I Bergens Tidende 23.mai kunne vi lese følgende overskrift: «Somalierne lever på utsiden av samfunnet i Svelgen. Kommunen sier de ikke klarer å integrere dem.»
Fra 15 til 63
Historien handler om Svelgen i Sogn og Fjordane. De skulle bosette 15 somaliere, men endte opp med å få over fire ganger så mange. I Bremanger opplever kommunen at de ikke i stand til å integrere dem.
Liv Dyrstad Senneset i Nav sier at utgangspunktet var at de skulle ta imot 15 enslige flyktninger hvert år i tre år, og at de var helt uforberedt på at familiegjenforening skulle føre til at det kom så mange på kort tid.
Det legges ikke skjul på at det har vært krevende for et tettsted med rundt 1200 innbyggere å motta så mange flyktninger på så kort tid. Derfor har også Bremanger kommune sagt nei til å bosette flere flyktninger de neste årene.
- Vi har mer enn nok med å integrere de som allerede er her, og få de i utdanning eller arbeid. Det er ikke heldig, verken for oss eller dem, at vi tar imot flere nå, sier hun.
To år etter at Svelgen bosatte 15 somaliere er tallet nå økt til 65. Og nummer 66, en kone fra hjemlandet, er snart på vei.
23 barn
Du husker kanskje Hossein Ahmed Mayamuud, eller rettere sagt, du husker kanskje saken, da somaliske Hossein ble kjent som asylanten som er far til 22 barn. Han søkte familiegjenforening med en kone og deres 11 barn, da de øvrige barna er med en kone nummer 2. I saken kom det frem at for at alle de 22 barna kan komme til Norge, gav UDI «oppskriften»: da må far skille seg fra en av konene og hente barna hennes til Norge gjennom familiegjenforening. Deretter søker mor familiegjenforening med barna, og far er etablert med alle 22 barna og i praksis to koner også i Norge. Hvilket kanskje allerede er en prosess som er i gang.
BT har nå møtt Hosseins kone på introduksjonskurs i Svelgen. Men der blir hun neppe lenge, for hun er gravid igjen og dermed er Hossein snart 23.barns far.
Rettigheter
På kurset som avholdes på det lokale Nav-kontoret har Nav-ansatte Anita Grotle antakelig nok å gjøre, så hennes jobb er nok sikret i mange år fremover, men det virker ikke som kommunen bruker for mye penger på tolk:
- Hvem kan tolke, spør Anita Grotle fra det lokale Nav- kontoret.
Hun står fremme ved kateteret og ser ned på tolv voksne menn og kvinner. Elleve av dem er fra Somalia, én fra Eritrea. De er deltakere på det obligatoriske introduksjonsprogrammet. Her skal de læres opp til å bli samfunnsnyttige borgere. På dagens program står reglene for sosialhjelp.
- I Norge har alle et ansvar for å sørge for at pengene de får rekker til neste gang de får penger, forteller saksbehandleren i Nav.
Hun leser opp fra et ark, mens 25 år gamle Abdinaasis Hasan gjør så godt han kan for å oversette til somalisk. Språket er byråkratisk. Nav-konsulenten forteller at det viktigste i Norge er å betale er husleie, strøm og mat. Ja, og så NRK-lisens, så klart.
( … )
Kursdeltakerne ser ut til å kjede seg, og følger bare delvis med. Men så skifter Grotle tema, til fraværsregler. Det endrer stemningen i rommet. Hun forteller at i Norge kan en ha fire egenmeldinger på inntil tre dager. Ja, og det stopper ikke der. Hvis du har et barn som er sykt, kan du være hjemme opptil ti dager i året. Har du mange barn øker tallet til 30.
- Det høres ut som dere vet alt dette, sier Grotle.
- Ja, vi vet, svarer en somalisk mann.
Gravide koner og flere barn i Somalia
BT forteller at det somaliske miljøet er vanskelig å komme innpå når ved et dagsbesøk i bygda. Avisen møter både skepsis og manglende norskkunnskaper. Men av dem som de klarer å få i tale, går det igjen at mannen har ambisjoner, kona er gravid (igjen) og flere barn venter i Somalia på å få komme til Norge.
En av dem er 36 år gamle Yasin Nluhudin Asir. Datteren og broren hans kom til Svelgen i 2012. Senere kom hans kone og deres tre siste barn på familiegjenforening. Asir drømmer om å få tatt førerkortet.
