Innvandring

Sterk økning i arbeidsledighet i Oslo

Det siste året har arbeidsløsheten i Oslo steget. Arbeidsledigheten øker mest blant arbeidsinnvandrede spanjoler, litauere og polakker.

Antall arbeidsinnvandrere i Oslo har økt med 250 prosent de siste fem årene, og nå er det 25 000 arbeidsinnvandrere i hovedstaden. Den største arbeidsinnvandringsgruppen er polakker, med rundt 9 000 personer, deretter følger litauere, tyskere, briter og franskmenn.

12 175 personer var registrert som helt arbeidsledige i Oslo ved utgangen av september. Det er en økning på 10 prosent sammenlignet med september i fjor, og økningen er størst blant menn. 2 314 personer arbeidsløse var fra OECD-land. Ledigheten økte mest for spanjoler (72 prosent), litauere (40 prosent) og polakker (32 prosent). Men i antall var det flest ledige fra Polen (803 personer) og Sverige (574 personer). Antall ledige spanjoler var 111 personer.

Bydelene med høyest arbeidsledighet er Søndre Nordstrand (5,2 prosent), Stovner (5,1 prosent), Grorud (5,3 prosent) og Gamle Oslo (5 prosent). Lavest arbeidsledighet har

hege_banner_rights_special_778x150

Ullern (2,1 prosent), Vestre Aker (2,2 prosent) og Nordre Aker (2,3 prosent).

I Oslo øker ledigheten for alle yrkesgrupper sammenlignet med september i fjor, samtidig med at det blir færre ledige jobber å søke på. Nedgangen i utlyste stillinger det siste året er på 16 prosent sammenlignet med fjoråret. Henrik Lyng, avdelingsdirektør i Nav Oslo, forteller til Aftenposten (ikke på nett) at han er usikker på hva som vil skje fremover:

– Det er veldig bekymringsfullt at arbeidsløsheten øker, sier Lyng.

Han tør ikke spå hvordan det vil utvikle seg resten av året.

– Det er veldig vanskelig å si. Men vi ser jo at det har vært en stigende tendens helt fra i fjor høst, sier Lyng.

Ledigheten øker mest blant menn. Lyng forklarer det med at ledigheten øker i de mest mannsdominerte bransjene, som bygg og anlegg, jordbruk, ingeniør og IKT.

Den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas har merket at antallet spanjoler som søker hjelp hos dem, har økt. Bare det siste året har det blitt 70 prosent flere spanske arbeidsløse i Oslo. Caritas forteller det har skjedd et skifte. Før var flest polakker som søkte hjelp hos dem, nå er det spanjolene – og det til tross for at det ikke er så mange spanske statsborgere i Oslo i forhold til polakker. Forklaringen på at spanjolene ryker først ut av arbeidslivet, mener Caritas ligger i at spanjolene ikke kan språket like godt som polakkene, som kom hit med EU/EØS-utvidelsen i 2007, samtidig med at polakkene har en kompetanse, i bygg og anlegg, som Norge har hatt mer bruk for. Spanjolene skal oftere være akademikere eller ha bakgrunn fra servicebransjen.

Caritas mener videre at den politikken som føres overfor arbeidsinnvandrerne ikke stemmer med behovene. Det er en «mangel på gjennomtenkt politikk». Deres erfaring er nemlig at mange av arbeidsinnvandrerne som kommer, ikke klarer seg økonomisk – og det til tross for «mange er her for å bli».

Men da burde kanskje Caritas tenke over hva som menes med «arbeidsinnvandring» – eller mener de at Norge skal føre en politikk som tilsier at alle som vil kan komme hit, så skal det norske velferdssamfunnet betale for deres livsopphold, bolig og lære dem norsk? Det vil i så fall være svært lite gjennomtenkt.