Man kan nok ikke lage noen særlig interessante statistikker ved å lage sekkekategorien ”innvandrere”. Ta for eksempel ekteskapsmønster. Vi vet det er stor forskjell på hvem dansker, svensker, somaliere og tyrkere – eksempelvis – gifter seg med. Det samme gjelder deres skattebidrag til staten, og hva de tar ut i velferdsgoder. Likevel er det ”populært” i deler av media å bruke sekkebegrepet innvandrere – når det kan komme positive resultat ut av øvelsen. Dette har Gunnar Stavrum i nettavisen fortjenstfullt grepet fatt i nå i dag. Han skriver:
Barn av innvandrere gjør det vesentlig dårlige enn norske på skolen.
– Entydige resultater fra nasjonale prøver viser at i både engelsk, lesing og regning, er det en større andel innvandrere på de laveste nivåene enn elever uten innvandrerbakgrunn, er konklusjonen til Statistisk sentralbyrå i rapporten «Innvandrere i grunnskolen».
Rapporten ble rett før jul gjengitt som hovedoppslag i Aftenposten, med tittelen «Norges beste skoleelever».
Avisens forsideinngress sier at «Barn født i Norge av innvandrerforeldre fikser skolen bedre enn elever med norske foreldre».
Det er riktig for noen innvandrerbarn, men gir et helt feil totalinntrykk.
Omtrent som å si at barn av alkoholikere og narkomane gjør det bedre på skolen enn andre.
Med andre ord: Stort sett er det feil, men det finnes unntak.
Så hva er sannheten? Skal vi fortsatt forholde oss til sekkebegrepet ”barn av innvandrere”, da barn ikke født i Norge, oppnår de dårligere resultat når de forlater 10.klasse enn barn uten innvandrerbakgrunn. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende. SSBs rapport viser også at norskfødte barn av innvandrere generelt gjør det dårligere enn norske barn. Samtidig er det enkelte grupper med innvandrerbakgrunn som gjør det svært bra. Som barn med foreldre fra Sri Lanka.
Slik forklarer SSB forskjellene i prestasjonene:
Sosial bakgrunn er den variabelen vi ser har størst betydning for elevenes prestasjoner. Antall grunnskolepoeng for avgangselever viser at for alle tre grupper er gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng høyest for elever med foreldre med lang, høyere utdanning. Resultater fra de nasjonale prøvene viser at jo høyere utdanning foreldrene har, desto større andel av barna har et høyt mestringsnivå. Dette gjelder for alle fag og alle grupper. Norskfødte elever med innvandrerforeldre med lang, høyere utdanning skårer høyest i engelsk. 60 prosent oppnår nivå 4 eller 5, mens 41prosent av innvandrerne og 50 prosent av de øvrige elevene oppnår det samme. Ellers er det størst andel av de øvrige elevene på de høyeste mestringsnivåene. Med den samme sosiale bakgrunnen, har innvandrerelever lavere mestringsnivå. Dvs. at når foreldrene har lang, høyere utdanning oppnår 31 prosent av innvandrerne mestringsnivå 4 eller 5 i lesing, mens 44 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre og 57 prosent av de øvrige elevene oppnår dette. Selv på prøvene i regning ser vi dette og tilsvarende andeler er 42 prosent for innvandrere, 51 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre og 58 prosent for de øvrige elevene. Vi finner tilsvarende resultater for avgangselevene. Når foreldrene har lang høyere utdanning, er gjennomsnittet for grunnskolepoeng 43,0 for innvandrere, 44,0 for norskfødte med innvandrerforeldre og 45,8 for de øvrige elevene.
Resultater fra de nasjonale prøver og gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng viser at alle grupper skårer høyere når innvandring skjer før eller i løpet av det året barna begynner på skolen, enn hvis det skjer på et senere tidspunkt. Personer som var 6 år eller yngre når de innvandret til Norge, har flest grunnskolepoeng ved avsluttet 10. klasse.
Innvandrerbarn fra vestlige land og norskfødte barn av vestlige innvandrere gjør det nesten like godt som norske barn. Dette gjelder særlig jentene, og jenter med foreldre fra Kina utmerker seg spesielt positivt.
Skolevinnerne kommer fra land som Sri Lanka, Vietnam, Kina og Tyskland.
På bunn finner vi innvandrerbarn fra Eritrea, Somalia, Thailand og Tyrkia.
Så hva er den usminkede sannheten, ifølge Stavrum?
Innvandrerbarn gjør det systematisk dårligere på skolen enn barn av etnisk norske foreldre.
Spesielt dårlig scorer litt eldre gutter som kom hit som flyktninger, der foreldrene ikke er i jobb eller har høyere utdannelse.
Hvis vi ikke klarer å bryte denne onde sirkelen, så ender vi opp med en stor gruppe som får store problemer med å skaffe seg arbeid i det norske samfunnet.
Det er den brutale sannheten uten sminke.
En litt annen vri en forsideingressen til Aftenposten: «Barn født i Norge av innvandrerforeldre fikser skolen bedre enn elever med norske foreldre».