Innvandring

Myteskaping fra KrF

«Det blir sagt mye rart om innvandring, Norges kanskje mest debatterte politiske saksfelt. Enkeltpåstander etableres som sannheter, uten at de overhodet kan dokumenteres eller underbygges av tall.» Sier KrFs Filip Rygg, byråd for byutvikling i Bergen, som med sin kronikk i dagens VG nettopp er selve beviset på myteskaping.

Dette er problematisk for oss som ønsker en opplyst og sann debatt, men også svært alvorlig for mange enkeltmennesker. Når både stortingspolitikere, kommentarfelt og aviser til stadighet gjentar myter og usannheter, fører det trolig til dårligere vedtak med konsekvenser svært få ønsker.

Filip Rygg (KrF) i VG

Så tar Rygg mål av seg å gi «en rask gjennomgang av ti myter om innvandring/asylsøkere» i VG-kronikken. Jeg tar mål av meg å gi han et raskt og kort tilsvar:

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

1. «Norge oversvømmes av asylsøkere»

Rygg: I 2012 kom 9800 mennesker til Norge for å søke asyl. Sammenlignet med 2009 er det en halvering. 2013-tallene viser trolig en økning, men ikke i nærheten av toppen fra 2009. I et land med fem millioner innbyggere er pluss/minus 10.000 asylsøker langt fra noen «oversvømmelse». Konklusjon: Norge oversvømmes ikke av asylsøkere.

Svar: Begrepet «oversvømmes» er det kun useriøse som benytter. Poenget er at Norge har blant Europas høyeste nettoinnvandring. I 2011 med 9,4 personer per 1.000 innbyggere – det er over fem ganger høyere enn EU-snittet på 1,8 personer per innbygger. Norge ligger også på toppen i antall asylsøkere som fikk opphold. Bare Sverige innvilget asyl til flere i 2011, og i 2010 var Norge på topp foran Sverige. Norge innvilget da asyl til hele seks ganger flere asylsøkere per 1.000 innbygger enn EU-snittet (0,9 versus 0,16). Kilde: Eurostat. 

2. «Det vil være flertall av innvandrere i fremtiden» 

Rygg: Hva sier tallene? Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi i underkant av 600.000 mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, av disse kommer omtrent halvparten fra såkalte «ikke-vestlige» land. Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge var 171.600 1. januar 2013 (eller 3,4 prosent av den totale folkemengden). I 2050 mener SSB at tallet for mennesker med innvandrerbakgrunn kan være 1.3 millioner, av en total befolkning på 6.7 millioner mennesker. Konklusjon: Det vil ikke være flertall av innvandrere i fremtiden.

Svar: Ifølge SSBs tall hadde vi 710 464 personer i innvandrerbefolkningen per 20.juni 2013.

SSB antakelser om fremtidig befolkningsvekst knyttet til innvandring baserer seg på tre alternativer, lav, middels og høy, der selv sistnevnte legger til grunn en lavere innvandring enn den vi faktisk har sett de siste årene. Selv tror SSB på midtalternativet. Som eks: I årene 2008-2012 var nettoinnvandringen fra ikke-vestlige land på over 19.000 personer hvert år. I 2012 på 22.500 personer, noe som tilsvarer nesten 40 prosent av antall fødte i 2012.

Så kan vi anta og regne, men kanskje viktigst: Nordmenn har en fruktbarhetsrate under reproduksjonsnivå, ergo vil gruppen norske forbli mer eller mindre stabil. Eks: Som andel av den samlede folkemengden har andelen nordmenn sunket fra 85 prosent i 2003 til 77 prosent i 2013. Antallet norske har gått ned med 4 400 personer de siste ni årene. På samme tid har befolkningen i Norge vokst fra 4,6 til 5,1 millioner innbyggere. Personer med innvandringsbakgrunn står for hele veksten.

3. «Muslimene vil komme i flertall»

Rygg: Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil det i 2060 være mellom fire og 13 prosent muslimer og etterkommere av muslimer i Norge. Men kanskje blir tallet lavere, de siste årene har vi sett et fall i andelen muslimer blant de som kommer til Norge. Bare 13 prosent av innvandrerne som kommer til Norge er fra muslimske land. Nå er det Polen og Litauen som topper statistikken. Det er f.eks. grunnen til at de katolske menighetene opplever en enorm vekst. Konklusjon: Muslimene vil ikke komme i flertall.

Svar: Hvor mange muslimer det vil være i Norge i fremtiden avhenger også av fremtidig innvandring og hvor den kommer fra (jf. over), samt ekteskapsmønster.

I denne forbindelse har forfatter Kaj Skagen levert et svært leseverdig bidrag.

