På kort tid har andelen elever med innvandrerbakgrunn økt kraftig på Hagaløkka skole, melder Budstikka.no. De utgjør nå 55 prosent av elevene.
Bekymret for utviklingen
Rektor Bjørn Erik Sørensen påpeker at de klarer å drive en god skole med den elevsammensetningen de har i dag, men vil få en betydelig utfordring hvis andelen elever med innvandrerbakgrunn stiger betraktelig. Ikke minst kan en av konsekvensene bli at foreldre søker sine barn til andre skoler.
Han peker i denne sammenheng på situasjonen ved enkelte skoler i Oslo øst, hvor andelen elever med innvandrerbakgrunn over en tiårsperiode har økt fra 50 til 90 prosent.
– Det er klart at en slik elevsammensetning vil påvirke så vel foreldres valg som skolens organisering av opplæringen og valg av metoder. Eksempelvis vil flere elever ha behov for særskilt opplæring i språk og begreper, sier Sørensen.
Krever politikerne på banen
Rektor Sørensen får støtte av FAU-leder Håvard Espelin. FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg) ber nå politikerne i Asker om å gripe inn. Samtidig har foreldrene foreslått en rekke tiltak for politikerne:
- Opprette en fast stilling for førskolelærer som knyttes til både skole og barnehage for å skape sammenheng mellom språk- og begrepsopplæringen.
- Gjøre leksehjelp tilbud i 1–4 klasse obligatorisk for alle elever.
- Samarbeide med Asker bibliotek vedrørende mangfold og litteratur, og motivasjon for lesing.
- Fortsette skolens arbeid med integrering av alle elever.
- Ber politikerne vurdere fritt skolevalg, og om friheten kan ha uheldige virkninger for enkelte skoler.
- Vurdere skolegrensene for å fordele tospråklige elever på flere skoler.
Skolesjefen erkjenner utfordringene
Også Askers skolesjef, Jo Fiske, forstår at foreldrene er bekymret, men har likevel tro på fremtidig utjevning:
– Jeg skjønner bekymringen deres, så det gjelder å gå offensivt til verks. På lang sikt tror jeg ikke dette vil være noe problem, for med den planlagte utbyggingen i Asker sentrum, så vil skolene i området fylles opp, og den etniske fordelingen vil jevne seg ut, sier han.
Samtidig erkjenner skolesjefen at elevsammensetningen er en utfordring.
– Det finnes ingen lettvinte løsninger. Når vi har fritt skolevalg, så hjelper det ikke å flytte kretsgrenser for å styre inntaket, da er det andre virkemidler som må til, sier Fiske.
Ingenting å frykte, sier forsker
Foreldrene har lite å frykte, hevder derimot professor Gunn Elisabeth Birkelund ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hun har forsket på elevsammensetning ved Oslo-skoler, og sier det ikke er sammenheng mellom andel minoritetsandel og elevenes skoleutbytte.
– En måte å tenke på er at større andel elever med minoritetsandel påvirker læringsutbyttet i klassen. At læreren må bruke lengre tid. Men vi har sett at dette ikke er så problematisk som man kanskje tror, sier hun.
Tvert imot mener Birkelund at elever med minoritetsandel kan ha omvendt effekt.
– Det som har mest betydning er hvilken familiebakgrunn de har. Altså foreldrenes utdanningsnivå. Vi ser at elever som er andregenerasjons innvandrere har en svak positiv effekt. Vi tror at mange innvandrerfamilier som kommer til Norge er klar over at de får dårlige jobber, og dermed har foreldrene store ambisjoner for sine barn, sier Birkelund.
Krever ”Groruddals-satsning”
Arbeiderpartiet i Asker mener derimot at noe må gjøres. Leder Ivar H. Kristensen viser til at de har jobbet med problemstillingen gjennom fattigdomsmeldingen, og forventet således at den var tatt opp. For integreringen i dette området krever et bredt engasjement på flere politiske felt, påpeker Kristensen, men vedgår at det ikke er en enkel sak.
Han mener det som må til er en satsing etter modell for den som ble kjørt i Groruddalen, men tilpasset området i Asker.