Innvandring

EU har ikke råd å straffe Sveits

Da Sveits lot spørsmålet om fri innvandring fra EU-landene gå til folkeavstemning, manglet det ikke på advarsler fra EU. Nå kommer Sveits til å ta livet av seg selv, og EU truet med at et negativt resultat ville få en rekke betydelige konsekvenser. Som kjent sa folket i Sveits nei til fri innvandring fra EU, men EU har ikke råd å straffe Sveits, hevder Daniel Hannan.

«I will do such things — what they are yet I know not, but they shall be the terrors of the earth!» 

Med denne replikken fra Shakespeares Kong Lear, åpner Daniel Hannan sin kommentar i The Telegraph om EUs reaksjoner på Sveits avgjørelse om å regulere innvandringen fra EU-landene. For EU gjør akkurat det samme som den uheldige Lear; utsteder rasende, men akk så uspesifikke trusler.

One after another, MEPs and Eurocrats have lined up to tell the Swiss that their vote against unrestricted EU immigration will have monstrous (though carefully undefined) consequences. Martin Schulz, President of the European Parliament, says that Switzerland’s other bilateral treaties with the EU might be called into question. The Socialist leader, Hannes Swoboda, hints darkly at economic retaliation: “If Switzerland suspends immigration from the EU, it will not be able to count on all the economic and trade benefits it is currently enjoying.» Commissioner Viviane Reding tells us that the single market is «not like a Swiss cheese» (actually, it’s very like a Swiss cheese: there are all sorts of derogations, exemptions and other holes).

hege_banner_rights_special_778x150

Hannan lurer på hva disse b-e-t-y-d-e-l-i-g-e konsekvensene egentlig kan bli, spesielt siden, som han påpeker, EU-markedet nettopp er svært lik en sveitserost med alle sine unntak, fritak og andre hull.

Utvilsomt ble EU rasende da Sveits, freidig nok (?), lot et spørsmål om EUs fire friheter gå til folkeavstemning (!). Raseriet avtok ikke da det sveitsiske folk, freidig nok (?), sa nei takk (!) til EUs «fri bevegelighet for arbeidskraft». Som jeg har kommentert før, er det nok ikke arbeidskraften sveitserne sa nei til, men at avtalen har som bieffekt at det nødvendigvis ikke er arbeidskraft som beveger seg fritt innenfor EUs marked, men personer, personer som kanskje slett ikke har til hensikt å arbeide, eller som kanskje ikke har noen arbeidskraft å tilby, men som vil nyte godt av landets velferdsgoder.

British Euro-enthusiasts, taking their cue from their Brussels leaders, are slavering at the prospect of anti-Swiss sanctions. By making an example of the Switzers, they hope, the EU will scare the British out of attempting any serious renegotiation of their own. So far, though, the only punishment delivered by Brussels has been, er, the deferral of some talks on cross-border sales of electricity.

Men om EU vil skremme britene, eller andre for den saks skyld, aldri så mye fra å sanksjonere noe som helst overfor EU, så hjelper det neppe hvis det hele ligner mer på rop om ulv! ulv!. Utsettelse av samtaler om grenseoverskridende salg av strøm lar i alle fall ikke jeg meg hisse veldig opp over – og neppe Sveits heller.

For som Hannan sier, når de har sluppet ut litt damp, står de tilbake med noen fakta:

When the Eurocrats have finished letting off steam, some brute facts will remain.

First, free trade suits the EU as well as Switzerland. Indeed, with the Helvetic Confederation growing economically while the eurozone shrinks, it’s the EU that is gaining more. The same is true of free movement of labour. It’s not just that a quarter of Switzerland’s residents are EU nationals; hundreds of thousands more cross the border from neighbouring countries to work in the cantons. Switzerland, in short, has a strong negotiating hand.

Second, the Swiss have voted as most European electorates would vote. The French, the Italians or the Germans, given a referendum, would also support restrictions on inward migration. Their politicians know it, which is one of the reasons they sound so tetchy.

Third, Switzerland’s referendum was far more moderately phrased than you’d think from the coverage. Voters have not demanded an end to all immigration, or even to all EU immigration. All they have done is mandated their MPs to come up, at some stage over the next three years, with some controls.

Bare disse tre faktorene, at EU tjener på avtalene med Sveits, at Sveits befolkning har sagt det som etter all sannsynlighet borgerne i for eksempel Frankrike, Italia og Tyskland også vil ha sagt, og at det hele handler om en regulert innvandring, ved kontroller, til Sveits fra EU (ikke en ny mur, som en kan få inntrykk av mediadekningen), burde få EU til å puste med magen:

Will that modest request drive the EU into full-scale retaliation? Will the European Commission, in its final months, embark on a quarrel that could only damage both sides? It makes no sense.

Dominoeffekt

EUs eventuelle reaksjoner mot Sveits skyldes kanskje at de har et sideblikk på Storbritannia, hevder Hannan. For hvis Sveits ensidig kan endre sin avtale med Brussel, hvorfor ikke britene? Og hvis britene også gjør det, hva da med danskene? Så kommer nederlenderne, og så er dominoeffekten et faktum? Derfor antar Hannan at EU har lagt sine hoder i bløtt for å finne en straff, en straff som hører skummel (nok) ut, men som egentlig ikke betyr noen ting, hvorpå han viser til EUs «reaksjoner» mot Haiders parti:

Then again, the Eurocrats have half an eye on Britain. If the Swiss can unilaterally alter their deal with Brussels, why not the British? And if the British why not the Danes? And if the Danes, why not the Dutch? Perhaps a penalty might be found which sounds scary, but which doesn’t really matter. There is plenty of precedent. When the Austrians put Jörg Haider’s Freedom Party into a coalition government in 2000, the EU responded with what it called «diplomatic sanctions», which involved not nominating Austrians for various international posts. The policy was practically meaningless, and was quietly dropped after a few months.

Hannan gjetter på at Brussel vil finne en tilsvarende symbolsk måte å «straffe» sveitserne på. For eksempel ved å utelukke sveitiske banker fra deler av det indre markedet – en ordning som allerede eksisterer og passer de sveistiske bankene utmerket, da deres forretningsmodell avhenger av å ikke bli omfattet av EUs regelverk. Det EU derimot ikke vil gjøre, hevder Hannan, er å forkludre til handelen med sin nabo.

Det samme mener Hannen vil være resultatet for Storbritannia – og andre, heriblant Norge:

The same would apply, mutatis mutandis, to Britain. Our withdrawal from EU institutions would prompt angry speeches and vague threats and maybe some symbolic non-collaboration. But no one seriously thinks that the EU would restrict trade with what would be by far its largest export market – bigger than the second and third (the US and Japan) combined. In any scenario, EU countries benefit from free trade with Switzerland and with the UK – and, for that matter, with Norway, Macedonia, Andorra, Turkey and every other European non-member.

For hvis EU vil skade seg selv ved å hevne seg over Sveits, da er det motivert av hevnlyst fremfor egeninteresse, fastslår Hannan, og det tror han ikke på. Skulle det nå virkelig være slik, ja, da må man spørre seg – hva er det vi gjør som fortjener at slike folk styrer oss?