Barn i utlandet

Historisk anmeldelse

Human Rights Service har anmeldt et forelderpar med norsk statsborgerskap for aktivt å hindre barna i å bli integrert I Norge. Foreldrene etterlot fire døtre i Gambia i 2003. Så vidt vi kjenner til, er det første gang at foreldre i Norge anmeldes for slike forhold. Frps Per Sandberg ber fire statsråder ta grep.

NRK Dagsrevyen omtalte anmeldelsen tidligere denne måneden. Anmeldelsen handler om fire Oslofødte søster som i 2003 i alderen 3 – 9 år ble tatt med til foreldrenes opprinnelsesland Gambia, kjønnslemlestet, og etterlatt der under ansvar fra farens andrekone. I anmeldelsen vår heter det blant annet dette:

For HRS fremstår saken med de fire Oslofødte søstrene som en integreringstragedie og, enda viktigere, en ren personlig tragedie for den enkelte av jentene, og et grovt eksempel på omsorgssvikt:

  • Søstrene er fratatt retten til omsorg fra sine nærmeste, altså foreldrene, jamfør Barnekonvensjonen.
  • Søstrene har ikke fått en skolegang som tilfredsstiller krav som ligger i Opplæringsloven.

    rights_banner_praktutgave-ny_778x150

  • De er berøvet muligheten til å lære det norske språket, landet de er statsborgere av.

  • De er gjennom størstedelen av oppveksten blitt berøvet muligheten for all integrasjon i Norge. De har knapt annen tilhørighet til Norge enn at foreldre og yngre søsken bor her – samt norsk statsborgerskap.

  • Foreldrene har slik sikret seg at deres barns identitet er gambisk, mer spesifikt tilhørende serahulestammen.

  • Sistnevnte er i tillegg befestet ved at de også er kjønnslemlestet, som ytterligere holder dem fast i serahulestammen, der intensjonen bak lemlestelsene er optimalt å sikre at de er jomfruer frem til (sannsynligvis) foreldrene bestemmer hvem de skal giftes til, hvilket trolig blir innen familie og/eller serahulestammen, som synes å være realiteten for den eldste. Lemlestelsene må således, etter vår vurdering, også ses som ledd i foreldrenes aktive handlinger for å hindre barna integrering i Norge.

At de to eldste nå har fått kommet tilbake til Norge, bevitner i vår tolkning at foreldrenes intensjon er at de skal leve her, eller i Vesten, i voksen alder. Den eldste er etter all sannsynlighet nå trygdet som enslig forsørger, mens den nest eldste skal lære seg/lærer seg norsk (og mottar introduksjonsstønad?).

I henhold til 1ste Kapitel Den norske Strafferets Virkekreds, § 12, alternativ 3, har norsk lov anvendelse på handlinger som er foretatt ”i utlandet av norsk statsborger”, når ”handlingen

a) hører blant de som omtales i denne lov kapittel … 20”.

Vi viser for øvrig til dom i Oslo tingrett 8.oktober 2003, saksnummer 03-05791 M/46, stadfestet i Borgarting lagmannsrett 20.april 2004, saksnummer 03-016883AST-BORG/avd 01, der en ektemann ble dømt etter straffelovens paragraf 219 for ”aktivt motarbeide” hustruen ”hennes integrering i det norske samfunnet”.

I første runde anmeldte vi familien for kjønnslemlestelse av de fire jentene i Gambia. Anmeldelsen ble levert i 2005. Først 1.oktober 2012 henla Oslopolitiet siktelsen, på grunnlag av ”bevisets stilling”. Politiet mener de ikke kan dokumentere at foreldrene bidro til lemlestelsene. Antakelig grunnet denne henleggelsen fikk de to eldste, da 18 og 19 år, komme tilbake til Norge. De to yngste, som er under myndighetsalder, holdes fremdeles i Gambia.

Oslopolitiet vurderer nå om det kan tas ut tiltale mot foreldrene etter paragraf 219, som omhandler blant annet omsorgssvikt.

Politiadvokat Leif Morten Eide sier til NRK at saken er til vurdering. Han ønsker derfor ikke å gi ytterligere kommentarer om saken på det nåværende tidspunkt.

Foreldrenes advokat, Carl Konow Rieber-Mohn, påstår at familien er ressurssvak. Vi vil nok se annerledes på det: Foreldrene har klart å etablere seg med betydelige eiendommer i Gambia. De har selv valgt å holde barna borte fra Norge samtidig som de, etter vår informasjon, har levd godt på den norske velferdsstaten.  Foreldrene har selv sørget for å gjøre barna ressurssvake i det norske samfunnet. Rieber-Mohn sier dertil at politiet ikke fant at det var begått ”noe straffbart” mot barna under etterforskningen av anmeldelsen for kjønnslemlestelse i 2005. Dette medfører ikke riktighet. Det ble påvist ved Oslo Universitetssykehus i 2008 at en herboende datter på da fem år, var kjønnslemlestet.

NRK har vært i kontakt med den aktuelle familien, som ikke vil la seg intervjue. Familiens advokat, Carl Konow Rieber-Mohn, sier anmeldelsen er en stor påkjenning for familien.

– Human Rights Service har jo tidligere anmeldt denne familien for kjønnslemlesting, den saken påførte familien store traumer og barna i familien lider av det i dag. Etterforskningen viste at det ikke var mulig å påvise at noe straffbart var begått, påpeker Konow.

Han mener reagerer sterkt på at organisasjonen nå har valgt å politianmelde familien igjen.

– Nå virker det som Human Rights Service nok en gang skal gå løs på en ressurssvak familie, og det synes jeg er svært betenkelig, sier Konow.

Frps Per Sandberg etterlyser at nåværende regjering tar grep om temaet, dumping av barn i utlandet. Han peker på fire statsråder som er ansvarlige: Solveig Horne (barn, integrering), Anders Anundsen (innvandring), Torbjørn Røe Isaksen (skole), og Robert Eriksson (velferdsgoder). Sandberg vil ha nye tiltak og at det også ses på strafferammen for denne form for overgrep/omsorgssvikt.

Her er eldste datter i familien på 19 år med sitt nyfødte barn i fjor. Gutten er født i Oslo 1.juli 2013, han er såkalt tredjegenerasjon, og dermed oppført som norsk i SSBs befolkningsstatistikk.

fatima_spedbarnet.sladdet_alenejpg