For øvrig er andelen muslimer (eller katolikker eller annet) uinteressant så lenge de samme tar fullverdig del i det norske samfunnet og de frihetsverdier vårt samfunn er tuftet på.

4. «Norge taper penger på å ta imot innvandrere» 

Rygg: I flere kommunestyrer har det vært fremmet krav om innvandringsregnskap. Svarene har vært forskjellige da dette er vanskelig å beregne, men hva med et nordmannregnskap? Men det har vi jo allerede: Regjeringens perspektivmelding fra 2013 viser at med dagens ordninger vil en gjennomsnittinnbygger, uansett bakgrunn/etnisitet, motta mer i offentlige tjenester og overføringer enn det han eller hun betaler i skatter og avgifter. Konklusjon: Norge taper ikke penger på å ta imot innvandrere.

Svar: SSB rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring» (15/2012), kan defineres som et innvandringsregnskap. Tallene omfattet alle skatteinntekter fratrukket alle offentlige utgifter. Tallene omfattet også utgifter og inntekter knyttet til innvandrernes barn og barnebarn frem til 2100. Det viser at for hver ikke-vestlig som kommer til Norge, påtar staten seg i gjennomsnitt en fremtidig netto kostnadsforpliktelse på 4,1 millioner kroner. Hver fra østeuroupeiske EU-land betyr i gjennomsnitt en netto fremtidig kostnadsforpliktelse på 0,8 million per person, mens hver vestlig gir staten i gjennomsnitt en netto gevinst på 0,8 million per person. Det betyr at blant annet at én gjennomsnittsnordmann må betale skatt i 42 år for å finansiere de statsfinansielle kostnadene ved én ikke-vestlig innvandrer.

En gjennomsnittsinnbygger «koster» fordi staten bruker mer penger (avkastning fra oljefondet) enn den samme staten får inn i skatter og avgifter.

5. «De fleste asylsøknader er grunnløse»

Rygg: Tall fra IMDI viser at flertallet av asylsøknadene innvilges, i 2012 var det 58 prosent. Med tanke på alle de kontroversielle utsendelsene som har vært de siste årene er det nok også mange som vil mene at 58 prosent er alt for lavt. Konklusjon: De fleste asylsøknader er ikke grunnløse.

Svar: 12 000 (11 983) asylsøkere kom til Norge i 2013. Det er 2 200 flere enn i 2012, en økning på over 22 prosent. Nesten 8 000 av disse (7 903) fikk innvilget asyl, det vil si at to av tre av søkere fikk opphold. Bare 1 000 (1 078) av disse var overføringsflyktninger. 43,5 prosent av asylsøkerne kom fra Eritrea og Somalia. Så kan jeg legge til: kommer du som enslig kvinne, og dertil enslig mor, fra Somalia er du tilnærmet automatisk sikret opphold. «Grunnløs»? Tja, det er sikkert bedre å leve i Norge enn i Somalia, men om det er hensikten med asylinstituttet er jeg mer i tvil om. Hvis det er humanitet som er hensikten; hvor mange kunne Norge hjulpet hvis disse pengen ble benyttet på en annen måte? (Jf. kostnad over). 

6. «Nordmenn flest vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk» 

Rygg: Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge har gått ned fra 53 prosent i 2002 til 43 prosent i 2012. Dessuten er det interessant å merke seg at siden 2004 har gruppen hele tiden utgjort under 50 prosent. Konklusjon: Nordmenn flest vil ikke ha en mer restriktiv innvandringspolitikk.

Svar: Her oppgis ingen kilde fra Rygg, men det finnes en interessant undersøkelse, presentert i FrPs Bærekraftutvalgsrapport (utført av Sentio Research Norge i uke 26 i 2013):

140227-2Ett av spørsmålene i undersøkelsen lyder som følger: «Bør Norge legge om politikken og begrense mest mulig den ikke-vestlige innvandringen og heller prøve å hjelpe flere i deres hjemområder?»

Et overbevisende flertall på 75 prosent sier ja til mest mulig begrensning av den ikke-vestlige innvandringen til Norge og heller hjelpe flere i deres nærområder, mens kun 17 prosent sier nei. 8 prosent vet ikke.

Og hvis KrF og Rygg undrer: Av Kristelig Folkepartis velgere er det et flertall på 64 prosent som ønsker en omlegging av politikken i samsvar med Fremskrittspartiets forslag (gjengitt i spørsmålet), mens 22 prosent sier nei og 13 prosent svarer vet ikke. (Alle svarene til de ulike politiske partiers velgere er presentert i rapporten).

7. «Innvandrere har et helt annet verdisyn»

Rygg: Undersøkelser viser at innvandrere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. Konklusjon: Innvandrere har ikke et helt annet verdisyn.

