Arbeid og utdanning

Til Norge for norskkurs, vips vekk

Regjeringen har etablert en ordning slik at fagutdannede utlendinger kan komme til Norge for å ta norskkurs for så å finne seg arbeid i Norge. Nå hevder både ambassader, UDI, politiet, skatteetaten og norskkurstilbydere at ordningen misbrukes. De fleste bruker nemlig ikke ordningen for å lære seg norsk og ta arbeid, men for å komme seg inn i Norge og Schengen.

Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å gjøre det enklere for arbeidskraft utenfor EØS å få seg arbeid i Norge. Men allerede nå er to av de tre viktigste tiltakene fjernet.

I januar i år ble den såkalte ”spesialistbestemmelsen” fjernet. Den skulle gi rett til opphold for spesielt kvalifiserte arbeidstakere med en årslønn på minimum 500 000 kroner i året. Men svindel ble raskt igangsatt og det viste seg at både ”spesielt kvalifiserte” kebabkokker og vaskehjelper kom til Norge via denne ordningen.

Misbruk ble også avdekket for ordningen der faglærte utlendinger kunne få oppholdstillatelse i inntil seks måneder for å søke arbeid, som dermed ble fjernet samtidig med den over.

hege_banner_rights_special_778x150

Nå står den tredje ordningen for fall. Tilbudet til fagutdannede utlendinger om å komme til Norge for norskkurs og deretter lette muligheten for å søke arbeid her, har opplevd et enormt press etter at de to øvre ordningene er fjernet, melder NTB.

Bare de siste månedene har den norske ambassaden i Manila druknet i søknader fra filippinere som vil til Norge for å ta norskkurs. Antallet har økt med 90 prosent siden i fjor, og allerede da kom mer enn halvparten av alle søkere fra Filippinene.

Den svulmende søkerbunken har fått varsellampene til å blinke rødt hos Utlendingsdirektoratet. Ordningen fungerer ikke etter hensikten, mener direktør Karl Erik Sjøholt i Oppholdsavdelingen i UDI.

– Vi mener dette er såpass tydelig at vi nå vil anbefale regjeringen å vurdere alvorlig å oppheve den, sier Sjøholt til NTB.

Kraftig oppgjør med ordningen

I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet tar UDI et kraftig oppgjør med ordningen. UDI viser til at det har mottatt bekymringsmeldinger ikke bare fra ambassaden i Manila, men også fra skatteetaten, politiet og kurstilbydere.

I brevet viser UDI til at mange av søkernes formål «ikke primært er å studere norsk språk», men å komme seg til Norge og Schengen. UDIs oversikt viser at i 2011 var det bare 37 personer som søkte om arbeidstillatelse som faglært i Norge etter å ha fullført norskkurset. I 2012 var antallet 151. Dette utgjør bare en liten andeldel av søkerne, og hva resten gjør, vet UDI lite om. Noen kan ha reist hjem, noen kan ha reist videre til andre Schengen-land. Og noen kan ha blitt værende i Norge uten lovlig opphold.

«Showmoney»

Så langt er 2 800 personer kommet til Norge innenfor ordningen. Søkertallet har økt raskt på kort tid, fra 132 i 2010 til 1 710 i fjor. Nærmere 60 prosent av fjorårets søkere kom fra Filippinene, noe som overrasker UDI.

For å få tillatelse til å reise til Norge må søkerne dokumentere at de kan finansiere oppholdet. Men ifølge ambassaden i Manila er det mange som jukser. I flere saker har UDI mistanke om at kravet til finansiering er oppfylt ved hjelp av «showmoney», penger som søkeren kan vise fram den ene dagen, men som er forsvunnet som dugg for sola den neste.

– Så kan en ny søker plutselig ha det samme beløpet. Dette er noe vi ser også i andre typer saker, sier Sjøholt.

Ifølge ham er det gjerne snakk om lånte penger som flyttes fra konto til konto av hjelpere som naturligvis også krever betalt for disse tjenestene.

Organisert virksomhet

UDI mener virksomheten på Filippinene framstår som organisert. Søkere blir aktivt rekruttert, og mange tar opp dyre lån for å få hjelp til å tilfredsstille de norske finansieringskravene.

Ifølge UDI kan et styrket kontrollregime løse en del av problemene. Samtidig er kontroller ressurskrevende, og det blir derfor et spørsmål om hvor store ressurser Norge skal bruke på denne gruppen.

Det er således mye som tyder på at det ikke er så enkelt å tiltrekke seg kvalifiserte utlendinger som det er å tiltrekke seg ukvalifiserte. Er det prisen vi må betale for å være en velferdsstat? Det er åpenbart at dagens ordninger ikke fungerer, og vi kan bare konstatere at vi har tannløse politikere som ikke klarer å komme med optimale løsninger. En slik løsning ligger ikke innenfor Norges grenser, men utenfor. Kvalifiseringen – og dokumentasjonen – må skje før vedkommende kommer til Norge. Kan det være så vanskelig da?