HRS Publikasjoner

Ekteskapsmønsteret, Oslo og Norge (N-1-2014)

I en ny rapport fra Human Rights Service (HRS) kan vi for første gang legge frem statistikk over ekteskapsmønsteret blant sentrale innvandrergrupper i Oslo. Hele 97 prosent av andregenerasjon pakistanere i hovedstaden, gutter som jenter, gifter seg innad i egen gruppe. Rundt halvparten henter ektefelle fra Pakistan. Generelt gifter færre…

I en ny rapport fra Human Rights Service (HRS) kan vi for første gang legge frem statistikk over ekteskapsmønsteret blant sentrale innvandrergrupper i Oslo. Hele 97 prosent av andregenerasjon pakistanere i hovedstaden, gutter som jenter, gifter seg innad i egen gruppe. Rundt halvparten henter ektefelle fra Pakistan. Generelt gifter færre i Oslo enn på landsnivå seg ut av egen gruppe. Dette indikerer at hovedstaden utvikler parallelle samfunn basert på etnisk og religiøs bakgrunn.

HRS har på bakgrunn av bestilt statistikk hos Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet rapporten ”Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo”. Rapporten tar for seg sentrale ikke-vestlige gruppers ekteskapsmønster i perioden 2007- 2012, kvinner og menn, første- og andregenerasjon. Sammenliknet med tidligere HRS-rapport, som tok for seg ekteskapsmønsteret i perioden 1996- 2004, er det generelt en nedgang i andelen såkalte henteekteskap.  Nedgangen utliknes ved at flere gifter seg innen egen landgruppe i Norge. Dette gjelder for begge generasjoner, kvinner som menn.

Sentrale funn er:

hege_banner_rights_special_778x150

  • Andregenerasjon, altså de som er født her med innvandrerforeldre, gifter seg i enda større grad innad i egen landgruppe enn førstegenerasjon.
  • Andregenerasjon gifter seg i mindre grad med nordmenn enn førstegenerasjon.
  • Dette mønsteret finner man først og fremst i grupper med bakgrunn i den islamdominerte verden.
  • Marokkanere, tyrkere og pakistanere har botid i Norge på nesten et halvt århundre. Likevel er det forsvinnende få som gifter seg ut av egen gruppe.
  • Henteekteskapene blant somaliske kvinner lå på 46 prosent, mens kun 21 prosent er sysselsatt (og mange av disse arbeider deltid). Dette vitner om at det absolutte forsørgerkravet ikke fungerer, både fordi flyktninger (som også er statusen asylsøkere og dere familier får ved opphold), er unntatt fra kravet og fordi en rekke trygder telles som inntekt.
  • HRS er særlig bekymret for de store barnekullene født i Norge i sentrale grupper som i kommende år når gifteklar alder. For somaliere gjelder dette rundt 9 000 barn og unge under 20 år, blant irakere er tallet 7 500.  Dersom de kopierer foreldrenes ekteskapsmønster vil segregeringen ytterligere skyte fart.

I den nye innvandringsavtalen mellom Regjeringen og Venstre og KrF økes forsørgerkravet ved henting av nye ektefeller fra land utenfor EØS-området fra rundt 250 000 kroner til 300 000 kroner. Økningen vil ha minimal effekt dersom ikke inntekt gjennom ulike trygder fjernes som inntektsgivende arbeid. Videre er inntektskravet, selv med økningen, svært lav gitt at formålet er å skulle kunne forsørge ektefelle. Til sammenligning var gjennomsnittlig årslønn i Norge (for alle områder) i 2012 på 470 900 kroner (SSB).

I avtalen er det videre innført en 24-års aldergrense ved henteekteskap, men også denne har en rekke unntak og skjønnsvurderinger knyttet til seg. HRS mener at det er viktigere å få på plass et tilknytningskrav som også vil beskytte barn og unge mot årelange opphold i opprinnelseslandet. Et slikt krav vil ha en betydelig integreringseffekt.

Funn i rapporten er tidligere omtalt i NRK Kveldsnytt 10.desember og Finansavisen 26.februar, mens Aftenposten omtalte rapporten lørdag 8.mars.

Her kan du lese rapporten: N-1-2014 Ekteskapsmønster blant utvalgte grupper. Nasjonalt og Oslo.