Statistikk

Andelen med «flyktningbakgrunn»

SSB kom i dag med statistikk over andelen i Norge med såkalt flyktningbakgrunn. Den viser at i underkant av 1 av 4 med flyktningstatus bosatt i Norge, er overføringsflyktning. De fleste med flyktningstatus er asylsøkere som har fått opphold. 27 prosent er familieinnvandrede.

I mange debatter, spesielt på sosiale medier, registrerer jeg at mange misforstår hva som ligger i begrepet «flyktninger». Mange tror at det handler om reelle flyktninger i betydningen overføringsflyktninger eller FN-flyktninger, altså personer som er på flukt, gjerne i en flyktningleir, og som er blitt definert som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger.

Men slik er det ikke. «Flyktning», slik begrepet benyttes i Norge, for eksempel av SSB, favner bredt. Det henger sammen med at 1. januar 2010 trådte en ny utlendingslov i kraft. I den tidligere loven ble flyktningstatus kun gitt til de som fylte vilkårene for anerkjennelse som flyktning etter flyktningkonvensjonen. Den nye loven gir derimot også flyktningstatus til de som norske myndigheter mener har rett på beskyttelse etter andre konvensjoner. Også dem som norske myndigheter mener står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling, får flyktningstatus. Det samme får familiegjenforente med disse. (Deres eventuelle barn født i Norge er ikke inkludert).

Samtidig kommer nyansene frem i SSBs oversikt innenfor flyktningstatusbegrepet. Per 1.januar 2013 bodde det 171 648 personer med «flyktningbakgrunn» i Norge. I forhold til året før er det en økning på 5 prosent. De utgjorde 3,4 prosent av totalbefolkningen og 28,9 prosent av alle innvandrere. Jf. faksimile av tabell:130904-1Jeg har laget en forenklet versjon av SSB tabell, se under. Som vi ser har SSB trukket ut 125 044 som ”Hovedperson flyktning”, hvilket utgjør summen av de fire kategoriene asyltilfelle (altså asylsøker som har fått opphold) med 80 100, overføringsflyktning med 26 015, annen flyktning (usikker på hva som ligger i begrepet) med 10 271 og flukt uspesifisert med 8 658. Så følger familieinnvandrere til disse (titulert som familietilknyttet til flyktning), med 14 470 på familieutvidelse (hvilket jeg antar i hovedsak betyr henteekteskap), 31 844 på familiegjenforening og 50 på familie uspesifisert.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

130904-2Av de 171 648 som har fått tildelt «flyktningbakgrunn» utgjør 46 604 personer, 27 prosent, familieinnvandrerede.130904-3

Av de 125 044 som har fått status «hovedperson flyktning» er 64 prosent asylsøkere, 21 prosent overføringsflyktninger, 8 prosent har annen grunn mens 7 prosent er uspesifisert. Det er også andelen asylsøkere som har økt mest sammenlignet med 2011 (med 6,3 prosent).

Flest fra Somalia

I løpet av 2012 økte antall bosatte personer i Norge med «flyktningbakgrunn» med 8 200 personer, som er 2 400 flere enn året før. Av disse 8 200 var 2 200 (27 prosent) familieinnvandrede. Den største økningen var ifølge SSB fra Somalia, Eritrea og Afghanistan for, en økning på henholdsvis 2 900, 1 800 og 800 personer (ingen tabell for dette hos SSB).

Personer fra Somalia var for første gang den største gruppen, og passerte i 2012 Irak, som har vært størst siden 2003 med 20 600. Gruppen fra Somalia utgjorde 23 000, og av disse 8 100 familieinnvandrede (35 prosent).

Flest unge, flest menn og flest med norsk statsborgerskap

Det var relativt mange unge voksne sammenlignet med befolkningen som helhet. 44 prosent av alle med status flyktningbakgrunn var i alderen 20 til 39 år. Tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen var 27 prosent.

Menn utgjorde 53 prosent av totalen, med 91 000, mens det i alt var 80 600 kvinner.

Av de 171 600 personene hadde 63 prosent norsk statsborgerskap.

Desidert flest i Oslo

Det bodde personer med status flyktningbakgrunn i 408 av landets 428 kommuner. Flest i Oslo, med hele 44 100. Så kommer Bergen med 9 100, Trondheim med 5 800, Kristiansand med 5 100 og Stavanger med 4 700.

Oslo hadde også høyest økning i antallet i 2012, med 745. Bergen, Trondheim og Drammen følger deretter med økning på henholdsvis 400, 300 og 200 personer.