Svar: Innvandrere er ingen homogen gruppe, for eksempel betviler jeg at en tysker vil ha et så veldig forskjellig verdisyn enn en nordmann. Men nå passet det kanskje fint med sekkekategorien «innvandrere»?

Samtidig blir det vanskelig å diskutere verdisyn hvis vi legger ulike verdier i begrepene, hva er for eksempel «likestilling»?

8. «Mange asylsøkere er kriminelle»

Rygg: Asylsøkere flest er ikke kriminelle. Vi har svært mange tall å ty til, i det store og hele ser vi at innvandrere kan være noe høyere representert på krimstatistikken enn nordmenn, men det er overhodet ikke grunnlag for å si at vi snakker om en stor andel eller at det skulle være et flertall som drev med kriminelle handlinger.

Noen tall viser at asylsøkere står bak mindre enn én prosent av alle oppklarte lovbrudd i Norge. Men noe av utfordringen med tallene er blanding av begreper. For eksempel ble det i 2009 slått opp at av de 41 overfallsvoldtektene de siste tre årene, var alle begått av ikke-vestlige personer. «Dette er asylsøkere!» var da flere som ropte, men kun én av disse voldtektene var begått av en asylsøker.

Politiet kom også med en viktig presisering til NRK i mars i fjor, hvor man sier at det er utledninger, ikke innvandrere som står for ransbølgene. Det vil si mennesker med utenlandsk tilhørighet som kun oppholder seg i Norge i kortere perioder.

Konklusjon: Det er ikke mange asylsøkere som er kriminelle.

Svar: Dette er antakelig helt umulig å konkludere på, rett og slett fordi vi (etter hva jeg vet) ikke har noen undersøkelse på det. (Vi vil helst ikke ha tallene på bordet?)

Hva som er «mange» er relativt, for eksempel fortalte politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, til NRK i november i fjor at utlendinger står for en stor del av kriminaliteten som begås i Oslo. Av de pågrepne var omlag 60 prosent utenlandske statsborgere. Ifølge en rapport fra statsadvokaten i Oslo, har en stor del av dem ikke lovlig opphold i Norge, eller de er asylsøkere som ikke oppholder seg på asylmottak.

9. «Flertallet av voldtektsmennene er ikke-vestlige innvandrere»

Rygg: Mange hevder at innvandrere står for det store flertallet av overfallsvoldtekter. I en del år kan vi nok si at for kun kategorien overfallsvoldtekter så er ikke-vestlige innvandrere overrepresentert. Men dette er tall med svært mange nyanser. Spesielt når vi fikk tallene for 2012 fra Oslopolitiet som presenterte tall for 605 gjerningsmenn. For overfallsvoldtekter viste disse tallene at det er nesten helt likt mellom kategoriene «ikke nord-europeisk» og «nord-europeisk». Men for festvoldtekter var 187 registrert som «nord-europeisk» og 72 som «ikke nord-europeisk». Tilsvarende for relasjonsvoldtekt med 82 for «nord-europeisk» og 33 som «ikke-nord-europeisk». Konklusjon: Flertallet av voldtektsmennene har nord-europeisk bakgrunn.

Svar: Det er bare å registrere at nå ble nyanser interessante (jf. «myte» 7).

La oss bare slå fast at overfallsvoldtekter er et fenomen som i all hovedsak er importert med innvandringen.

Jeg vet ikke helt hvilke tall Rygg viser til, men i politirapporten om voldtekt kommer følgende frem:

140227_voldtekt

Her ser vi hvem som er representert på hvilke typer voldtekter etter politiets definisjon.

10. «Innvandrerne er ikke interessert i å lære seg norsk» 

Rygg: Språk er avgjørende for å lykkes med integrering. Derfor er det svært gledelig å se tallene som blant annet ble presentert på NRK, som blant annet viser at ni av ti av de som har rett på norskundervisning, fullfører dette i løpet av tre år. Det betyr at det store flertall derfor behersker norsk etter få år. Konklusjon: Innvandrere er interessert i å lære seg norsk.

Svar: Da er det vel bare å påpeke at å «fullføre» ikke er det samme som å ha lært seg norsk. Rygg er vel kjent med at man får stønad for å møte på norskundervisning, og at stønaden blir redusert ved fravær (jf. introduksjonsloven).  Dette kan selvsagt ha en viss betydning.

Og hvis konklusjonen er så entydig som Rygg vil ha det til, hvorfor må da 7 av 10 norskpakistanske barn i oslokolene, nesten alle født her, ha ekstra språkhjelp?

Så skal jeg avslutningsvis gi Filip Rygg helt rett i én ting: «Dette er problematisk for oss som ønsker en opplyst og sann debatt, men også svært alvorlig for mange enkeltmennesker.»