Arbeid og utdanning

Færre i jobb

SSB avdekker at færre går over i jobb etter endt introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Om lag halvparten av dem som avsluttet programmet i 2010, var i jobb året etter. Det er den laveste andelen SSB har observert. Samtidig ser vi at mange menn faller fra arbeidsmarkedet etter noen år, mens kvinnene synes å komme sterkere inn.

130506-2I Statistisk sentralbyrås monitor for introduksjonsordningen følger de deltakerne som har avsluttet eller avbrutt introduksjonsprogrammet, og ser hvilken tilknytning de har til arbeidsmarkedet eller utdanningssystemet i november året etter at de avsluttet programmet. Dette er den sjette gang SSB publiserer monitor for introduksjonsordningen.

I denne studien følger SSB dem som avsluttet programmet i 2010, og deres status i november 2011. De ser også på hvilken tilknytning dem som avbrøt eller avsluttet programmet i 2005-2009, har til arbeidsmarkedet.

Ca. halvparten i arbeid eller utdanning – av dem som fullførte

hege_banner_rights_special_778x150

Det heter at i 2010 deltok 11 800 personer i introduksjonsprogrammet, en økning på 18 prosent fra året før. Nesten 7 av 10 deltakere var fra de fem landene Eritrea, Somalia, Irak, Afghanistan og det palestinske området. Videre heter det at 29 prosent, 3 370 personer, avsluttet eller avbrøt programmet i løpet av 2010 og var fortsatt bosatt i Norge 1. januar 2011. Det er for disse 29 prosent tallene gjelder, hvilket vel tilsier at de øvrige 8 430 personene har falt tidlig fra? I så fall er det lite som vitner om noen suksess for introduksjonsprogrammet. (PS! Oppdatert 8.mai: Nå har jeg funnet ut av de resterende 70 prosent. De er fortsatt i programmet, eventuelt i permisjon. Forklaringen er at deltakerne starter, og derav slutter, i programmet gjennom hele året. Programmet følger altså ikke noe «skoleår»).

I alt 54 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2010, var enten sysselsatt eller under utdanning i november 2011. Det er 1 prosentpoeng lavere enn for dem som deltok i 2009, som igjen var lavere enn for de foregående årene.

54 prosent er dermed den laveste andelen SSB har observert. Den høyeste andelen med overgang til arbeid ellet utdanning var fra 2007, der 65 prosent var registrert som sysselsatte eller under utdanning i november året etter.

33 prosent (1 128 personer) av 2010-gruppen var registrert som sysselsatte, og ytterligere 9 prosent (293 personer) var registrert som både sysselsatte og under utdanning, som til sammen utgjør 42 prosent. 12 prosent (388 personer) var kun under utdanning.

5 prosent (165 personer) var registrert arbeidsledige og 8 prosent (269 personer) var på tiltak. Til sammen blir dette 13 prosent arbeidsledige eller på tiltak, som er samme andel som for 2009-gruppen.

Det er også relativt mange som har en annen eller ingen registrering, 33 prosent (1 127 personer). Dette er den høyeste andelen i perioden SSB-monitoren dekker (fra 2005). 54 personer av disse, 2 prosent, er registrert som langtidssyke eller mottakere av arbeidsavklaringspenger, mens 320 personer (9 prosent) er registrert kun som mottakere av sosialhjelp. For 22 prosent (753 personer) mangler registrering av status i november 2011. (Se faksimile av tabell fra SSB, i antall).

130506-1

Kvinnene har skylda

At færre går over til arbeid eller utdanning skyldes i hovedsak en nedgang blant kvinnene.

42 prosent (759 kvinner) som gikk ut av programmet i 2010, var sysselsatte eller under utdanning i november året etter. For 2009 var tilsvarende andel 46 prosent, og den var oppe i 51 prosent for 2007-gruppen. Det er særlig færre kvinner som går til arbeid, mens nedgangen er mindre til utdanning.

Det er ikke tilsvarende nedgang for menn. I alt 66 prosent(1 050 menn) var sysselsatte eller under utdanning, som er samme andel som for 2009-gruppen, men likevel lavere enn for foregående år. For 2006-gruppen var andelen 76 prosent.

Dermed ble en høyere andel av kvinnene fra 2010 registrert som ledige eller på tiltak, til sammen 15 prosent (264 kvinner). Dette er høyere andel enn for 2009, men omtrent på samme nivå som gruppen fra 2008.

11 prosent (170 menn) fra 2010 var registrert som ledige eller på tiltak, som er det samme som for 2006-gruppen, men for 2009-gruppen var andelen på 14 prosent.

Relativt mange av kvinnene fra 2010-gruppen hadde en annen eller ingen registrering, til sammen 43 prosent (768 kvinner). Denne andelen er betydelig lavere blant menn, 23 prosent (359 menn). Ifølge SSB skyldes denne forskjellen først og fremst manglende registrering for en større andel av kvinnene.

