Publisert i Aftenposten 31.10.2013
Rita Karlsen, HRS
I Aftenposten (21.10.13) leser vi at siden 2005 har Oslo kommune politianmeldt foreldrene til 96 elever som holdes borte fra skolen. At statistikken gjelder fra 2005 har sin enkle forklaring: før 2005 fantes det ingen registreringsrutiner for barn som forsvant fra skolen.
I 2004 kom Human Rights Service (HRS) med en rapport som tok for seg barn i utlandet, med den selvforklarende tittelen «Ute av syne, ute av sinn». Hovedkonklusjon er at vi vet svært lite om disse barna. De forsvinner mest sannsynlig til foreldrenes opprinnelsesland, der de ikke minst «avlæres det norske», forberedes på et ekteskap, eventuelt blir bortgiftet, noe som også spesialutsending ved ambassaden i Amman, Merete Munch, fortalte i Aftenposten 11.juli i år. Noen får skolegang, av høyst variabel karakter, andre ikke. Vi besøkte selv Pakistan (sammen med Aftenposten) og møtte mange barn med norsk eller vestlig pass. De hadde til felles at de som «voksne» skulle til vesten. En rektor ved en av disse skolene karakterisert skolen som «waiting service before marriage». Andre barn kan utsettes for radikalisering.
I rapporten viste vi også at Norge ikke hadde noen rutiner for å registrere og melde fra om barn som ikke møtte til skolestart eller som forsvant fra grunnskolen. Og til tross for mange runder med daværende regjering, ved kommunalministeren som i dag er statsminister Erna Solberg, om antallet barn som var rammet, fikk i alle fall Utdanningsdirektoratet raskt på plass registreringsrutiner – som kan forbedres.
Først og fremst må kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) få på plass et nasjonalt elevregister. Med et nasjonalt elevregister, som også fanger opp barn i privatskole, hjemmeundervisning og annet, vil vi til enhver tid ha oversikt over antallet barn i skolepliktig alder i Norge og andelen elever i den norske grunnskolen.
Når Aftenposten skriver at 183 elever i Norge i fjor ikke hadde møtt til skolestart, fanger tallet neppe opp de som er uteblitt tidligere. En undersøkelse som HRS gjennomførte i 2009, ved en sammenligning av andelen bosattregistrerte barn i alderen 6-15 år og antallet elever i grunnskolen, avdekket at det på landbasis manglet hele 3 877 elever.
Opplæringsloven gjelder bare i Norge. Derfor må registreringsrutinene for elever med såkalt dokumentert versus udokumentert fravær skjerpes. Enhver rektor må kreve dokumentasjon på at barnet får tilfredsstillende opplæring i utlandet før permisjon gis, ikke blindt stole på det foreldrene forteller. Slik dokumentasjon kan være bevis for at barnet er tatt opp ved aktuell skole, skolens opplæringsmål og lignende. Samtidig må foresatte stille seg åpne for at barnets kunnskaper kan kontrolleres ved særskilte prøver i Norge, på samme måte som vi i dag kontrollerer at barn med hjemmeundervisning får tilfredsstillende opplæring.