Innvandring

Med lommene full av penger

Selskapet Ostra Consult AS har siden 2010 hatt inntekter på 113 millioner kroner på asylmottakene, ett på Otta og ett i Hobøl. Det gjør selskapet til kommunens 10. største bedrift. Kommunen mener mottakene ikke belaster kommunens budsjetter, tvert om kommer det nye tilskudd. I alle fall en stund. Denne pengegaloppen må stoppes. Asylinstituttet må reformeres.

Asylmottak er god business. Fra 2010 og fram til nå, har Ostra Consult AS, som eies av Olav Caledonio Strand og Pål Richard Diskerud, bokført statlige driftsinntekter på hele 113 millioner kroner for mottakstjenestene. På det har eierne tjent 13–14 millioner kroner, og i fjor bevilget de seg et utbytte på 2,5 millioner kroner, skriver Moss Avis.

Og ikke uventet er driften bunnsolid. Blant kredittselskapene er Ostra Consult ranket med toppkarakter over hele linja.

Påvirkningspsykologi

hege_banner_rights_special_778x150

I dag befinner det seg 150 asylsøkere på mottaket, som betyr jobb til 25 personer, herav flere tidligere asylanter. Av de 150 asylsøkerne er 20 er på tilrettelagt avdeling, det er personer som har et ekstra behov for psykisk hjelp.

Ostra Consult er nå inne i det første året av et seks års anbud, et anbud selskapet vant med minimal konkurranse.

– De 20 spesialplassene som er lagt hit, gjør det mindre attraktivt for mange selskaper å drive mottaket, sier Olav Strand.

Asylmottaket i Hobøl er et av fire på landsbasis med denne type spesialtilbud, og på denne avdelingen er det asylanter fra hele Østlandet.

Det stiller ekstra kvalifikasjonskrav til så vel personalet som til ledelse og eiere.

– Vi har en meget god faglig stab, sier Olav Strand som selv har en mastergrad i påvirkningspsykologi.

Det var en tilfeldig at Strand begynte å jobbe med asylanter, men som en mann med mangeårig bakgrunn fra internasjonalt hjelpearbeid fra flere land, ønsket han å jobbe med mennesker fra den 3. verden da han bestemte seg for å komme tilbake til Norge.

Gjennom et bekjentskap med Pål Richard Diskerud og hans asylmottak i Mysen, ble den aktuelle eiendommen som nå brukes som asylmottak på Elvestad, kjøpt gjennom Diskeruds selskap Jonatan AS.

Altfor mye stakkarsliggjøring

Praksisen er at de 150 asylantene vanligvis tilbringer seks til åtte måneder i Hobøl før andre løsninger kommer inn. Rundt en tredjedel av asylantene venter på å bli bosatt, men en tredjeldel venter på endelig svar på asylsøknaden. Resten har fått endelig avslag og skal transporteres hjem.

– Kort sagt kan du si at 60 prosent av asylantene ikke skulle vært her i det hele tatt, sier Olav Strand.

Det er til land som Etiopia, Eritrea, Iran og Somalia de fleste asylantene skal tilbake til. Tidligere har Iran sagt nei til å motta asylsøkere som ikke vil hjem. Nå er det i ferd med å endres. Dermed kan flere iranere sendes tilbake.

Strand mener det ikke er noen mening i at asylanter som har fått endelig avslag på opphold i Norge, fortsatt skal være her.

– Det er ingen mening i at asylanter som har fått endelig avslag på opphold i Norge, fortsatt skal være her. De har ikke rettigheter her, og de bør sendes tilbake så fort som mulig. I debatten om asylsøkere er det altfor mye stakkarsliggjøring. Vi kjenner asylanter på godt og vondt det, og vet at det er noen få som hele tiden forsøker seg ved å flytte fra det ene mottaket til det andre og gjør alt for å trenere en hjemsendelse. Det er ingen mening i å premiere en slik oppførsel, sier Olav Strand.

Asylsøkere er kostbart for staten

Asylsøkere utløser en rekke tilskudd, og dermed kan et asylmottak være lukrativt både for drifter og kommunen. For sistnevnte handler det derimot om hvilke asylanter mottaket huser og hvor asylantene bosetter seg ved eventuelt opphold, men så lenge de er på mottaket det mer business:

Asylmottaket belaster ikke kommunens budsjetter, mener rådmann Bjørn Sjøvold.

For 2014 får Hobøl kommune 3,9 millioner kroner i statlig vertstilskudd. Grunnsatsen er på 477.000 kroner. Ut over det får kommunen drøye 950.000 kroner i tilskudd for de 130 ordinære plassene. For de 20 forsterkede plassene gis et tilskudd på nær 2,5 millioner kroner.

Kommunen får også tilskudd for mottaksplasser i skolen og tilskudd per barnehageplass.

På sin side må kommunen bekoste tjenester som barnevern, helsesøster, legetjenester og voksenopplæring.

Rådmann Bjørn Sjøvold mener kommunen ikke taper økonomisk på å ha et asylmottak, men han ønsker ikke spesifikt å gå inn på hver enkelt post.

Så lenge staten betaler, ser det ikke ut som så mange reagerer. Spørsmålet som burde vært diskutert er hvor langt de samme pengene hadde rukket i et land som er ikke er et høykostnadsland som Norge. Men vi skal heller satse på rask retur (som like raskt kan være tilbake) og diskutere den politiske arven om bosetting av over 5.000 asylanter og ellers ikke si så mye om elefanten i rommet. Jeg gjentar min bønn: Hele asylinstituttet må reformeres. Kom i gang!