Kjønnslemlestelse

Argumentrekken for lemlestelse

”Alle de viktigste argumentene for å tillate omskjæring av guttebarn kan brukes for å forsvare omskjæring av jentebarn,” skriver professor Dag Øistein Endsjø og førsteamanuensis Anne Kalvig. Nå venter vi spent på forsvarerne av lemlestelse av guttebarn.

Debatten har godt høyt den siste tiden om omskjæring av guttebarn i Norge. Liberalister forsvarer overgrepet, som Torkel Brekke i Civita, der han endog trekker Hitlerkortet mot dem som vil ha forbud, mens Aftenposten på lederplass  peker på at barn må ta fluor for å få sterke tenner, og de vaksineres mot sykdom, en vaksinering som kanskje ikke gir helsegevinst før de er voksne. Ja, du leste riktig:

Men små norske barn får fluor for å få sterke tenner når de blir store. Statens vaksineprogram sørger for å fullvaksinere små barn, selv om mange av fordelene først kommer i voksenlivet.

I tillegg peker også Aftenposten på 2.verdenskrig og forfølgelse av jødene gjennom historien. Igjen kan de bli fordrevet, heter det.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Barneombudet protesterer og forsvarer barns rett til beskyttelse mot tradisjoner som kan være helseskadelige:

Barnekonvensjonens artikkel 24 pålegger staten å beskytte barn mot tradisjonsbundne ritualer som kan være skadelige for deres helse.

Den medisinske ekspertisen kommer med opprop der det nettopp pekes på at en medisinsk begrunnelse for overgrepet ikke holder vann

Så kommer altså Ensjø og Kalvig på banen med interessante betraktninger: de tar for seg argumentene for omskjæring av gutter, og finner at de kan overføres direkte til forsvar for lemlestelse av jentebarn. De som er tilhengere av foreldres ”rett til å utøve religiøse ritualer på sine barn, selv når dette utsetter dem for helserisiko”, da åpnes en ”gammel diskusjon: Skal også omskjæring av jentebarn tillates?”

Norsksomaliske jenter har fortalt HRS om hvordan de utstøtes av sine egne hvis de ikke er utsatt for den eldgamle tradisjonen. De tilhører ikke fellesskapet. Ha dette med i tankene når Ensjø og Kalvig sier dette:

Religionsforsker Cora Alexa Døving mener at «å få et tegn på kroppen som signaliserer tilhørighet til et mange tusenårig fellesskap» er viktigere enn kjønnsorganets reduserte «følsomhet» – en vanlig konsekvens av all omskjæring. Og kvinnelig omskjæring eller kjønnslemlesting er også et urgammelt tegn på tilhørighet for mange muslimer, kristne, jøder og andre religiøse grupper, spesielt i Afrika.

Døving argumenterer også for at barnets beste ikke utelukkende kan defineres ”etter medisinske kriterier”.  

Hvordan kan man da forby omskjæring av jentebarn? De fleste formene for kvinnelig kjønnslemlesting er selvfølgelig klart mer risikable enn mannlig omskjæring. Men i det muslimske Indonesia finnes former for jenteomskjæring som er mindre alvorlige. Skal det norske helsevesenet dermed tilby dette for jentebarn, tilsvarende hvordan den alvorlige risikoen ved omskjæring av guttebabyer blir noe redusert når det skjer på sykehus?

Ensjø og Kalveg tar en tur innom Aftenposten, Torkel Brekke og den kristenkonservative Espen Ottosen:

Professor i religionshistorie Torkel Brekke mener at forslaget om aldersgrense for mannlig omskjæring viser at «det er blitt politisk korrekt å insistere på at religiøse minoriteter må tilpasse seg stadig snevrere sekulære verdier», mens Espen Ottosen fra Skaperkraft ser dette som «forakt for religiøse tradisjoner» og «ekstrem, norsk selvgodhet». Men innebærer ikke motstand mot jenteomskjæring da det samme?

Aftenposten på lederplass hevder at aldersgrense for mannlig omskjæring «vil føre til at vår jødiske befolkning … ikke vil kunne praktisere sin religion». Mener de det samme om de i Norge med røtter i Afrika og Sydøst-Asia som tradisjonelt har «praktisert sin religion» nettopp ved å omskjære sine døtre? Den norske stat kan ikke behandle religiøse skikker som kan støtte seg til tekst (mannlig omskjæring i jødedom og i mindre grad islam), som mer «verdige» enn religiøse skikker uten tekst (kvinnelig omskjæring).

(…)

Flere debattanter, som Aftenposten-redaksjonen (i lederen 20. oktober), Brekke og hans Civita-allierte Bård Larsen, trekker linjene til norsk historisk antisemittisme for å stigmatisere sine motstandere. Dette er ikke bare en alvorlig avsporing. Hvis man skal ta det til følge kan man like godt hevde at forbudet mot kvinnelig kjønnslemlestelse handler om tradisjonell norsk rasisme mot mennesker med afrikansk og asiatisk opphav.

En vekker

De aller fleste har innsett at omskjæring av jentebarn ikke er akseptabelt, uavhengig av hvor sterkt de troende foreldrene er overbevist om at dette er til barnas beste. Men når alle de viktigste argumentene for å tillate omskjæring av guttebarn har like stor gyldighet for omskjæring av jentebarn, burde det være en vekker. Eller er det sånn at disse debattantene også ønsker å tillate jenteomskjæring?

Å totalforby mannlig omskjæring vil klart være i strid med religionsfriheten. Å tillate omskjæring bare for dem over 18 år, vil derimot sikre generell trosfrihet, kjønnslikestilling, foreldrenes rett til å oppdra barna i den tro at omskjæring er riktig, barnas egen trosfrihet og barnas rett til selv å bestemme over egen kropp og å avgjøre om de vil utsette seg for risikoen ved omskjæring – når de er voksne. De nordiske barneombud, og en nær samlet barnemedisinsk ekspertise, opererer slik innenfor en nyansert forståelse av både religion og menneskerettigheter, når de krever aldersgrense for omskjæring av menn.