Statistikk

Komparativ innvandrerstudie – Norges bidrag

SSB har deltatt i et samarbeidsprosjekt hvor det lagt til rette for en detaljert sammenlign mellom de tre skandinaviske landene når det gjelder personer med bakgrunn fra Irak, Iran, Pakistan, Somalia, Tyrkia og Vietnam. Resultatene av prosjektet vil foreligge om få uker, men i dag publiserte SSB den norske delen av prosjektet.

Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom innvandringsmyndighetene i Danmark, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Malmö Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM) ved Malmö Universitet, koordinert av Miroslav Macura ved Universitet i Genève. Det er finansiert av Nordisk Ministerråd og av de deltakende institusjoner. 

Studien bygger på data fra befolkningsregistre og andre register, og er ett av de første forsøkene på å gjennomføre komparative analyser av de samme innvandrergruppene i tre ulike innvandringsland. De komparative analysene vil bli publisert av Malmö Universitet og Universitetet i Genève seinere i 2013. 

Det heter at prosjektet ser på de viktigste demografiske endringene som innvandrerne og deres barn gjennomgår (etterkommere eller 2.generasjon), sammen med tre aspekter ved integrering og inkludering i perioden 1998-2008: 

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

  • endring i demografisk atferd,
  • deltakelse i utdanningssystemet,
  • deltakelse på arbeidsmarkedet. 

I vekst 

Innvandrergruppene som rapporten (som kun foreligger på engelsk) tar for seg har vokst. Dette skyldes særlig ytterligere høy innvandring, men også på grunn av mange fødsler og mange nyankomne i fødedyktig alder. SSB påpeker at fruktbarheten avtar med økende botid. 

Pakistanere utgjør fortsatt den største gruppen (innvandrere og deres barn) fra Afrika, Asia og Latin-Amerika i Norge, men det siste tiåret har høy innvandringen fra Somalia og Irak ført til at det nå er flest innvandrere fra disse landene. Men siden de har så kort botid, har de fortsatt ikke rukket å få så mange barn og derfor er etterkommerne (2.generasjon) langt færre enn antallet med foreldre fra Pakistan. 

Gifter seg med sine egne 

Ekteskapsmønsteret viser seg å være det samme som før: Langt de fleste, både innvandrere og etterkommerne, finner partner med samme landbakgrunn som seg selv. 

Tabellen taler for seg selv (immigrants er innvandrer, 1.gen., og descendants er etterkommer, 2.gen. Faksimile fra rapporten):

SSB_130319_komprapp_ekteskap

Utdanning 

Hva gjelder deltakelsen i utdanning heter det at denne er vanligvis mye høyere for etterkommerne enn for innvandrerne selv. 

Det påpekes at etterkommerne har hatt sterkt økende deltakelse i utdanning på universitets- og høyskolenivå, og de med bakgrunn i Vietnam, men også de med bakgrunn i Iran og Pakistan, har høyere deltakelse enn gjennomsnittet i Norge i samme alder. Som vi ser av tabellen er det derimot stor forskjeller både mellom opprinnelse og kjønn:

SSB_130319_utdanning

Sliter med sysselsetting 

Sysselsettingen blant innvandrere, og særlig innvandrerkvinner, er langt lavere enn den er for dem uten innvandrerbakgrunn. 

Det pekes på at unge innvandrere, og særlig etterkommerne, har mye høyere sysselsetting enn eldre innvandrere. Men forskjellen i sysselsetting mellom kjønnene blant innvandrere er til dels svært stor. 

Videre er andelen som ikke er aktive verken i utdanning eller arbeid svært høy. 

SSB presenterer ingen tabell for sysselsetting, kun figurer over ulike grupper, samtlige i tidsserier (1998, 2003 og 2008), sistnevnte antakelig for å få frem at utviklingen synes å gå i riktig retning. Her eksemplifisert ved sysselsetting for henholdsvis innvandrerkvinner og –menn i alderen 25-54 år (PS: Total population/hele befolkningen inkluderer også innvandrerne og deres etterkommere).

SSB_130319_komprapp_sysselsettKV

 

SSB_130319_komprapp_sysselsettME Les rapporten: Norway’s population groups of developing countries’ origin