«Innvandringen til Norge var i 2012 rekordhøy.»
Slik åpner Statistisk sentralbyrå (SSB) dagens publikasjon om innvandrere etter innvandringsbakgrunn. Og jeg kunne lagt til: Igjen. For årlig settes det nye innvandringsrekorder – som noen synes å tro ikke har noen betydning for samfunnet. Men «alle vet», selv om man skulle slumpe til å bo på Adamstuen og skrible i Aftenposten, at innvandringen også har med seg en rekke utfordringer, både hva gjelder rask og høy befolkningsvekst og press på ulike samfunnsinstitusjoner, på arbeidsmarkedet, trygder osv.
Om lag 56 600 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret til Norge for første gang i 2012. (Nordiske borgere trenger verken å søke eller registrere seg for å kunne oppholde seg i Norge. De er derfor ikke med i statistikken.)
Redusert arbeidsinnvandring
Til tross for den redusert arbeidsinnvandringen (på omtrent 4 prosentpoeng) fra 2011 til 2012, er den fortsatt en av de høyeste noensinne. Av de i overkant av 25 500 arbeidsinnvandrerne i 2012, kommer overvekten (2/3) fra de nye EU-landene. Av disse igjen kom nesten halvparten fra Polen. Til dette kan jo minnes om inntektsregnskapet som ble publisert i rapporten til FrPs Bærekraftutvalg. Her fremkom det at to av de største innvandringslandene, Polen og Litauen, er blant de landene som betaler minst skatt (side 15ff).
Rekordhøy familieinnvandring
Familieinnvandrere utgjorde 32 prosent (18 086 personer) av de ikke-nordiske innvandrerne i 2012. Det heter at halvparten av disse hadde statsborgerskap fra Afrika (2 689), Asia (4 874), Sør- og Mellom- Amerika (700), Europa utenom EU/EØS (ikke oppgitt tall) og Oseania utenom Australia og New Zealand (61). (I tillegg følger det av tabellen at 604 familieinnvandret fra Nord-Amerika og 112 familieinnvandrede er kategorisert som statsløse). SSB påpeker at en av tre hadde statsborgerskap fra de nye EU-landene (tall fremkommer ikke i tabellen).
«Flukt»
7 094 innvandret på grunn av flukt, som er 1 900 flere enn i 2011. «Flukt» i denne sammenheng favner alt fra asylsøkerbakgrunn, overføringsflyktning, kollektiv beskyttelse/annen beskyttelse og uspesifisert. (Overvekten er derimot på asyl). Denne gruppen utgjorde 13 prosent av alle de ikke-nordiske innvandrerne i 2012. De to største gruppene var fra Somalia og Eritrea, med henholdsvis 2 200 og 1 500 personer.
I en annen publikasjon fra SSB (som også ble publisert i dag) fremkommer andelen som har fått opphold i Norge grunnet «flukt» for perioden 1990-2011. Det påpekes at «flukt» er uten hensyn til om personer har fått flyktningsstatus etter flyktningkonvensjonen, samt at personer med opphold på humanitært grunnlag, overføringsflyktninger uten flyktningsstatus og personer med kollektiv beskyttelse også er inkludert. SSB viser i denne sammenheng til at 1. januar 2010 trådte en ny utlendingslov i kraft. Mens flyktningstatus under den tidligere loven kun ble gitt til de som fylte vilkårene for anerkjennelse som flyktning etter flyktningkonvensjonen, vil den nye loven i utgangspunktet også gi flyktningstatus til de som har rett på beskyttelse etter andre internasjonale konvensjonsforpliktelser. I tillegg får også alle som står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling, flyktningstatus. SSB viser det at dette at mange av dem som tidligere fikk opphold på humanitært grunnlag nå får flyktningstatus.
I perioden 1990-2011 er det registrert 110 000 personer med innvandringsgrunn «flukt». Fordelingen er som følger:
67 000 personer kategoriseres i denne perioden under asyl, 22 600 som overføringsflyktninger, 18 500 med kollektiv og annen beskyttelse og 1 700 uspesifiserte.
Utdanning
5 400 ikke-nordiske innvandrere kom til Norge i 2012 gjennom kulturutveksling/studier, som er en liten nedgang fra 2011. Den største gruppen var filippinere, med 1 340 personer (au-pair-tillatelser er også regnet som en type utdanningstillatelse). Deretter følger kinesere og spanjoler (henholdsvis 340 og 260 personer).
Mange blir
I perioden 1990-2012 har 581 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. Ved årsskiftet var 76 prosent (442 000) av disse fortsatt bosatt i Norge (per 1.januar 2013).
Utflyttingsmønsteret varierer etter innvandringsgrunn. Av de som kom på grunn av flukt, er flest bosatt (84 prosent som et gjennomsnitt for hele perioden). For utdanningstillatelse, var tilsvarende tall 43 prosent, og det til tross for at en utdanningstillatelse i utgangspunktet ikke gir mulighet til å få permanent oppholdstillatelse.
SSB påpeker at det har vært knyttet stor interesse til hvordan bosettingsmønstret til de nye arbeidsinnvandrerne vil bli. Blant dem som kom for å arbeide i 2005, er fortsatt 65 prosent registrert bosatt. Blant dem som innvandret i 2010 og 2011, stiger andelen til henholdsvis 92 og 98 prosent.