Æresdrap og æresrelatert vold

Sjakk matt?

I disse dager er det såkalte Grua-drapet i retten. I fjor i juni ble en 17 år gammel afghansk jente drept og hennes 2-årige datter forsvant. Kort tid etter ble hennes ektemann pågrepet med datteren i Roma. Må asylpolitikken ta ansvar for det tragiske drapet?

Den 17-årige asylanten Fahezeh hadde nettopp fått opphold i Norge for seg og sin datter, da hun ble drept med tre knivstikk i magen. Drapet skjedde under et besøk hos familie, hennes søster Mahrokh og hennes familie, på Grua. Til daglig oppholdt Fahezeh seg på asylmottaket i Lyngdal.

Fahezeh ble giftet bort som 14-åring i Afghanistan til sin 11 år eldre fetter. Hun ble raskt gravid og fødte en datter som 15-åring. Som 16-åring var hun, hennes ektemann og barnet ved hjelp av menneskesmuglere på vei til Europa (og antakelig Norge, siden hun har familie her).  Men ektemannen søkte aldri asyl i Norge, noe som ble stilt spørsmål ved da det tragiske drapet ble kjent. (En omfattende gjennomgang av saken kan du lese her på NRK).

Hvorfor han ikke søkte asyl har jeg derimot ikke så store problemer med å forstå, knyttet til asylpolitikken. For er du enslig mor – og dertil mindreårig – fra et land som Afghanistan, er det rimelig ukomplisert å få opphold i Norge.

hege_banner_rights_special_778x150

Det som jeg derimot har hatt mer problemer med å forstå, er hvorfor ingen har stilt spørsmål ved hvordan mottaksapparatet håndterte en 17-årig asylsøkende jente med en 2-årig datter. Et barn med et barn, og en historie om en 11 måneders reise og et lite velfungerende ekteskap. Likevel hadde mottaket ingen problemer med å sende jenta og barnet på besøk til egen familie, uten noen oppfølgning. Og vel så interessant: hos søsteren Mahrokh var også Fahezehs ektemann, som altså da var ulovlig i Norge – uten at familien på Grua syntes å bry seg så mye med det.

En del av disse spørsmålene blir nå besvart i Gjøvik tingrett.

I Aftenposten (ikke på nett) fremkommer at Fahezehs ektemann tre dager før rettssaken startet innrømmet å ha drept sin kone. Retten prøver nå å få svar på hvorfor og aktor, statsadvokat Thorbjørn Klundseter, mener at sjalusi er et sentralt drapsmotiv, men også at selve asylsaken kan være en årsak. Dette fordi, som Aftenposten sier det, «Tiltalte ble satt i en skikkelig skvis av kona og den eldre søsteren hennes, som han bodde hos på Grua,» noe han selv har forklart i retten.

Paret kom sammen med datteren til Norge i mars i fjor, men ifølge den tiltalte ektemannen overtalte kona og søsteren ham til ikke å søke asyl i Norge. Derimot skulle kona søke som «mindreårig aleneforsørger», noe de visste er ensbetydende om at da ville sjansen være størst. Så kunne han eventuelt søke i ettertid.

Strek i regningen

Men det ble en strek i regningen. For Utlendingsdirektoratet (UDI) innvilget Fahezehs søknad, men satte også betingelser for oppholdstillatelsen: skulle det i ettertid vise seg at hun ikke kom alene til landet med datteren, kunne tillatelsen bli trukket tilbake.

«På denne bakgrunn ble tiltalte satt sjakk matt. Han kunne ikke søke om opphold i Norge. Da ville lureriet omkring konas oppholdstillatelse bli avdekket. I verste fall kunne hele familien bli sendt til Afghanistan,» rapporterer Aftenposten.

Ektemannen skal ha forsøkt å overtale kona til å bli med til Tyskland og søke asyl der. Men det sa hun blankt nei til, for, ifølge Aftenposten, var hun godt kjent med Dublin-konvensjonen (statene som deltar i Dublin-samarbeidet kan sende en asylsøker tilbake til en tredjestat etter første-asylstatsprinsippet).

Visste ikke

Så er spørsmålet hva ektemannen visste når. I Aftenposten heter det at tiltalte trolig ikke fikk vite om UDIs betingelser for konas opphold før kort tid før drapet skjedde. Videre heter det at vitneførselen viser at asylspørsmålet ble årsak til adskillige diskusjoner og krangler mellom ektefellene.

Enkelte forteller endog at de ved flere anledninger har hørt tiltalte true med å ta livet av kona. Til en nevø av Fahezehs (som da også vil være slektning til den tiltalte ektemannen, da han og kona var søskenbarn) skal han ha sagt at han ikke hadde noe godt liv her i landet. Han aktet derfor å ta sitt eget eller konas liv.

Også datteren i huset på Grua, den 20 år gamle niesen, skal flere ganger ha hørt at tiltalte truet med å drepe kona. Det samme gjelder en 25 år gammel afghaner som oppholder seg på et asylmottak i Telemark – som er bror til den drepte kvinnen – og gift med tiltaltes søster. (Her er det bare å studere slektstreet.)

Brorens vitneførsel forteller at ektemannen ble svært sint da han hadde nektet å overtale sin søster til å reise til Tyskland. Dette skal ha skjedd kvelden før drapet skjedde onsdag 12. juni i fjor. «Jeg er ikke i tvil om at asylsaken er årsak til at min søster ikke lenger er i live, sier han.»

Juks og ansvar

Utvilsomt fungerer ikke dagens asylpolitikk etter intensjonene. Bare at vi tillater menneskesmuglere å drive denne businessen sier vel sitt, men derfra bør veien være lang til å gjøre de involverte, her representert ved Fahezehs familie, uten ansvar. De jukset bevisst for opphold (og hva er resten av familiens oppholdshistorier?), de tiet om at ektemannen var ulovlig i landet, de lot Fahezehs være alene med en ektemann som hadde truet henne på livet (endog dagen før), de presenterte først en historie i offentligheten om et dårlig ekteskap med en voldelig ektemann (som også kan være riktig, men de har uansett spilt ektemannen ut på sidelinjen, noe som neppe tjener en afghansk mann sin «ære») – og så skal «asylsaken» i seg selv gjøres til syndebukk for en ung pikes tragiske død?

Selv spør jeg meg om ikke også familien burde sitte på tiltalebenken og om ikke deres handlinger bør få noen konsekvenser?