Den frivillige tolken Abdinaasis Hasan har også fått kona hit på familiegjenforening. Hun begynte på norskkurs, men ble gravid og er nå hjemme med barna. Hasan, som allerede har førerkort, drømmer om å ta voksenopplæring som bilmekaniker, men først må han ta grunnskolen. Og så drømmer Hasan om å få familiegjenforening med flere barn han har i Somalia.
Store frysbokser heller enn lønnet arbeid
Ifølge BT har det oppstått et stort somalisk miljø på kysten i Sunnfjord. De 72 somalierne i Bremanger gjør dem til den nest største innvandrergruppen i kommunen. I Flora bodde det 75 ved inngangen til 2013, mens det i Førde er 51. Abdinaasis Hasan forteller at de ofte drar til Førde for å handle, for der finnes det en asiatisk butikk som selger halalkjøtt.
Halakjøtt er tydeligvis svært så viktig, for Senneset i Nav forteller at handleturen, som er halvannen time unna, gjør at de er svært opptatt av å få hjelp til å skaffe seg store frysebokser. Ifølge den samme Senneset er store frysebokser lett å skaffe, verre er det med jobb – igjen med religiøs begrunnelse:
Verre er det å få somalierne i jobb. Av 26 voksne er det i dag bare to som er i fast lønnet arbeid, begge menn. Spesielt er det vanskelig å få kvinnene i arbeid.
- Vi har hatt noen til utprøving på alders- og sykehjemmet. De er kjempeflinke, veldig omsorgsfulle og godt likte. Men når du har en kultur som sier de ikke kan stelle mannfolk som ikke tilhører egen familie, da klarer vi ikke å skaffe dem fast arbeid, sier Senneset.
For mange i et lite miljø
BT introduserer oss for Kåre Myklebust (73). Han er tidligere kommunestyrepolitiker (Ap) og pensjonerte seg som rektor på den lokale skolen for tre år siden, men følte han hadde mer å gi. Nå jobber han 22 timer i uken med norskopplæring. Men han mener Bremanger er feil sted å bosette så mange flyktninger.
- Det blir et for stort miljø på en liten plass. Nå er de så mange at de blir en stor gruppe.
Den gamle formannskapsrepresentanten synes ikke lokalsamfunnet skal ta alt ansvar når integreringen slår feil.
– Det handler om plikt. En må yte selv. Du skal måtte slite litt i Norge for å komme deg frem. Jeg synes kanskje de får det litt for lett opp i nevene. Hvis de er misfornøyd med lover og regler, så kan de reise hjem. Det sier jeg til dem også.
Selv prøver Myklebust også å bidra til integrering gjennom sosial aktivitet. Han har flere ganger tatt med seg elevene sine på sjøen for å dra garn. Det er det ikke så mange andre som gjør. De voksne somalierne holder seg mye for seg selv, og sliter med å tilpasse seg, forteller Myklebust, og legger til at vi ikke greier å integrere dem.
Politikken ute av kontroll – hva sier H, V og KrF?
Per Sandberg (FrP) sier til BT at han er opprørt over utviklingen i Bremanger. Han mener at norsk innvandringspolitikk er fullstendig ute av kontroll – og har vært det i ti år. For det er ikke uvanlig at norske kommuner blir overrasket over antallet familiegjenforeninger.
– Hva bør endres med dagens politikk?
- Vi trenger et tilknytningskrav. Når en søker familiegjenforening, er det tilknytningen til landet som bør være viktigst. Det mest naturlige ville vært at disse personene ble gjenforent i Somalia.
– Frp sitter i regjering. Når kommer dette kravet?
- Vi forhandlet om det, men fikk ikke gjennomslag. Dette blir jeg nødt å ta en runde med Høyre, KrF og Venstre, sier Sandberg.
Sandberg kan sikkert ta seg flere runder med H, KrF og V, men det politiske tapet med å innføre et tilknytningskrav sitter nok veldig langt inne. I mellomtiden anbefaler jeg FrP å få Høyre med seg på en gjennomgang av utlendingsloven og tilhørende forskrift. For med en innstramning her, ikke minst hvilke trygder som teller som inntekt og hva som anses som arbeid, relatert til familiegjenforening, ville vi kommet langt. Deretter må reglene for familiegjenforening skjerpes, å skille seg for å hente kone nr.2, 3 eller 4 bør være helt uakseptabelt. Videre må statsborgerskapsloven endres: norsk statsborgerskap bør kun følge mor, ikke mor og/eller far som i dag.
Så det er ikke bare Nav-kontorene som har jobb i lang tid fremover. Regjeringen bør også sette i gang.