlegget hos Aftenposten, sistenevnte er Klassekampens referanse for å prøve å henge meg ut som lite troverdig. Forvirret? Ikke før neste episode.

Vi klaget artikkelen i gårsdagens Klassekampen  inn for PFU.

I Norrköping i Sverige har særlig skolemyndighetene hatt gående et pilotprosjekt siden mars for å avdekke kjønnslemlestelse. Ved utgangen av juni var det avdekket 60 jenter som var rammet av overgrepet. Mange trengte medisinsk hjelp. Lokalavisa gjorde en bommert. De skrev at en hel skoleklasse på 30 jenter var rammet, 28 var endog gjensydd. Det stemte ikke. De 30 jentene var fordelt utover ulike klasser på en skole.

Nyheten ble særlig spredd i Norge gjennom NTB og NRK (den gikk på radionyhetene om morgenen).

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

HRS sendte ut en pressemelding samme dag. I tillegg brukte jeg pressemeldingen til et innlegg hos aftenposten.no. Her er det:

Gi foreldrene straffeamnesti 

Det er avdekket 60 tilfeller av kjønnslemlestelse i Norrköping siden mars i år. Bakgrunnen er et pilotprosjekt opp mot skolepersonell om hvordan blant annet identifisere jenter som er rammet av overgrepet.  De sliter med betydelige skadevirkninger.

Kan ikke skjule seg bak planer

Avsløringen betyr at man kan anta at praksisen er omfattende i vårt naboland.

Regjeringen i Norge kan ikke skjule seg bak handlingsplaner og informasjonsarbeid her, og våge å håpe at situasjonen er en helt annen hos oss.

Nye tall fra HRS viser dessuten at vi i Norge har rundt 14.000 barn og jenter i alderen 0 – 19 år fra aktuelle land. Hele 6.600 av barna er i den vergeløse og sårbare alderen 0 – 9 år, og kommer dertil fra høyrisikoland for kjønnslemlestelse (70 prosent utbredelse eller mer). Dette tallet er i seg selv alarmerende.

Tre tiltak

HRS har tre konkrete forslag til tiltak, der hovedutgangspunktet er jentenes helse: Alle som er lemlestet må få helsehjelp.

For å nå jenter som er rammet, må Regjeringen gå ut offentlig med budskap til foreldre som vet/mistenker at barnet/barna deres er rammet, at de ikke skal straffeforfølges hvis de nå sørger for at barnet/barna får helsehjelp umiddelbart.

Gjeninnfør helkroppundersøkelsen også av jenter, som ble fjernet uten medisinsk belegg i 1993, til sterke protester, den gang fra Barneombudet den gang (barnelegen Trond Viggo Torgersen), Den norske barnelegeforeningen, og Landsgruppen for helsesøstre.

Fjern særloven om kjønnslemlestelse fra 1995, som beviselig ikke fungerer. Tross avdekking av kjønnslemlestelse av norskfødte jenter, tiltales ikke foreldre, da politiet mener de ikke kan bevise aktiv medvirkning til overgrepet. Loven er stigmatiserende. Bruk eksisterende lovverk om legemsbeskadigelse (§229), og føy til ansvarliggjøring av foreldre: foreldre/foresatte plikter å anmelde umiddelbart avdekket rituell legemsbeskadigelse av eget barn.

Vi har ikke mer tid å miste.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne, Justisminister Anders Anundsen, og Helse- og omsorgsminister Bent Høie, bør benke seg sammen allerede i dag og enes om realpolitiske tiltak som beskytter og hjelper de marginaliserte jentene – vår tids viktigste kvinnesak.

Som den oppvakte leseren ser, er det fokus på 60 jenter og helsehjelp. Ikke et ord om en skoleklasse, ikke et ord om hvor og når de er lemlestet.

På forsiden til Klassekampen er tittelen følgende: ”Lurt av avisand” (avisand betyr ”oppdiktet historie, bevisst løgn i en avismelding”, som sprer seg raskt grunnet nettet). Jeg er avbildet.

Ingressen i avisa er som følger:

Nyheten gikk som en farsott verden over: I den svenske byen Norrköping var en hel skoleklasse blitt kjønnslemlestet. Det var bare ett problem med historien: Den stemte ikke.

Litt ned i brødteksten, sies dette:

«Den sjokkerende avsløringen i den svenske byen Norrköping om omfattende kjønnslemlestelse av jenter må føre til politisk handling i Norge.» Dette skrev Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service, i Aftenposten 20. juni.

Det viser seg å være bare ett problem med fortellingen fra Norrköpings Tidningar. Den er ikke sann. Jentene gikk ikke i samme klasse. Isteden tilhørte de en gruppe som var satt sammen fra flere klasser. Mange av dem var dessuten nylig innvandret til Sverige fra land hvor omskjæring er vanlig. De var ikke omskåret i Sverige, slik det ble hevdet.

Hege Storhaug påpeker at det var svenske medier som rapporterte feil i starten.

– Her har mediene gjort en dårlig jobb. Man forventer at når den type konkret informasjon kommer, da har avisa sjekket sine kilder grundig.

– Har du selv ansvar for å sjekke at fakta stemmer når du henviser til en nyhetsartikkel?

– Jeg jobber selv i en liten politisk tenketank. Mediehus som NTB, VG og Dagbladet burde hatt kapasitet til sjekke nærmere, noe de mange hundre journalistene ikke gjorde. I en slik løpende nyhetssak må vi dessverre stole på mediene. Men jeg kan forsikre deg om at vi ikke stoler på mediene når vi skriver våre egne rapporter. Tvert om, da gjør vi egne undersøkelser, sier Storhaug.

Deretter intervjues en presseekspert om behovet for at media er kritiske, og lederen av presseforbundet uttaler seg også.

Ingen medier som viderebrakte nyheten om skoleklassen, konfronteres.

Det er altså avdekket at 60 jenter er kjønnslemlestet. Hvilket vi refererte i pressemeldingen  og i Aftenposten. Hvem som har påstått at de var lemlestet i Sverige, kjenner jeg ikke til. Men Gud bedre, hvilken synd vi begikk ved å påpeke de 60 tilfellene og kreve at jenter som er kjønnslemlestet skal ha helsehjelp.

Her er apekattbildet, tatt under presentasjon av Mia Gundersens biografi  som Mia og jeg jobbet med i 2008, og der jeg prøver å formidle en del av det ganske vide spennet i følelsesregisteret til Mia i intervjuprosessen. Tror rett og slett at jeg skal printe det ut, ramme det inn, og henge det under Muhammed-tegningen til Kurt Westergaard over PC-skjermen, du vet, den med bomben i turbanen. Slik at neste gang media bruker en avisand mot meg, så kan jeg blunke til apekatten med et bredt smil, og trykke på sendknappen: PFU (som jeg for øvrig er svært skeptisk til hva gjelder objektivitet).

apekatt_hege

I hagen høster jeg agurk hver dag nå. God agurksommer! (Og alle jentene som blir lemlestet denne sommeren, pytt, det gidder vi ikke å bry oss om nå som vi skal nyte late dager og avkjølt Chablis.)