Politikk

Aftenposten slakter islambok – igjen

Det tegner seg et mønster i Aftenposten som kan oppsummeres slik: Aftenposten sørger for slakt av islamrealistiske bøker. Altså er det bare å løpe og kjøpe slakten. Denne gangen er det den ferske boka til Hallgrim Berg, ”Demokrati eller islamisme – Europa under islam?”, som behandles tvers gjennom usaklig og kunnskapsløst av forfatteren Aage Borchgrevink, godt plassert på venstresiden blant islamapologetene. Borchgrevink repeterer sitt politiske prosjekt. Forrige gang var det Aftenpostens egen mangeårige ansatte, Halvor Tjønn, som fikk gjennomgå.

Aftenposten vet godt hvor Aage Borchgrevink hører hjemme politisk. At han ikke er islamkyndig, kan man for så vidt ikke laste verken han eller Aftenposten for. Man kan selvsagt anmelde bøker både om dette og hint som man har sparsomme kunnskaper om.

Men, og det er et stort men, hvorfor legger Aftenposten opp til en slik slett behandling av bøker fra en anmelder som sjølv har plassert seg på i en islamofil og virkelighetsbenektende posisjon?

La meg først friske opp hukommelsen: Halvor Tjønns bok om Muhammed – slik samtiden så ham (Dreyer 2011), er et verk som kunne vært en doktorgrad. Det er godt mulig at Aftenposten fryktet en ”Jyllands-Posten-effekt”, og at verdenshistoriens mest sensitive person å omtale, derfor i all hast måtte slaktes i egen avis – i forebyggingens navn. Avisa fikk tilgang på boka 14 dager før andre medier, nettopp grunnet at det var deres egen utenriksjournalist og historiker Halvor Tjønn som hadde signert Muhammed-portettet.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Vi var mange som sperret opp øynene da anmeldelsen signert Borchgrevink stod på trykk. Her er et par smakebiter: Tittelen til Borchgrevink forteller at dette er et ”Klippet og limt Muhammed-portrett”, og videre at boken er ”en 500 sider lang Vi Menn-reportasje”. De to ”høydepunktene” fra anmeldelsen må sies å være disse:

”Visste vi ikke at han (Muhammed, min merknad) handlet på Guds ordre, ville man fort oppfatte ham som en manipulativ, hevngjerrig, pedofil tyv, med hang til massakre og drap på satirikere.”

Det er lov å trekke på smilebåndet…

Slik avrundes det hele; har Muhammeds liv noen aktualitet?

Spørsmålet er om ikke problemstillingen snart er datert. I omveltningen som foregår i Midtøsten er islamistene blitt stående igjen på perrongen. Går terrorismens time mot slutten? Det Tjønn kaller dagens terrorister er, forhåpentligvis, allerede gårsdagens menn.

Ja, ja, vi vet hvordan det har gått i Midtøsten, og vi vet hva det ene europeiske landets sikkerhetstjeneste etter det andre rapporterer om stigende trussel fra voldelige islamister.

Tjønns bok fikk en helt annen behandling i Dagbladet og VG: Arne Dvergsdal skrev om ”det sjokkerende møtet med Muhammed”, og  og at behovet for boken ”er hevet over enhver tvil”, mens VGs Olav Versto skrev denne ingressen: ”En ny, god og viktig bok formidler en fremstilling av islams grunnlegger som er egnet til å forferde moderne mennesker.”

Jeg tviler på at Aftenpostens redaksjon har glemt den fatale anmeldelsen til Borchgrevink. Han burde vært strøket fra anmelderlisten. Likevel sender Aftenposten Bergs bok til Borchgrevink, som dertil i mellomtiden bidro i boken Motgift (utgitt av Rødt sitt forlag Manifest og Flamme forlag), en bok som skulle ta et oppgjør med den ”farlige høyresiden” som hadde skapt ABB.

Ikke underlig at en fornøyd Borchgrevink sendte ut følgende Facbookmelding samme dag anmeldelsens han stod på trykk i Aftenposten, 27.februar: han har i dag spredd «motgift mot Hallgrim Berg», med tagger til Eivind Trædal, Shoaib Sultan, debattredaktør Erik Tornes i Aftenposten med flere.

Jeg har lest totredjedeler av Bergs nye bok. Han fillerister eliten som Borchgrevink er en del av, som Lars Gule, Thomas Hylland Eriksen, EU-patrioten Torbjørn Jagland, og Sindre Bangstad, som klart har ytret ønske om begrensninger av ytringsfriheten i kjølvannet av 22.juli, og han løfter frem boka til Bernt Torvild Oftestad, Etter Utøya (Valdisholm 2012),som er et ramsalt, veltenkt og poengtert oppgjør med den politiske utnyttelsen av tragedien, anført av den politiske venstresiden i samarbeid med MSM. Berg siterer denne aktuelle passasjen fra Etter Utøya knyttet til elitens ønske om meningssensur (overfor islam og multikulti):

”Men sjølv demokratiet kan bli totalitært og likvidere ’avvikere’. Det skjedde i Frankrike under revolusjonen mot slutten av 1700-tallet, da de radikale krefter (jakobinere) overtok makten. Det er når bevegelser og ideologier blir politisk enerådende og ’eneveldige’ i samfunnet, at utstøtelsen og forfølgelsen av ’avvikere’ for alvor kan begynne. Makt gir anledning og kraft.”

Dette er politikk, intet annet. Og derfor skal Berg regelrett dummes ut, som når han omtales som ”Den ektefødte sønn av den kjernesunne fjellbygda Ål”. Og videre denne: ”Europa er i fare. Elitene svikter. Hallgrim Berg kommer ned frå fjellet og tar saken.”

Jeg ville anta at det var langt mer aktuelt å fortelle at Berg faktisk har opplevd EU-system tett som politiker, og kan referere svært mye sentralt om hvordan den arabiske verden og OIC dytter sin ideologi, hjernevask og sensur inn i Europas utdannelsesinstitusjoner og EU-systemet. Her er ett av mange eksempler på hva EU har ”applied” fra OIC:

– fremme et positivt syn og balansert bilde av islams sanne verdier og prinsipp med alle tilgjengelig midler og via alle kanaler.

 

Bergs bok favner vidt om vår tids største ideologiske utfordring: islam/islamisme. Den er grundig og dyptpløyende, og den er overbevisende om hvilke problemer det europeiske kontinentet har laget for seg sjølv, med så uendelig bevisstløse politikere i tospann med byråkratene i Brüssel, ispedd en god dose Berg-humor. Mitt eneste ankepunkt er at teksten med hell kunne blitt møtt med noe barbering fra forlagets side. Men det er bedre med for mye enn for lite.

Høyres coming star, Torbjørn Røe Isaksen har omtalt boken her  Isaksens omtale er både positiv og negativ, sistnevnte kan tolkes som selvpålagt, da han ikkje bare skal overleve i det politiske livet, han skal antakelig inn i en eventuell ny regjering.

Demokrati eller islamisme – Europa under islam?, Genesis forlag, 333 s.

PS: Aftenposten har ikke lagt de nevnte anmeldelsene på nettet.