Både blant kvinner og menn var 9 prosent (henholdsvis 150 menn og 170 kvinner) registrert som mottakere av sosialhjelp, mens 28 menn (2 prosent) og 26 kvinner (1 prosent) var registrert som langtidssyke eller mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Stor variasjon mellom landgrupper

Deles 2010-gruppen inn etter landbakgrunn, var det åtte landgrupper med 150 eller flere personer som avsluttet introduksjonsprogrammet. Blant disse landene var det deltakere med bakgrunn fra Etiopia og Eritrea som i størst grad var i arbeid eller utdanning, henholdsvis 74 og 70 prosent. I andre enden finner vi dem med bakgrunn fra det palestinske området og Somalia. De var i minst grad registrerte i arbeid eller utdanning, med 43 og 38 prosent.

Mønsteret har vært det samme over flere år. Deltakere fra Somalia har lavest andel som går over i arbeid eller utdanning, mens deltakere fra andre afrikanske land, som Eritrea, Etiopia og Kongo, har hatt gode resultater hvert år. I tillegg påpeker SSB at de fra Myanmar har hatt gode resultater tidligere år, men 2010-gruppen ligger på gjennomsnittet med 54 prosent.

Deltakere fra Irak har tidligere gjort det dårlig, men det bedret seg noe for 2009-gruppen og holdt seg stabilt for 2010-gruppen, men andelen i arbeid eller utdanning er bare 48 prosent.

Motsatt vei går det med deltakere fra Kongo, som for 2009-gruppen hadde 70 prosent i arbeid eller utdanning, men for 2010-gruppen er tilsvarende resultat 59 prosent.

… kvinnene trøbler det til igjen 

Deles landgruppene inn etter kjønn blir det raskt små grupper, noe som gjør resultatene mer sårbare for tilfeldige variasjoner.

Afghanistan er landgruppen med størst forskjell: Hele 79 prosent av de afghanske mennene i 2010-gruppen var registrert sysselsatte eller under utdanning, men kun 32 prosent av kvinnene. Mange av kvinnene fra Afghanistan befant seg i gruppen ”ingen registrering”, 43 prosent (hvilket antakelig henger sammen med at mange av de samme kvinnene er hjemme med barn).

Samme mønster trer frem for dem med bakgrunn fra det palestinske området. Bare 15 prosent av kvinnene i 2010-gruppen var registrert i arbeid eller utdanning (mot 53 prosent av mennene).

Minst kjønnsforskjell er det blant dem med bakgrunn fra Myanmar. I 2010-gruppen var 58 prosent av mennene og 51 prosent av kvinnene registrert med arbeid eller utdanning.

Blant de åtte største landene i 2010-gruppen er det størst andel registrert ledige eller på tiltak blant dem med bakgrunn fra Russland, totalt 22 prosent, etterfulgt av det palestinske området med 19 prosent, Irak med 16 prosent og Somalia med 15 prosent.

Nesten halvparten, 47 prosent, av dem med bakgrunn fra Somalia har annen eller ingen registrering. Andelene er også mellom 36 og 38 prosent for dem med bakgrunn fra det palestinske området, Irak, Afghanistan og Myanmar.

Stor variasjon mellom kommunene

Når SSB ser på kommuner med 30 eller flere deltakere i 2010-gruppen, kommer Sandnes ut med det beste resultatet, der 69 prosent (av 39 deltakere) var registrert i arbeid eller utdanning. Andelen var nesten like høy i Bærum (68 prosent av 57 deltakere). Deretter kom Molde (63 prosent av 32 deltakere) og Hadsel i Nordland (61 prosent av 31 deltakere).

I de tre absolutt største programkommunene, Oslo (332 deltakere), Bergen (282 deltakere) og Trondheim (140 deltakere), var andelene i arbeid eller utdanning, henholdsvis på 45, 46 og 49 prosent.

Hvordan har det gått med tidligere grupper?

I den gruppen som avsluttet programmet i 2005, var 58 prosent (69 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene) under utdanning eller i arbeid året etter. Fem år etterpå, i 2011, hadde andelen i utdanning og arbeid sunket til 57 prosent. Men blant kvinnene hadde andelen økt fra 43 til 53 prosent, mens flere menn hadde falt fra (fra 69 til 59 prosent).

For 2006-gruppen var 66 prosent var i arbeid eller utdanning året etter. Men etter fem år (i 2011) hadde andelen falt med 6 prosentpoeng. Og igjen er det mennene som faller fra. Nedgangen var fra 76 til 64 prosent, mens kvinneandelen økte fra 50 til 55 prosent.

Samme mønster er for 2007-gruppen, bare at mennene blir ”verre”. Det er en nedgang i andelen menn i arbeid eller utdanning på 10 prosentpoeng, fra 75 til 65 prosent. Dette bidro til at den totale andelen falt fra 63 til 59 prosent. Blant kvinnene økte andelen fra 51 til 54 prosent.

For 2008-gruppen hadde andelen i arbeid eller utdanning økt noe, fra 57 prosent i 2009 til 60 prosent i 2011 (men dette blir bare for to år). Blant menn holdt andelen seg stabil på 67 prosent, så økningen tilskrives kvinnene, med en økning fra 48 til 53 prosent.

Ergo kan det se ut som om flere av mennene faller fra arbeidsmarkedet (eller utdanning), mens flere av kvinnene kommer sterkere tilbake?

SSB: Lavere andel deltakere får jobb